Troll i ord - ord om Troll

I 2005 åpnet den nye helårsstasjonen til NP i Antarktis. H.M. Dronning Sonja, miljøvernministeren og representanter fra regjeringen deltok på åpningen.

Troll airfield

Troll i ord

Under sitt besøk til forskningsstasjonen Troll i 2003 fikk daværende miljøvernminister Børge Brende vite at Norge var det eneste landet med territorialkrav i Antarktis som ikke hadde helårig aktivitet på kontinentet. Internt i Norsk Polarinstitutt hadde det lenge vært et ønske om helårsdrift i Antarktis, og gleden var stor når Miljøverndepartementet på Norsk Polarinstitutts 75-årsjubileum bevilget midler til å oppgradere Troll til helårsstasjon. Denne oppgraderingen har gitt Norge større troverdighet som kravhaverland i Dronning Maud Land samt større tyngde og mulighet til å fungere som en pådriver i samarbeidet med andre nasjoner om Antarktis-traktatsamarbeidet og bevaringen av de enorme uberørte villmarksområdene i Antarktis for fremtidige generasjoner. Opprettelse av en helårsstasjon i Antarktis er og en fin markering av Norge som selvstendig polarnasjon i jubileumsåret 2005, hundre år etter oppløsningen av unionen med Sverige.

Ord om Troll

Med koordinatene 72° 01´ S, 2° 32´ Ø er forskningsstasjonen Troll plassert på barmark i nunatakområdet Jutulsessen, fullstendig omringet av den mektige antarktiske iskappen 1270 m.o.h. Dette er i motsetning til de fleste andre forskningsstasjonene i Antarktis, som oftest er plassert på snø.

Opprinnelig ble Trollstasjonen satt opp av den norske Antarktis-ekspedisjonen av 1989/90, og var med sine 100 m2 og lette konstruksjon i Antarktis-sammenheng som et lite sommersted å regne. Dette gjorde at forskere bare kunne oppholde seg i området i sydsommeren fra november til februar. En annen utfordring med å drive forskning fra Troll har vært transport av folk og utstyr inn til forskningsstasjonen. Opp til 2005 har all transport foregått først med båt fra Sør-Afrika til iskanten i Antarktis og deretter har folk og utstyr blitt fraktet med beltevogner gjennom en strabasiøs og tidkrevende rute 235/280 km innover isen, over bresprekker opp en stigning på totalt nesten 1300 meter før man endelig kommer frem til forskningsstasjonen Troll.

Oppgraderingen

Hovedarbeidet med oppføringen av den nye stasjonen ble avsluttet februar 2005 etter et par hektiske byggemåneder. Den ferdige stasjonen er et resultat av en grundig og godt planlagt byggeoperasjon under krevende forhold. Arbeidet er gjennomført av Statsbygg og ved åpningen i februar var stasjonen såpass klar at man kunne satse på å gjennomføre den første overvintringen i den antarktiske vinteren 2005.

Stasjonen er satt sammen av modulbyggesett som ble sendt med båt fra Cape Town til iskanten. Totalt 35 standardcontainere og 115 tonn stålfundament, til sammen 350 tonn som ble trukket med beltevogner over bresprekker og is inn til stasjonen. Stasjonen skal nå kunne tåle temperaturer ned til -60°C og vindhastigheter opp til 60 meter i sekundet.

Det nye hovedbygget er på omtrent 300m2, og dette arealet kommer i tillegg til den gamle stasjonens 100m2, som nå fungerer som lager og lokale for sommerovernatting. Det nye hovedbygget har åtte soverom, trimrom, badstue, et stort kjøkken, kommunikasjonssentral og kontorplasser til rådighet for overvintrerne. Videre er det satt opp flere separate bygninger som huser laboratorium, proviantlagre, aggregatanlegg og garasje, i tillegg til ei sikringsbu med rom for åtte personer som er oppført i trygg avstand til hovedbasen i tilfelle brann eller andre uhell.

12 februar 2005 ble den oppgraderte forskningsstasjonen Troll offisielt åpnet av Dronning Sonja. Hun ankom med Herkules-fly fra Sør-Afrika som ble det første store flyet til å benytte Troll Airfield som daværende miljøvernminister Knut Are Hareide åpnet rett etter ankomsten. Tilstede under åpningen av stasjonen var omtrent 60 personer, blant annet daværende direktør i Norsk Polarinstitutt Olav Orheim, nåværende direktør Jan-Gunnar Winther, representanter for den sørafrikanske regjeringen, Stortinget og Utenriksdepartementet, samt den svenske miljøvernministeren Lena Sommerstad.

