Norges minst utforskede fjell er det mest spektakulære

Fire geologer er tilbake fra Antarktis med 500 kilo stein i bagasjen. Målet er å avsløre hemmelighetene til kongerikets sørligste fjell.

Fjell

Det meste av Antarktis er dekket av is, men der fjellene stikker opp av isen er steinen fullstendig blottlagt. Dette gir geologene på ekspedisjon i Antarktis gode muligheter til å undersøke Norges minst utforskede fjell. Foto: Joachim Jacobs, Universitetet i Bergen

Fire forskere framfor et fjell

Fra venstre Joachim Jacobs (Universitetet i Bergen), Synnøve Elvevold (Norsk Polarinstitutt), Ane K. Engvik (Norges geologiske undersøkelse) og Per Inge Myhre (Norsk Polarinstitutt). Foto: Christina Pedersen, Norsk Polarinstitutt

Telt i Antarktis

Geologer har vært på ekspedisjon i Antarktis for å undersøke Norges minst utforskede fjell. Her ved foten av fjellet Hoggestabben hadde de teltleir Foto: Ane K. Engvik, Norges geologiske undersøkelse

Mann foran fjell

Lagdelte gneiser i Jutulsessen er gjennomsatt av lyse «ganger» som er dannet ved at magma har trengt inn i sprekker i berget og deretter størknet. Foto: Synnøve Elvevold, Norsk Polarinstitutt

Fjell

Hoggestabben til venstre har en karakteristisk flat topp mens Vedkosten består av pinakler og spisse tinderekker. Foto: Synnøve Elvevold, Norsk Polarinstitutt

Av: Synnøve Elvevold (Norsk Polarinstitutt),  Ane K. Engvik (Norges geologiske undersøkelse),  Per Inge Myhre (Norsk Polarinstitutt),  Joachim Jacobs (Universitetet i Bergen).

Fjellkjeden i Dronning Maud Land strekker seg langs kysten, ca. 200 km fra iskanten. Dette er Norges mest spektakulære og minst utforskede fjell. Fjellene som stikker opp av isen, gir oss informasjon om den geologiske oppbygningen av det antarktiske kontinentet.

De nakne, steile fjellsidene mangler vegetasjon, og fjellet er slipt av isen de omgis av. Dette gir oss geologer en unik mulighet til å lese fjellets geologiske historie gjennom å kartlegge strukturer og ulike bergartstyper.

Et geologisk kart viser ikke bare utbredelsen av bergarter, men inneholder også informasjon om alder, rekkefølge for dannelsen av bergarter og av ulike geologiske hendelser som deformasjon, inntrengning av bergartssmelte (magma), erosjon og lignende.

Fra smelte til stein

Tidligere ekspedisjoner har vist oss at den flere hundre kilometer lange fjellkjeden hovedsakelig består av bergarter med en historie 1200 millioner år tilbake i tid. For 500–600 millioner år siden ble de samme bergartene kraftig omvandlet dypt nede i jordskorpen.

Under glødende forhold, med temperaturer på hele 700–800 °C, nådde bergartene smeltepunktet og begynte å svette ut kvarts- og feltspatrik.

Smeltet berg kalles magma, og når magma avkjøles og størkner, dannes magmatiske bergarter. De yngre delene av berggrunnen i området består av magmatiske bergarter.

Her finnes granitt, som er den best kjente bergarten av alle, men også bergartene med klingende, men ukjente navn som charnokitt, monzonitt, syenitt og gabbro.

Steile vegger

I feltleiren er vi omgitt av majestetiske fjell og taggete tinderekker. Mellom fjellmassivene strømmer breen ned fra sørpolsplatået som elver og fosser av is.

Det er et landskap så mektig at det tar pusten fra deg. Noen fjellrygger ligner haitenner med sine spisse tagger og pinakler, mens andre fjell har flate topper og stupbratte fjellvegger.

Formen på fjellene er bestemt av berggrunnens sammensetning og oppbygning. Harde bergarter kan gi opphav til fjell med steile vegger. Den 2500 meter høye Hoggestabben er ett av disse fjellene.

Fjellet består av monzonitt som er mer motstandsdyktig mot erosjon enn nabofjellet, Vedkosten, som består av charnokitt. «Charnokitt-fjell» har en karakteristisk mørk, rødbrun farge og danner ofte spisse tindenåler.

Morfin og solkrem i soveposen

Å være på feltarbeid i Dronning Maud Land er ikke så kaldt som kanskje mange tror. Fra november til februar er det sommer, og på en vindstille sommerdag med solskinn og ekstrem tørr luft merker man ikke så mye til kuldegradene.

Men så snart solen forsvinner bak fjellene om kvelden, kryper gradestokken nedover. Det meste fryser: maten, tannkremen og solkremen.

Det er kritisk å holde akuttmedisiner, som for eksempel morfin, flytende. Og om natten er soveposen eneste stedet med temperaturer over frysepunktet. 

Hvorfor gjøre feltarbeid i Antarktis?

Vi er i Antarktis for å lage geologiske kart over de norske fjellområdene. Geologisk kartlegging, i likhet med topografisk kartlegging, er en nasjonal oppgave, og i Antarktis-sammenheng kan det betraktes som en måte å vise fortsatt interesse i kravområdet.

Ved siden av å lage kart er det viktig å bidra med ny geologisk forskning som gir oss mer kunnskap om naturgrunnlaget i Dronning Maud Land. Flere hundre kilo steinprøver ble samlet inn under ekspedisjonen.

Stein inneholder ledetråder i form av mineraler, teksturer og kjemisk sammensetning, og i laboratoriet skal vi arbeide videre med ulike analyser.

Gjennom analysene håper vi å bestemme hvor gamle bergartene er, hvordan de ble dannet og hvordan de kom opp til overflaten.