Kunnskap i kampen mot miljøgifter

Død polarmåke på reir. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt

Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen fotografert på tokt i forbindelse med polarårsprosjektet COPOL der målet var å studere miljøgifter i marine økosystemer i polare områder, og vurdere omfanget av klimapåvirkede endringer i marine næringskjeder. Foto: Ole Magnus Rapp

Coctaileffekten

Den nye brosjyren «Chemicals cocktails – a serious matter of concern» ser på hvordan vi kan begynne å regulere cocktaileffekten i analyser av mulige helse- og miljøeffekter. Anbefalingene er basert på en konferanse Nordisk ministerråd arrangerte høsten 2010.

Forskere ved Norsk Polarinstitutt deltok på to oppfølgende workshoper om temaet «endocrine disruptors» i Uppsala og Helsinki, og har i en årrekke forsket på miljøgifter for å øke vår forståelse på forurensning, forurensningens kilder og biologiske effekter i europeisk Arktis.

– Denne type arbeid er veldig viktig og vi vil fortsette å arbeide med dette i forhold til studier på miljøgifter hos fugl og pattedyr, sier leder av miljøgiftseksjonen ved Norsk Polarinstitutt, Geir Wing Gabrielsen.

Trussel mot vår matforsyning

Arter på toppen av næringspyramidene, slik som rovfugl, isbjørn, hval og stor rovfisk er spesielt utsatt for miljøgifter. Mennesket er selv på toppen av næringspyramiden, og miljøgifter er derfor på lang sikt en trussel mot vår egen matforsyning.

Det er vanskelig å bli kvitt miljøgifter når de først er sluppet ut i miljøet, siden de i liten grad brytes ned i naturen. Når miljøgiftforurensning vedvarer over mange tiår eller hundreår kan potensialet for langsiktige skader være svært stort.