Følg svalbardrypenes hemmelige liv
Via nettsiden Svalbard rock ptarmigan kan du følge svalbardrypenes vandringsmønstre gjennom høsten og vinteren.
Forsker Eva Fuglei fra Norsk Polarinstitutt og PhD-stipendiat Åshild Ø. Pedersen fra Universitetet i Tromsø har forsket på svalbardrypenes vandringer. Her skriver de om årets feltarbeid:
Første uken i mai fanget og utstyrte vi 8 svalbardryper med satellittsendere som vi håper skal fortelle oss hvilken vei de flyr til høsten og hvor de er gjennom mørketida. Det er fortsatt en stund til polarmørket omfavner Svalbard og foreløpig holder de seg i territoriene sine som forventet.
Skifter leveområde
Svalbardrypa er en underart av fjellrype, som vi har på fastlandet, og den finnes ingen andre steder i Norge enn på Svalbard. Dette er derfor en art som Norge har et spesielt forvaltningsansvar for. Den lever hele året på Svalbard og er således ingen trekkfugl. Det er kjent at svalbardrypene skifter leveområde fra sommer til vinter. Steggene returnerer til hekkeområdene fra midten av mars, og de bruker gjerne de samme områdene år etter år. Hønene ankommer i blandingsflokker litt senere og de returnerer også til de samme hekkeområdene. I september-oktober forlater både stegger og høner disse områdene. Merke- og gjenfangststudier fra Ny-Ålesund viser at så godt som ingen av fuglene som overvintret i et område hadde hekket der samme sommer. Det store spørsmålet er altså: Hvor tilbringer de vinteren?
Lite snø og rik vegetasjon
Det finnes svært begrenset kunnskap om rypenes trekkruter og vinterområder, men det antas at de søker til områder med lite snø og rik vegetasjon som f.eks. under fuglefjell. I fangstdagbøkene til fangstmenn fra ulike steder på Svalbard kan man lese om rypeflokker som dukker opp i løpet av vinteren for så å forsvinne igjen. Studier av fjellryper på Island, som er en annen underart av fjellrype, gir grunn til å tro at fjellryper fra Grønland kan trekke til Island. Dette er en indikasjon på at svalbardryper, til tross for at de har en kropp som tilsynelatende ikke er bygget for lange flyvninger, kan være i stand til å fly over store avstander. Det finnes også en rekke anekdotiske observasjoner av svalbardrype med flygeadferd som kan tyde på at de har sesongmessige trekk over store områder. Videre er det fortellinger om fiskefartøy som har opplevd å få flokker med ryper deisende ned på dekk i mørketiden. Foreløpig blir dette bare spekulasjoner rundt hvor svalbardrypene har tatt veien når Polarnatten senker seg.
Satellittsendere gir svar
Den mest effektive metoden for å innhente pålitelige data om hvor rypene på Svalbard trekker om høsten, deres bevegelsesmønster (senhøstes og om vinteren) og hvor de oppholder seg gjennom vinteren, er å benytte satellitt-telemetri. Vi har tatt i bruk tilsvarende satellittsendere som er blitt benyttet på ismåke. Vi har også dratt nytte av den erfaringen som Sigmund Unander, Johan B. Steen og Geir W. Gabrielsen gjorde da de monterte radiosendere på svalbardryper så langt tilbake som på 1980-tallet. Satellittsenderne er nå like små og lette som radiosenderne var den gang, og vi har tatt i bruk samme festemekanisme (ryggsekk teknikk) som ble benyttet for å få radiosenderne til å sitte.
Bunnår
Innfangingen av rypene startet rett etter at vi avsluttet den årlige overvåkingen av svalbardrype i slutten av april. Vi registrerte lite ryper i år, og det ser ut til at det blir et bunnår hva gjelder antall ryper denne våren. Åtte ryper (5 høner og 3 stegger) flyr nå rundt med en satellittsender på ryggen. Foreløpig holder de seg i hekkeområdene sine, noe de vil gjøre inntil kyllingene er klekket. Da vandrer høna med kullet til områder med mer næringsrik mat, og steggen forlater territoriet. Et viktig spørsmål i denne sammenheng er om de lokale hekkefuglene om våren forblir i jaktområdene om høsten, og dermed hvorvidt den registreringen av bestanden som nå skjer på våren reflekterer den jaktbare høstbestanden. Norsk Polarinstitutt er nå i ferd med å opprette en hjemmeside slik at det vil vær mulig å følge rypene gjennom vinteren.
- Ikke jakt på ryper med sendere
Når jakta starter i september blir det spennende å se hvor rypene med sendere er lokalisert. Har de allerede forlatt området? Svalbardrypene er som kjent veldig tamme og de sitter eller går rolig rundt på bakken og man kan skyte mange ryper uten av de flyr særlig langt. Vi håper alle som jakter ryper på Svalbard denne høsten tar en ekstra god kikk på rypene de sikter på, og at de holder igjen skuddet dersom de ser en liten antenne på ryggen til fuglen. Dersom noen skulle være så uheldig å skyte en rype med sender eller om noen finner en død rype med sender vil vi svært gjerne få vite om det slik at vi kan få senderen tilbake.
Prosjektet har blitt gjennomført i en samfinansiering mellom Svalbards Miljøvernfond, Sysselmannen på Svalbard, Nansenfondet, Sparebank 1 Nord Norge og Norsk Polarinstitutt.