Gratulerer med de første tjuefem år, kjære nevø!

I mer enn nitti år har Norsk Polarinstitutt (NP) vært på Svalbard. De første tjue årene som Norges Ishavs- og Svalbardundersøkelser, og fra 1948 med nåværende navn. Da Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) ble opprettet i 1993 fikk vi endelig en nevø med fast tilhold i Longyearbyen.

..

Forskningsparken på Svalbard hvor UNIS holder til, for anledningen i vinterdrakt. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

..

Direktør Ole Arve Misund. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Av Ole Arve Misund, direktør Norsk Polarinstitutt (direktør UNIS 2012 – 2016)

Riktignok er vi litt forskjellige og har ulike roller og oppgaver. UNIS driver forskningsbasert undervisning på universitetsnivå med utgangspunkt i Svalbards særegne natur og er et statseid aksjeselskap under Kunnskapsdepartementet. NP er et direktorat under Klima- og miljødepartementet, og er den sentrale statsinstitusjonen for forvaltingsrettet forskning, miljøovervåking, topografisk og geologisk kartlegging i Arktis og Antarktis.  Kunnskapene som fremskaffes av egen og andres forskning brukes i faglig og strategisk rådgivning for departementer, Miljødirektoratet og Sysselmannen i polare spørsmål.  I tillegg utøver NP forvaltningsmyndighet innen miljøområdet i Antarktis og på Bouvetøya og vi drifter og forvalter nasjonal forskningsinfrastruktur både i Arktis og Antarktis. Vi skal gjennom vårt arbeid bidra til å oppnå de klima- og miljøpolitiske målene som årlig blir presentert i Statsbudsjettet.

Sammen fyller UNIS, NP og andre Svalbard Forskningspark i den grad at et nytt byggetrinn snart er påkrevd. UNIS har hatt så betydelig utvikling gjennom de siste 25 årene at det nå gis undervisning til nærmere 800 studenter fra nærmest hele verden - hvert år. Om lag halvparten av studentene er norske. Staben utgjør 120 årsverk der de fleste har bosted i Longyearbyen. Studenter og ansatte utgjør dermed en femtedel av Longyearbyen. Når gruveindustrien nå bygges ned, er UNIS i ferd med å bli en av hjørnesteinene i byen.

For Norsk Polarinstitutt betyr UNIS mye. Vi har et sømløst samarbeid om logistikktjenester for forskning på Svalbard. Vi har kontoret i forskjellige fløyer i Forskningsparken, men deler logistikkavdelingen, møterom og kantine. Mangler vi noe, eller har vanskeligheter med å levere slik vi skal, er det som regel hjelp å få fra UNIS. Og er det noe vi kan hjelpe med når det blir veldig travelt for UNIS, stiller vi opp til gjengjeld. Såpass nært er samarbeidet at da ledelsen i vår kommunikasjonsavdeling fikk lengre sykdomsfravær i fjor høst, fikk vi låne informasjonsleder Eva Therese Jenssen i åtte måneder. Hun kjente Polarinstituttet såpass godt at hun gikk rett inn i ledergruppen og ledet kommunikasjonsavdelingen på en flott måte. Til gjengjeld disponerer UNIS et av våre kontoret i Framsenteret her i Tromsø de neste tre årene.

I det lange løp er det er nok som utdanningsinstitusjon at UNIS vil bety mest for Norsk Polarinstitutt. Flere av våre medarbeidere har sine master- og doktorgrader fra UNIS, og mange av våre medarbeidere underviser og veileder studenter ved UNIS. Dette er egentlig nokså naturlig gitt at fagfeltene vi arbeider med er ganske overlappende innen biologi, geofysikk og geologi i Arktis.

Som mellom slektninger flest har det vært noen feider underveis. Om verneområder, om klimaendringer og menneskenes påvirkning, om hvem som skulle lede SIOS. Nå er det samarbeid som preger dialogen, i store prosjekter som Arven etter Nansen, og i realiseringen av SIOS, osv. Et utviklingstrekk som understreker samarbeidet er at NPs forskningsdirektør Nalan Koc nå er oppnevnt som vara til UNIS sitt styre.

Sammen er vi de største forskingsaktørene på Svalbard. Og her har vi en betydelig felles oppgave i årene som kommer. Evalueringen av norsk polarforskning, som kom i fjor, viser at norsk polarforskning generelt hevder seg bra. Vi er nr. 3 i forskningsvolum i Arktis, og siteres over gjennomsnittet. Kvaliteten generelt er bra. Forskningen som foregår isolert på Svalbard siteres noe mindre enn gjennomsnittet, og dette tolkes som at den ikke synes like relevant og av samme kvalitet som polarforskningen generelt. Det må vi sammen bidra til å endre på i årene som kommer gjennom gode relevante prosjekter som resultere i resultater som får gjennomslag i gode journaler.

Det viktigste er likevel at vi gjennom samarbeidet utdanner mennesker som kan være med å ta ansvar for samfunnsutviklingen i Arktis i årene som kommer. Det være seg i privat næringsliv eller offentlig tjenesteyting som undervisning, forskning og rådgivning. Ikke minst trenger vi kompetente mennesker som evner å omsette kunnskapene til handling og utvikling.

Personlig må jeg få takke for fire gode år på UNIS der en dedikert stab lærte meg om arktiske forhold og hjalp til med utfordrende oppgaver. Flere ganger fikk jeg god hjelp av NPs medarbeidere også, og uten grunnlaget som årene i Longyearbyen ga meg, hadde det ikke vært aktuelt å ta over ledelsen av Norsk Polarinstitutt.

Gratulerer med de første tjuefem årene, UNIS. Vi ser fram til nært og godt videre samarbeid!

--

Denne kronikken står på trykk i dagens Svalbardposten.