Sot – en sterk driver for global oppvarming

Miljøstatus i Norge gir via sine nettsider informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Nå relanseres innholdet med å løfte frem utvalgte temaer fra de ulike institusjonene som driver nettstedet. Norsk Polarinstitutt har valgt å rette fokuset på sot som en pådriver for klimasystemet.

Sot

Foto: Norsk Polarinstitutt

Forskere utfører albedomåling på Svalbard

Forskere utfører albedomåling på Svalbard. Foto: Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er ansvarlig for innholdet som tar for seg temaer knyttet opp mot polarområdene. Her kommer også sot og klimaendringer inn som et tema som får stadig økende oppmerksomhet. Et nyere studium rangerer sot som den nest sterkeste driver for global oppvarming etter CO2, sterkere enn metan. En reduksjon i utslippene av sot kan være en måte å bremse den globale oppvarmingen på.

Snø og is smelter

Sot består av svarte små partikler som absorberer sollyset. Sot på snø og is gjør at snøen og isen smelter. Når sot avsettes på snø eller is blir de lyse, reflekterende overflater mørkere, og mer av solenergien holdes tilbake og fører til en oppvarming. I tillegg kan sot endre skyenes fysiske egenskaper, og dermed også virke indirekte på klimaet gjennom dette.

Reflekterer solstråling

Albedo betegner en overflates evne til å reflektere innstrålende sollys. Ei lys overflate reflekterer mye av solstrålingen og har en høy albedo, mens en mørk overflate reflekterer lite og absorberer mye, og dermed har en lav albedo. Is- og snødekte områder har en høy albedo, og et isdekket Arktis reflekterer solstråling som ellers ville blitt absorbert av havene og medført en oppvarming av jordkloden. Klimaendringer i Arktis er dermed viktig for utviklingen av klimaendringer på hele jorda.

Global oppvarming

Det er fra før kjent at økte mengder av klimagasser i atmosfæren bidrar til global oppvarming. Men sot kan også være en vesentlig påvirkningsfaktor til klimaendringer i Arktis. Mesteparten av soten som slippes ut til luft avsettes på bakken langt unna Arktis, men siden sot har en meget sterk effekt på albedo vil selv en liten mengde kunne ha en relativt stor effekt. Sot regnes å ha en 50 ganger sterkere albedoeffekt enn jordstøv og ca 200 ganger sterkere enn vulkansk aske.

Klimaeffekt

Sot gir ikke bare en enkelt og umiddelbar effekt, men setter i gang en selvforsterkende klimaeffekt. Dette henger sammen med at sot på snø og is absorberer sollys som dermed smelter snøen og isen. Delvis smeltet snø og is har en høyere albedo enn ny, finkornet snø og fullstendig frosset is, slik at videre smelting vil skje raskere.

I tillegg bidrar all smelting til større forekomst av åpent hav og smeltedammer i Arktis, og en mørk havoverflate absorberer størsteparten av solstrålingen som treffer den. Dette vil igjen bidra til økt oppvarming og dermed enda mer smelting, og utviklingen forsterker seg over tid.

Utslippskilder

Menneskelig aktivitet som industri, transport og oppvarming er kilder til utslipp av sot, men sot kan også komme fra naturlige prosesser som skogbranner.

Transport til og avsetning av sot i Arktis varierer fra sesong til sesong og fra år til år. Sot kan avsettes på bakken i Arktis både med nedbør og såkalt tørravsetning. De største utslippskildene for sot ligger på lavere breddegrader i de industrialiserte områdene.

Forskere har funnet at det er mer sot i snøen på Øst-Svalbard enn i snøen på Vest-Svalbard. Dette forklarer de med at snøen på den østre siden av Svalbard oftere dannes i luften som har passert over utslippsområder i Sibir og Europa.

I tillegg til langtransportert sot, avsettes også sot lokalt i Arktis, for eksempel fra skipstrafikk. Lokalt avsatt sot på Svalbard er nylig beregnet til å tilsvare 20 prosent av total mengde sot avsatt på øygruppen. Polhavet blir stadig mer tilgjengelig for skipstrafikk og annen aktivitet, og dette medfører utfordringer i forbindelse med en mulig økt lokal avsetting av sot i området.

Sot får økt oppmerksomhet

Sot får stadig økende oppmerksomhet, siden en reduksjon i utslippene av sot kan være en måte å bremse den globale oppvarmingen på. Det må likevel understrekes at en reduksjon i utslipp av sot i alle tilfeller vil måtte være et supplement til å redusere utslippene av klimagasser, og ikke noe alternativ til dette.

KILDER:

Jacobson, M. Z. (2010), Short-term effects of controlling fossil-fuel soot, biofuel soot and gases, and methane on climate, Arctic ice, and air pollution health, J. Geophys. Res., 115, D14209, doi:10.1029/2009JD013795.

Koç N, Njåstad B, Armstrong R, Corell RW, Jensen DD, Leslie KR, Rivera A, Tandong Y & Winther J-G (eds) 2009. Melting snow and ice: a call for action. Centre for ice, Climate and Ecosystems, Norwegian Polar Institute

Pedersen CA, Gerland S, Ström J, Isaksson E & Forsström S. 2010. Transport av black carbon (sot) til Arktis, og påvirkningen på snø- og isalbedo i Holmén K & Dallmann W. 2010. Fysiske og biogeokjemiske prosesser. Klimaendringer i norsk Arktis. NorACIA delutredning 2. Norsk Polarinstitutts rapportserie nr 134.

Vigdis Vestreng, Roland Kallenborn & Elin Økstad 2009. Norwegian Arctic Climate - Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard. Klima– og forurensningsdirektoratet.

Forsström, S., J. Ström, C. A. Pedersen, E. Isaksson, and S. Gerland (2009), Elemental carbon distribution in Svalbard snow, J. Geophys. Res., 114, D19112, doi:10.1029/2008JD011480