Funn av plantevernmidler i snø og is på Svalbard

Det er funnet plantevernmidler i snø og is på Svalbard, til tross for at det ikke er skadedyr på øygruppa.

Iskjerne

Foto: Norsk Polarinstitutt

Elisabeth Isaksson

Artikkelforfatter Elisabeth Isaksson med en iskjerne. Foto: Norsk Polarinstitutt

Hvor mye Dursban har du brukt til å fjerne termitter i ditt hjem i Longyearbyen? Hvor mye methyl paration er brukt til å utrydde bomullsinsekter på bomullsanlegget i Ny-Ålesund? Og hvor mye endosulfan trenger du for å kvitte deg med insekter i frukthagene på Svea? Alle disse spørsmålene over lyder hypotetiske og virkelighetsfjerne, men realiteten er faktisk at alle disse tre «eksotiske» plantevernmidlene er funnet på Svalbard. Noen av stoffene finnes i så høye konsentrasjoner at de tyder på at det kan være mer enn 1000 kg av dem på Svalbard.

Plantevernmidler i isen

Det er nærliggende å spørre hvorfor plantevernmidler finnes så langt mot nord? Vi vet at insekter kan komme til Svalbard via båt eller flylast. Sterk vind fører også insektene nordover, men vanligvis tar klimaet livet av de fleste insektene som ankommer øyriket. Siden 2000 har forskere fra Environment Canada, University of Pennsylvania (USA), Norsk Polarinstitutt og UNIS forsket på fenomenet. Forskerne har undersøkt om det finnes plantevernmidler i iskjerner og snøgroper i tre av de høyeste isbreene på Svalbard; Austfonna, Lomonosovfonna og Holtedahlfonna. De siste resultatene fra denne undersøkelsen er kjemiske analyser av iskjerner på isbreen Holtedahlfonna fra 2005. Studien inkluderer analyser av 64 gamle og nye plantevernmidler. Gamle plantevernmidler er forbudt i dag fordi de er tungt nedbrytbare i miljøet og truer naturmiljøet, mens nye plantevernmidler har en kortere levetid. I analysene av iskjernene finner vi insektmidler, ugressdrepere og ulike soppdrepere. I iskjernene ble det funnet 21 forskjellige typer plantervernmidler. Ingen av disse plantevernmidlene har vært eller blir brukt på Svalbard. Det er derfor naturlig å spørre hvordan plantevernmidlene har havnet i isen?

Stammer fra landbruksområder

Holtedahlfonna på nordvestsiden av Spitsbergen

Holtedahlfonna på nordvestsiden av Spitsbergen er et av stedene forskerne har hentet opp iskjerneprøver. Foto: Norsk Polarinstitutt

Vår forskning viser at plantevernmidler transporteres over lange avstander som gasser eller festes til partikler som oppløses i lufta. Mesteparten av plantevernmidlene som er funnet i iskjerner på Svalbard stammer fra landbruksarealer i Europa og Asia, og de transporteres med vind og blir «vasket» ut fra luften av snø eller regn.

Heldigvis er det ingen indikasjon på at midlene som er funnet er skadelig for mennesker eller dyr på Svalbard. Men det er indikasjoner på at omfanget av enkelte plantevernmidlene øker på Svalbard. Vi finner også forskjeller i mengder av plantevernmidler på ulike isbreer på Svalbard. På isbreen Austfonna, er det registrert cirka dobbelt så mange forskjellige plantevernmidler i tidsrommet 1986 - 1998 enn hva som er tilfelle for Holtedahlfonna. Austfonna hadde også høyere konsentrasjoner av de fleste plantevernmidlene som ble funnet på begge disse breene. Analysene viser at luftmassebevegelser fra Europa og nordlige Asia oftere når den nordøstlige delen av Svalbard der Austfonna er enn Holtedahlfonna som ligger på vestsiden.

Skadelig for pattedyr

Noen av plantevernmidler som er funnet på Svalbard kan være farlig for pattedyr som sel, isbjørn og mennesker om de finnes i høye konsentrasjoner i mat eller vann. I noen tilfeller kan plantevernmidler også være kreftfremkallende. Det kjemiske i stoffet Dursban, kjent som «chlorpyrifos», har samme giftige mekanismen som kjemiske stridsmidler som Sarin eller VX, men da i svært høye doser. Med andre ord er dette en gift som påvirker nervesystemet. Endosulfan, en annen kjemisk substans som også er funnet i iskjernene på Svalbard, kan på sin side påvirke den menneskelige kroppen som hormoner og forårsake forstyrrelser på forskjellige kroppsfunksjoner.

Forskning kan forebygge

Iskjerneboring på Lomonosovfonna

Iskjerneboring på Lomonosovfonna. Foto: Norsk Polarinstitutt

Hvordan kan folk og dyr på Svalbard beskyttes mot virkningene av plantevernmidler? Det beste svaret er det samme som brukes andre steder i verden; gjennom deltakelse i politiske prosesser, basert på vitenskapelig fakta, med mål om å fjerne giftstoffene fra markedet. Den «lovlige» bruken av plantevernmidler på Svalbard er nesten avtagende fordi bruken har vært forbudt i store deler av verden etter at «Stockholm-konvensjonen» ble etablert. Konvensjonen jobber nå med å eliminere forurensning, blant annet plantevernmidler, fra miljøet. Listen over forbudte stoffer fortsetter å vokse. Med innsats fra folk og forskere på Svalbard, kan flere stoffer som vi finner på Svalbard bli forbudte.