Nansen - klimaforsker forut sin tid

Fridtjof Nansen er en av grunnleggerne av moderne klimaforskning, mener polarhistoriker Harald Dag Jølle ved Norsk Polarinstitutt. Denne uka lanserte han det første av to bind i sin biografi om Nansen.

Omslag av Nansenbiografien
Polar historiker og forfatter Harald Dag Jølle

Harald Dag Jølle lanserte biografien «Nansen. Oppdageren» på Polhøgda i Oslo i går. Boka er den første av i alt to bind om Nansen. Foto: Harald Jølle

Henrik Mestad som Nansen og Harald Dag Jølle

Nansen dukket opp på boklanseringa, i skuespiller Henrik Mestads skikkelse. Foto: Harald Jølle

Nansen har tidligere vært fremhevet som polarhelt og for sitt humanitære og fredsskapende arbeid, men Harald Dag Jølle mener at Nansen først og fremst var vitenskapsmann. 

Nansen var opptatt av langt mer enn breddegrader og rekorder. Han forsøkte å forstå planeten. Han var opptatt av det faglige i sitt virke, og å finne vitenskapelige svar, sier Jølle.

Allsidig

I hele sitt voksne liv bedrev Nansen forskning, og særlig innen fagene havforskning, biologi, nevrologi, historie og kulturforskning. Han var en søkende intellektuell, en romantiker som slet med tilværelsens mening og svært politisk engasjert. 

I «Nansen Oppdageren» beskriver Jølle den kompromissløse Nansen, en mann med store ambisjoner og enorm tro på egne evner. Her er drama fra isen, sterke historier om kjærlighet og savn, om vennskap og konflikter, om sorg og heftige følelser.

Den store avhandlingen

Leserne gis innsyn i upubliserte historier om Nansen. Nansen produserte store mengder tekst gjennom sitt liv, og arkivet om han er det nest største på Nasjonalbiblioteket, etter Bjørnson. De siste årene har Jølle brukt atskillige timer på Nasjonalbiblioteket for å finne frem til historien om den allsidige Nansen. Han har benyttet dagbøker, brev og korrespondanse.

I biografien kommer det frem at Nansen gjennom hele sitt liv hadde ambisjoner om å lage «den store avhandlingen».

– Nansen var vitebegjærlig og nysgjerrig, men også veldig opptatt av å sette spor etter seg, sier Jølle.

Ønsket vitenskapelige svar

I biografien blir også det antatt anspente forholdet mellom Nansen og Roald Amundsen omtalt. Jølle mener at polarlitteraturen har vært altfor opptatt av å se på breddegrader, polpunkter og skiløping når den har vurdert forholdet mellom de to. Ifølge Jølle er det en utbredt oppfatning at Nansen var rasende på Amundsen fordi han «rappet» Sørpolen rett foran nesa på han.

– Men kjenner vi vitenskapsmannen, skjønner vi at Nansen ikke var forbannet på Amundsen for at han hadde vært på Sørpolen. Amundsens svik overfor Nansen var at han ikke fortsatte nordover og gjorde det han egentlig skulle, sier Jølle.

Amundsen hadde fått polarskuta Fram for å legge ut på den mest avanserte arktiske forskningsekspedisjonen verden til da hadde sett. Målet var å hente hjem vitenskapelig råmateriale som kunne gi svar på de store spørsmålene Nansen strevde med og som skulle bidra til at professor Nansen (professor i to fagfelt) kunne skape den store avhandlingen han drømte om, et arbeidet som ville gå utenpå alt annet han hadde gjort til nå i livet.

– Dersom vi ikke tar Nansens vitenskapelige prosjekt på alvor, kan en komme til feiltolkninger - også på felt som tilsynelatende har lite med vitenskap å gjøre, sier Jølle.

.................

Omtaler av boka:

.........................................

Harald Dag Jølle (f. 1971) arbeider som polarhistoriker ved Norsk Polarinstitutt. Han var redaktør av Norsk Polarhistorie (2004) sammen med historiker Einar-Arne Drivenes. Høsten 2011 skal Jølle delta på en ekspedisjon til Sørpolen i forbindelse med Nansen-Amundsen-året 2011. «Nansen. Oppdageren» gis ut av Gyldendal Norsk Forlag og er det første av to bind om Nansen.