Ringsel og ICE

I ringsel-prosjektet under ICE-økosystemer ser vi nærmere på utbredelse og vandringer til ringselene på Svalbard.

Deltakerne ombord i Meridian

Basen vår på dette toktet er seilbåten «Meridian», en Colin Archer skøyte på 52 fot. Her er hele gjengen samlet i Longyearbyen rett før avgang: fra venstre Mike Fedak (Universitetet i St. Andrews, Skottland), Christian Lydersen og Kit M. Kovacs (Norsk Polarinstitutt) og Hans Lund (båteier, fangstmann m.m. Longyearbyen). Foto: Norsk Polarinstitutt

Ringselen er en sirkumpolar selart som er helt avhengig av havisen for alle viktige deler av sin livssyklus. Her føder de unger, parer seg, feller hårene, hviler og er i stor grad beskyttet fra akvatiske predatorer som i første rekke er spekkhuggere. Ringselene ernærer seg også i stor grad på isassosierte byttedyr, og på Svalbard er dietten dominert av polartorsk og større zooplanktonarter.

Ringsel på is

Ringsel på Svalbard. Foto: C. Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Ringselen er den vanligste selarten i Arktis og finnes i milliontall. Endringer i utbredelse og typer av havis vil helt sikkert ha negativ innvirkning på ringselenes utbredelse og forekomst, noe som igjen vil gi seg store utslag både oppover og nedover i den arktiske næringskjeden. Blant annet er ringselen det viktigste byttedyret for isbjørnene i Arktis. I flere områder innenfor ringselenes utbredelsesområde er det påvist en nedgang i reproduksjonen i dårlige isår. Under ICE vil vi gjøre en dyptgående analyse av habitatvalg, furasjeringsområder, aktivitetsbudsjetter og vandringsmønstre, og vi vil også undersøke diett ved å analysere fettsyrer og stabile isotoper i vevsprøver fra innfangede sel. Disse undersøkelsene gjør at vi bedre kan predikere hvordan klimaendringene vil slå ut for denne viktige selarten. Helt nyutviklete satellittsendere vil bli brukt som i tillegg til å sende oss standard informasjon, også vil samle inn oseanografiske data (saltholdighet og temperatur) og informasjon om primærproduksjon i de områdene selene svømmer- og dykker gjennom.

Hensikten med årets feltarbeid er å fange inn ti ringseler som vi skal instrumentere med disse nyutviklede satelittsenderne, samt samle inn blod og spekkprøver fra disse individene for diettanalyser. Mye av aktivitetene innenfor ICE programmet foregår i området rundt Rijpfjorden nord på Nordaustlandet på Svalbard, så vi vil i utgangspunktet forsøke å fange og instrumentere ringsel i dette området.

Feltarbeidet utføres med en seilbåt som base og så har vi med oss gummibåter som vi bruker til å komme oss rundt med når vi forsøker å fange disse selene ved bruk av garn. Da har vi muligheten til å flytte oss rundt ettersom vær, vind og ikke minst isforhold endrer seg. Avgang for årets feltarbeid var 15. juli fra Longyearbyen, og etter fire dagers seiling var vi kommet opp til Beverlysundet et lite stykke vest for Rijpfjorden. Her ble vi stoppet av isen og været og her ligger vi i dag (tirsdag 20. juli) i kuling fra nord og med snøbyger.

Isbjørn

Isbjørn på Svalbard. Foto: C. Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Isbjørn

Den søte bjørnen da den kom tilbake på nytt besøk og reaksjon på knallskuddet som avsluttet vennskapet. Foto: C. Lydersen / Norsk Polarinstitutt

I går forsøkte vi oss med selgarnene fra en liten øy som heter Søre Castrénøya, men vi fikk ingen sel. Så heller ingen sel i vannet hele dagen, men hadde sett noen ute på isen dagen før. Det vi har sett mest av til nå er isbjørner.

Vi så ni isbjørner på nordvesthjørnet av Spitsbergen da vi seilte forbi der for noen dager siden. I går så vi 13 langt ute på isen øst for Søre Castrénøya. Det ser ut som om det ligger en død hval eller noe slikt fastfrosset der ute som da er årsaken til at alle disse bjørnene har samlet seg der. I tillegg hadde vi to besøk på Castrénøya mens vi holdt på med selgarnene. Det ene besøket var litt vel intimt og kunne fort ha endt annerledes enn det gjorde. Mens vi stod og voktet garnene ble vi plutselig oppmerksomme på en bjørn som kom løpende mot oss på 25–30 m hold. Vi hadde ikke sett den i det hele tatt før den begynte å angripe, og vi fikk i full fart tak i rifla og andre beskyttende hjelpemidler (Hans tok en glødende tømmerstokk ut av bålet). Alt virvaret og litt skriking gjorde at bjørnen slakket ned noe på farten slik at jeg kunne skyte et varselskudd over den i stedet for i den, og da stoppet den opp noe og dro seg etter hvert unna med hjelp av mer hoiing og knallskudd. Vi målte opp avstanden til der den snudde og det var 9 m. Etter et par timer kom den tilbake og la seg ned 100 m unna der vi oppholdt oss. Selv om det var en søt bjørn (anslått til en 3,5 åring), flott i pelsen og rund over baken ønsket vi ikke å være dens venn og sendte av gårde et knallskudd til som fikk den til å løpe bort for resten av dagen.

Vi ligger da værfast her inne i Dalvågen i Beverlysundet og det er ikke den helt store sommerfølelsen vi har selv om det er 20. juli. Det har snødd jevnlig i hele dag og som nevnt mye vind. Nå har vi fått dagens værmeldinger og de ser svært lovende ut. Vi ønsker å seile videre østover slik at vi kommer over til østsiden av Rijpfjorden som ville vært et helt ideelt sted å fange inn selene våre. Dagens iskart som kommer senere i kveld vilavgjøre dette. Så ingen seler så langt, men vi har så vidt startet og har ingen tro på at ikke dette skal gå bra.