Tøft år for ærfuglene og hvitkinngjessene i Kongsfjorden

..

Tiden før eggene klekkes og fugleungene kan geleides til vannet er ekstra sårbar for hvitkinngås og ærfuglene. Stormåsen, tjuvjo og isbjørn utgjør en fare for bestanden. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

..

I de senere årene har man sett at isbjørn i større og større grad kommer vandrende fra området Woodfjorden og Liefdefjorden sørover langs vestkysten, via hekkeholmene i Kongsfjorden, og videre sørover eller sørvest ut til Prins Karls Forland.  Foto: Sveinn Are Hanssen / Norsk institutt for naturforskning

..

Fortsetter utviklingen med at isbjørner besøker holmene under hekkeperioden, vil dette kunne ha stor innvirkning på bestanden av ærfugler i Kongsfjorden, skriver kronikkforfatterne. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Av: Geir Wing Gabrielsen (1), Sveinn Are Hanssen (2), Børge Moe (2), Jon Aars (1) og Kjell Tore Hansen (3) 1) Norsk Polarinstitutt 2) Norsk Institutt for naturforskning 3) Miljødirektoratet

Ærfuglene og hvitkinn-gjessene som har sine reir på holmene i Kongsfjorden, har sommeren 2018 hatt et særdeles tøft år. Ikke siden overvåkingen av ærfuglbestanden startet tidlig på 80- tallet har det vært registrert så få hekkende ærfuglhunner i Kongsfjorden. Dette skyldes i hovedsak tap av reir og egg ved at ulike isbjørner har besøkt Kongsfjorden sommeren 2018. Flere bamser og binner med en eller to unger har siden av starten av juni med jevne mellomrom besøkt holmene i fjorden. Sammen med polarmåkene, som i flokker følger bjørnene gjennom koloniene, har de forsynt seg grovt av eggene til ærfugl og hvitkinngås. Resultatet nå er at det observeres svært få ærfuglhunner med unger i fjorden og at det er få par av hvitkinngjess med unger i Ny-Ålesund området.

Når tellingene ble gjennomført i midten av juni 2018 var det ca. 1300 reir av ærfugl og ca. 400 reir av hvitkinngås i Kongsfjorden. Dette er under halvparten av det en normalt registrerer (2300-3000 hekkende par av ærfugl og 700-800 par av hvitkinngjess). Når en også vet at holmene har hatt besøk av isbjørn etter at tellingene ble gjennomført så er det grunn til å tro at forholdsmessig få ærfugler og hvikinngjess har fått unger på vannet i 2018.

Mange ærfuglreir går tapt

Fra tidligere registreringer av bestanden av hekkende ærfugler i Kongsfjorden har vi sett at det har vært en nedadgående tendens. Fra godt over 3500 hekkende ærfugler på holmene i 2012 så var bestanden på ca. 1900 hekkende i 2016. Hva dette skyldes er man ikke sikker på, men forhold som følge av klimaendringer i vinterområdet (ved Island og i Nord-Norge) er trolig en viktig faktor for nedgangen i hekkebestanden i Kongsfjorden. Studiene som er gjennomført i Kongsfjorden viser at polarmåke og tyvjo er de fugleartene som spiser eggene til ærfuglene. Nå når isbjørnene har gjort sitt inntog på holmene så skaper dette en ny faktor som på sikt kan ha store konsekvenser for ærfuglbestanden i området. I et normalår kan polarmåkene typisk spise 5-10 % av eggene som ærfugl og hvitkinngås legge hver hekkesesong. Når en isbjørn besøker en holme kan den spise mellom 30-40 egg i hvert måltid. Om den oppholder seg på en holme over flere dager, så kan dette derfor medføre et stort tap av egg. Ungene til isbjørnen skaper også et problem ved at de som unger flest springer rundt og skremmer opp rugende ærfugler og hvitkinngjess som gjør at flokker av polarmåker kan forsyne seg med egg. Disse måkene som er i flokker på 10-30 individer kan raskt spise et stort antall med egg. Det er grunn til å anta at ca. 5000-8000 egg er gått tapt for ærfugl og hvitkinngjess sommeren 2018.

Tallene fra årets registering i Kongsfjorden viste at det var ca. samme antall ærfugl og hvitkinngjess som gikk til hekking i år som i fjor (ca. 2500 ærfugl og 730 hvitkinngjess). Spørsmålet en stiller seg er om dette tapet av årets produksjon vil ha store konsekvenser for bestanden av ærfugler? Et år eller to med tap av årets produksjon vil ikke påvirke bestanden nevneverdig, men fortsetter utviklingen med at isbjørner besøker holmene under hekkeperioden, vil dette kunne ha stor innvirkning på bestanden av ærfugler i Kongsfjorden. Det blir derfor viktig å videreføre overvåkingen av ærfugler i fjorden i årene som kommer for å kunne dokumentere effekten av økt besøk av isbjørn til området.

Isbjørn er lærevillig

Endringer i is-situasjonen rundt Svalbard de senere år har medført nye utfordringer for isbjørn for å finne seg mat. I de senere årene har man sett at isbjørn i større og større grad kommer vandrende fra området Woodfjorden og Liefdefjorden sørover langs vestkysten, via hekkeholmene i Kongsfjorden, og videre sørover eller sørvest ut til Prins Karls Forland. I 2018 har det vært mange bjørner som har tatt denne ruta.

Det vil i årene som kommer være interessant å studere hvor raskt isbjørnen klarer å tilpasse seg en endret situasjon som følge av mindre is nord på Svalbard. Vi kan med sikkerhet si at en binne, som normalt oppholder seg i Woodfjord-området, flere somre har besøkt Kongsfjorden med sine unger (binna har hatt satellitt-telemetrisendere på flere år). Disse ungene har nok lært seg at det finnes mye mat på holmene i Kongsfjorden og vil nok være gjester i fjorden i årene som kommer om det blir vanskelig å finne mat nord på Svalbard. Data viser at isbjørn på Svalbard ofte foretar de samme vandringene år etter år, og at unger i stor grad tar etter mødrene. Videre har man sett at flere bjørn oppholder seg på land på vest-Spitsbergen enn for en del år tilbake. Trolig rekoloniseres disse områdene sakte men sikkert etter at bjørn her ble skutt ut før fredningen (1973), og siden det i tillegg blir sjeldnere is i områdene på sommeren hvor bjørnene kan jakte sel, kan man nok forvente mye bjørn på land i fuglekolonier i kommende år. At isbjørn bruker mer til ved fuglekolonier nå enn før er også dokumentert gjennom data fra binner med GPS-halsbånd.

---

Denne kronikken er også publisert i Svalbardposten