Polarårutsstilling i Tromsø
Under Polarårkonferansen "IPY Oslo Science Conference" i Oslo i juni i år ble de vitenskapelige resultatene fra det fjerde internasjonale polaråret presentert. Konferansen var også den største samlingen av polarforskere som er avholdt noensinne.
Polarårkonferansen var tverrfaglig og rettet mot forskning knyttet til de raske klimaendringene som har blitt observert i polområdene og de globale virkningene av disse endringene.
I forbindelse med Polarårkonferansen laget Norsk Polarinstitutt en utstilling som viser flere av de store norske prosjektene under Polaråret. Utstillingen stod på Rådhusplassen i Oslo under konferansen, men den er nå flyttet til Tromsø. Skuelystne kan ta utstillingen nærmere i øyesyn utenfor Polarmiljøsenteret.
Norsk Polarinstitutt var involvert i en rekke forskningsprosjekter under Polaråret. Prosjektene omfatter forskning på tema som polarklima, biologisk mangfold, miljøgifter og antropologi. I fem av prosjektene hadde Polarinstituttet prosjektledelsen:
1. Polarårprosjektet: Norwegian U.S. Scientific Traverse of East Antarctica (TASTE-IDEA)
TASTE-IDEA samlet kunnskap om klimaendringer i de indre delene av Dronning Maud Land, blant annet rekonstruksjon av klimavariasjoner de siste 2000 år fra boringer av iskjerner. Datainnsamlingen er gjort i et område som har manglet referansemålinger på bakken. Feltmålingene forbedrer tolkninger av satellittbilder og parameteriseringen i klimamodeller. Prosjektet har også gitt viktige bidrag til å forstå massebalansen i denne delen av Antarktis, noe som har betydning for globalt havnivå. Les mer på prosjektets nettside: http://traverse.npolar.no
2. Polarårprosjektet: Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole (MEOP)
MEOP utstyrte dyptdykkende sel med satellittsendere som samlet data om dyrenes posisjon og dykkeadferd fra ulike polare steder på kloden. Senderne samlet også inn ny informasjon om oseanografiske forhold fra farvann som er vanskelig tilgjengelige. Dataene sendes via satellitt hver gang selene er oppe i overflaten og puster. Informasjonen blir umiddelbart brukt til værvarsling og modellering av klima og havstrømmer, og vi får økt innsikt i hvordan disse selartene lever sine liv i havet. Les mer på prosjektets nettside: http://www.meop.info/en/
3. Polarårprosjektet: Nenetsiske reingjetere og oljevirksomhet i nordvestre Russland (MODIL-NAO)
MODIL-NAO var et kartleggingsprosjekt med hovedmål å etablere en GIS-database om naturressursbruk i NAO i samarbeid med nenetsernes organisasjon Jasavej. Konflikten mellom urfolkenes tradisjonelle landbruk og oljeindustriens innflytelse på denne står sentralt. Det er blitt gjennomført en satellittbildeanalyse basert på GoogleEarth som viser fysiske inngrep i landskapet over hele området, og foretatt en spørreundersøkelse blant reingjetere og fiskere/jegere om deres landbruk. Undersøkelsen tok samtidig sikte på å kartlegge den sosioøkonomiske situasjonen urfolk befinner seg i og dens endring i nyere tid. Informasjonen er kombinert i en offentlig tilgjengelig elektronisk GIS database (basert på GoogleEarth), samt en rapport som beskriver de miljømessige, sosiale og juridiske forholdene for urbefolkningen i NAO. Les mer på prosjektets nettside: http://npolar.no/ipy-nenets
4. Polarårprosjektet: Miljøgifter i polare marine økosystemer (COPOL)
COPOL studerte sammenhengen mellom klimaendringer og forurensning. Prosjektet avdekket nye miljøgifter i Arktis (for eksempel siloksan) og var blant de første til å framskaffe nye kunnskaper om hvordan klimaendringer vil påvirke miljøgiftbelastningen i marine næringskjeder i Arktis. Kongsfjorden på Svalbard ble valgt som hovedstudieområde fordi fjorden representerer et klimascenario i miniatyr ved at den var utsatt for varme vannmasser i 2007 og 2008. Studier av organiske miljøgifter i marine organismer viser at opptak av miljøgifter varier mellom sesong og mellom år. I sjøvann og marine organismer finner en de høyeste miljøgiftnivåene om våren når den biologiske produksjon er på sitt maksimum. De laveste nivåene finnes i plankton, og de høyeste nivåene hos arter av sjøfugl (polarmåke og storjo) som utgjør toppen av den marine næringskjeden i Kongsfjorden. Hos fugler som spiser bunndyr (ærfugl) og fisk (krykkje) finnes lave nivåer og få effekter av miljøgifter, mens høye nivåer og flere effekter av miljøgifter finnes hos polarmåker og storjo. Økt transport av miljøgifter til polare områder (via hav- og luftstrømmer) og en økning i luft- og havtemperatur vil øke miljøgiftbelastningen for marine organismer i Arktis. Les mer på prosjektets nettside: http://www.copol.net/
5. Polarårprosjektet: Long-Term Sea Level Variability in the Nordic Seas (LEVANS)
Havnivået er en sterk indikator for klimaendringer. Hovedmålet for LEVANS var derfor å studere havnivået i havområdene i nord og hvordan det reagerer på klimaendringer. Prosjektet omfatter blant annet en analyse av eksisterende historiske datasett. Forskerne har gjennomgått mange kilder til historisk informasjon, der mye er gjort tilgjengelig gjennom vår hovedsamarbeidspartner Arctic and Antarctic Research Institute (AARI) i Russland. Etter dataprosessering, kvalitetskontroll og analyser ble dataene sendt til det internasjonale Permanent Service for Mean Sea Level (PSMSL). De eldste havnivåmålingene i Arktis fra kyststasjonen Polarniy, som går helt tilbake til 1906, er nå åpent tilgjengelig takket være LEVANS-prosjektet (se psmsl.org).
Det ble gjennomført en full statistisk analyse av de prosesserte og kvalitetssikrede data. Variabiliteten i havnivå på forskjellige tidsskalaer ble beregnet. Til slutt tok prosjektet for seg beregningen av drivkreftenes bidrag til variabiliteten i havnivå på forskjellig tidsskalaer.
Sesongvariasjonen i havnivået henger sterkt sammen med sesongvariasjoner i lufttrykket. Havnivået i nord varierer i gjennomsnitt med 24,9 cm over sesongene, dvs. mellom vinter og sommer. Endringer i atmosfærisk trykk over havområdene i nord forklarer mesteparten av den årlige havnivåsyklusen. Over perioden 1950–1970 hadde nesten alle kyststasjoner utpregede nedadgående trender for årlig gjennomsnittlig havnivå. Fra starten av 1980-tallet endret dette seg, og trenden ble økende med en gjennomsnittlig havnivåstigning på 0,184 cm/år for Norskehavet og Barentshavet. Les mer på prosjektets nettside: http://npweb.npolar.no/prosjekter/IPYsealevelvar