I februar 2005 begav de 24 som hadde satt sammen stasjonen seg hjemover og overlot avslutning av byggearbeidet til de syv som kom for å overvintre i den antarktiske vinteren 2005.

Troll Airfield

For å lette tilgjengeligheten til forskningsstasjonen anla Norsk Polarinstitutt samtidig med utvidelsen av selve bygningsmassen en 3000 meter lang flystripe. Flystripen, som ligger på blåisen et par kilometer fra forskningsstasjonen Troll, har fått navnet Troll Airfield. For å få en jevn flystripe måtte sprekker fylles med vann, sandlommer fjernes, ujevnheter og snø skrapes bort. Banen må regelmessig vedlikeholdes med isskraper og snøfresere, men den dominerende vindretningen fra øst hjelper til med å holde banen snøfritt det meste av året.

Flystripen er sertifisert for flytrafikk av norske myndigheter, og vil være i drift i den antarktiske sommersesongen mellom oktober til februar. Personell fra forskningsstasjonen ivaretar sikkerhet og drift av rullebanen. Rullebanen er en del av Dronning Maud Land Air Network Project, som er et samarbeidsprosjekt mellom elleve nasjoner med aktivitet i Dronning Maud Land. Rullebanen er forbeholdt vitenskaplig aktivitet og vil ikke kunne benyttes av kommersielle operatører. Ferdigstillingen av Troll Airfield betyr at man nå kan frakte folk og utstyr til og fra forskningsstasjonen raskere, rimeligere og med mindre risiko. Det ble i 2005 foretatt x antall landinger fra flystripen.

En foregangsstasjon

For å opprettholde verdien av Antarktis som referanseområde og indikator for planetens miljøtilstand er det viktig å sørge for at aktiviteten i området påvirker miljøet i minst mulig grad. Den opprinnelige forskningsstasjonen Troll ble bygd før Antarktis-traktatens miljøprotokoll av 1991, men fokus på miljø har nå blitt integrert i all aktivitet. Dette fokuset har blitt styrket og mer formalisert ved utvidelsen til helårsdrift. Et av miljøtiltakene er å begrense arealbruken, slik at utviklingen av stasjonen skjer innenfor et begrenset område. Et annet miljøtiltak er å begrense energiforbruket, blant annet slik at overskuddsvarme ikke slippes ut i miljøet, men benyttes til å smelte snø og is til drikkevann og sentralvarmesystemet. Videre er selve stasjonsmodulene energieffektivt konstruert. Avfallsbegrensning er et annet miljøtiltak, og gjennomføres ved innkjøpsplanlegging og gjenbruk. Avfallet sorteres og komprimeres før det fraktes ut av Antarktis. Drivstoff oppbevares og behandles på en slik måte at mulighetene for selv de minste veskesøl er minimalisert, men uansett har man utstyr og beredskapsplaner for å håndtere eventuelle utslipp skulle de allikevel skje. I tillegg til alle disse forhåndsreglene gjennomfører Norsk Polarinstitutt et grundig overvåkning og registreringsarbeid for å følge opp målsettingen om at forskningsstasjonen Troll skal være en miljømessig foregangsstasjon i Antarktis.

Nye muligheter

Oppgradering av forskningsstasjonen Troll til helårsbase og opprettelsen av Troll Airfield har gjort Antarktis tilgjengelig på en helt annen måte enn før for norske forskere og deres internasjonale samarbeidspartnere. Forskerne kan oppholde seg i område lenger og trekke flere forskningsdager ut av den tiden en ekspedisjon er i felt. Utvidelsene som har blitt gjennomført på Troll i 2005 vil muliggjøre en sterkere deltakelse i flere internasjonale overvåkningsprogram og det vil gi Norge mulighet til økt oppsyn med den sterkt økende turisme, noe som er nødvendig for å kunne myndighetsutøvelse i forbindelse med økt turisme i Dronning Maud Land. Norsk Polarinstitutt og våre norske og internasjonale samarbeidspartnere som NILU, NINA og Norsk Romsenter økte muligheter for forskningsinnsats innen klimaforskning, glasiologi, studier av drivhusgasser, luftkvalitet, miljøgifter, UV stråling, meteorologi og ornitologi.

Norge vil få en mye sterkere tilstedeværelse i Antarktis og med dette styrkes mulighetene for forskning, miljøovervåkning og oppsyn med den økende turismen i Dronning Maud Land. I en større sammenheng vil samspillet av disse faktorene gi Norge som nasjon økt troverdighet i det politiske arbeidet med Antarktis-traktaten og i forvaltningen av miljøet i Dronning Maud Land spesielt og Antarktis generelt.