En ny epoke for norsk forskning i Sørishavet

Den nye isbryteren «Kronprins Haakon» kan tygge seg gjennom metertykk is i over tre knop. Nå baner tidenes mest avanserte norske forskningsfartøy vei for etterlengtet kunnskap fra Sørishavet.

..

FF "Kronprins Haakon" på tokt i Framstredet tidligere i høst. I desember setter forskningsfartøyet kursen mot Sørishavet. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

..

Hovedfokuset på toktet til Sørishavet er krill (bildet) og fuglene og dyrene som er avhengig av det lille krepsdyret. Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

Av direktør Sissel Rogne, Havforskningsinstituttet og direktør Ole Arve Misund, Norsk Polarinstitutt

I desember setter forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» kursen mot Sørishavet. Med isbryterkapasitet og topp moderne teknologisk utrustning kan norske forskningsmiljø bidra med betydelig styrke og kompetanse til den internasjonale forskningen rundt Antarktis. Skipet blir værende i sørlige farvann hele kommende vinter. Når det vender nordover igjen i midten av april, er to lange tokt gjennomført og mange kunnskapshull tettet.

På første tokt måler vi krillen

Hovedfokuset på det første toktet er krill og fuglene og dyrene som er avhengig av det lille krepsdyret. «Kronprins Haakon» blir flaggskip for den omfattende kartleggingen, der også forskningsfartøy fra Storbritannia, Kina, Sør-Korea og Ukraina deltar. Forskere fra Norge bemanner ikke bare «Kronprins Haakon», men også et større chilensk fiskefartøy som fungerer som forskningsskip. Sistnevnte er stilt til rådighet av rederiene fra Norge, Chile, Kina, og Sør-Korea som høster krill i Antarktis.  Aker Biomarine yter et ekstra bidrag rundt Sør-Orknøyene.

Fugler og dyr som lever av krill

Hele området som er aktuelt for krillfiske (og mer til) skal dekkes på noen få uker. I tillegg skal det foregå særskilte undersøkelser i farvannet ved Antarktishalvøya. Her beiter en mengde fugl og dyr på krill. Samtidig er dette området viktig for krillfisket. Forskerne skal satellittmerke pingviner og sel for å kartlegge deres beiteområde. Samtidig skal «Kronprins Haakon» utføre økosystemstudier og detaljert kartlegging av krill i de samme områdene. Høstingen av krill er beregnet til beskjedne 0,3 prosent av den beregnede krillbestanden. Det er likevel nødvendig å undersøke effektene av høstingen i de viktigste beiteområdene for de krillavhengige fuglene og dyrene. I hekkeperioden har fuglene liten mulighet til å bruke alternative beiteområder, og det betyr at avstanden mellom beiteområde og hekkekoloniene er avgjørende.

Kunnskap for fiskeri og vern

Norske rederier står for rundt 60 prosent av de årlige fangstene av krill fra Antarktis. Dette tilsier at norsk forskningsinnsats bør være betydelig. Hele krillundersøkelsen utføres derfor etter norsk initiativ. Innsatsen er koordinert av en arbeidsgruppene i CCAMLR, den overnasjonale kommisjonen for forvaltning av levende marine ressurser i Antarktis.  Kartleggingen og detaljundersøkelsene ved Antarktishalvøya er relevant for CCAMLRs vurderinger både av framtidig høstingsstrategi i krillfiskeriene og for utviklingen av verneområder ved Antarktishalvøya.

Verneområde ved Dronning Maud Land

I CCAMLRs vitenskapskomité diskuteres også et verneforslag for Weddelhavet. Planområdet strekker seg østover langs kysten av Dronning Maud Land, inkludert havområdene utenfor. Vitenskapskomitéens rolle er å forberede saker for kommisjonen som kun vedtar tiltak når det er oppnådd full enighet mellom de 25 medlemslandene. Derfor er prosessen i vitenskapskomitéen grundig og langvarig.

Mangler data utenfor Dronning Maud Land

I forslaget om marint verneområde i Weddelhavet er det Tyskland og EU som har ledet an. Dette er ikke tilfeldig, for tyskerne har flere tiår med forskning i Weddelhavet bak seg, bl.a. fra årlige tokt med isbryteren «Polarstern» i tillegg til aktivitet fra en permanent forskningsstasjon.  Norske forskere har hatt omfattende og konstruktive diskusjoner med kolleger fra Tyskland og EU både i og utenfor formelle fora. Det er sparsomt med marine forskningsdata utenfor Dronning Maud Land sammenlignet med Weddelhavet. Denne forskjellen skaper problemer dersom det benyttes samme analytiske fremgangsmåte for de to områdene når verneforslaget skal utarbeides. Diskusjonene om hvordan dette best kan håndteres har vært utfordrende. Norske forskere har derfor kommentert til vitenskapskomitéen og norske myndigheter at verneforslaget bør skille mellom selve Weddelhavet og områdene lenger øst langs Dronning Maud Land.

Tokt nummer to skal skaffe data

Behovet for mer og bedre kunnskap om havområdene utenfor Dronning Maud Land er den viktigste motivasjonen for tokt nummer to, hvor «Kronprins Haakon» skal gjøre omfattende økosystemstudier til havs, langs kontinentalsokkelen og ved iskanten. Oseanografi, isforhold, planteplankton, krill og annet dyreplankton, fisk, bunndyrssamfunn, sjøfugl og pattedyr skal undersøkes. For bunndyrsundersøkelsen, som skal foregå helt til 2000 meters dyp benyttes den fjernstyrte undervannsfarkosten «Ægir».

Kunnskapen fra de to toktene skal ikke bare brukes i CCAMLRs vitenskapelige arbeid og rådgivning, men vil også bidra til betydelig vitenskapelig produksjon av mer generell karakter. På denne måten blir «Kronprins Haakons» første tokt til Sørishavet startskuddet for en etterlengtet ny epoke med økt norsk forskningsinnsats i Sørishavet.

--

Denne kronikken ble først publiset i Nordnorsk Debatt