Dammer kan forklare smelting
I sin ferske doktorgradsavhandling har Pedersen arbeidet med å forbedre klimamodellene. Sammen med forskere fra tyske Max Planck Institutt og SINTEF i Stavanger, har hun sett på hvordan smeltedammer på overflaten bidrar til økt smelting av havis.
Tynn is
Den hvite kappen over Nordpolen har aldri hatt mindre utbredelse enn i september 2007. Fjoråret ble året med den nest laveste utbredelsen av havis, og islaget er nå tynnere enn tidligere registrert. Den tykkere flerårsisen er i store områder erstattet av tynnere førsteårsis.
Iskappen over Polhavet spiller en viktig rolle for det globale klimaet, ved at store snødekte områder reflekterer solstrålingen. Til tross for kunnskap om at temperaturøkningen i Arktis de siste 100 årene har vært dobbelt så stor som det globale gjennomsnittet, er tegnene på den rekordraske nedsmelting alarmerende. Dette fordi avsmeltningen går langt raskere enn forskerne spådde bare for tre-fire år siden.
I utakt
Klimamodellene er i utakt med det som faktisk skjer. Ingen av de modellene som FNs klimapanel så sent som i 2007 benyttet i sin fjerde hovedrapport, forutså det som skulle skje med sommerisen de to neste årene.
Mindre refleksjon
Når islaget dekkes av vann endres nemlig isens evne til å reflektere solstrålingen. Den såkalte havisalbedoen som er et uttrykk for hvor mye av solstrålingen som reflekteres – går ned.
- Smeltedammene absorberer to til tre ganger mer solenergi enn bar tykk havis. Fra tidligere studier vet vi at smeltedammene dekker 5-80% av havisoverflaten avhengig av ruheten på isen, snødekke, istype, tid og sted. I våre modellsimuleringer ser vi at smeltedammene i Arktis dannes i mai og eksisterer ut september, sier Christina A. Pedersen.
Forbedrer klimamodell
I en artikkel i det velrenommerte tidsskriftet «Journal of Geophysical Research» beskriver Pedersen og kollegene hvordan en av de større klimamodellene bedre kan ta hensyn til hvordan smeltedammene påvirker den totale isreduksjonen. I modellen ble det tidligere tatt hensyn til havisalbedoen, men bare ut fra temperaturen.
– Vi har nå introdusert en ny, fysisk beskrivelse av havisalbedoen som inneholder fire komponenter: snødekt havis, bar havis, smeltedammer og åpent vann. Hver av disse komponentene har sin egen beskrivelse av de viktigste fysiske prosessene for akkurat denne typen, og i tillegg en separat beskrivelse for andelen av hver type, sier Pedersen.
Flere dammer
Hennes forskning antyder at smeltedammene vil få større betydning for den totale issmeltingen i Arktis. Når den tykke flerårsisen er redusert og en større del av havisen består av førsteårsis, blir det nemlig flere smeltedammer, pga at førsteårsisen er «jevnere» enn flerårsisen.
– Vi ser at smeltedammene dekker større områder på førsteårsisen. I juli dekket i snitt smeltedammer ca 77 prosent av isen, mens utbredelsen på flerårsisen var ca 20 prosent, sier Christina A. Pedersen.