Forsket på havisen ved Nordpolen

To forskere fra Norsk Polarinstitutt er nylig hjemkommet fra feltarbeid på den russiske basen Barneo som drifter på isen noen mil fra Nordpolen.

I en måned hvert år er det yrende liv på flytende flyplassen og polarbasen Barneo.

I en måned hvert år er det yrende liv på den flytende flyplassen og polarbasen Barneo. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt

Forskere på Barneo

Forskerne Sebastian Gerland og Jago Wallenschus arbeidet på isen i Barneo i fire dager i april. Foto: Phillipe Lattes

Forskerne fra Norsk Polarinstitutt arbeidet på isen i fire hektiske dager.

Forskerne satte opp automatisk måleutstyr, tok iskjerneprøver, undersøkte snøen og målte is og snøtykkelse. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt

På isen.

Sebastian Gerland veier snø. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt

Borneo

Barneo er startsted for ekspedisjoner til Nordpolen og baseleir for turister, samt base for deltakere i internasjonale forskningsprogrammer. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt

Den russiske basen Barneo midt i Polhavet regnes som et av verdens mest utilgjengelige områder, med is opp mot 100 mil i alle retninger. Kun i en måneds tid hvert år, mellom slutten av mars og ut april, blir denne basen opprettet. Da våres det, solen dukker endelig opp og temperaturen kan stige til et sted mellom 10 og 40 kuldegrader.

Flytende flyplass og laboratorium

Barneo fungerer som en flytende flyplass – samtidig blir det også brukt som laboratorium for å forske på det arktiske klima. Polarbasen er startsted for ekspedisjoner til Nordpolen og baseleir for turister, samt base for deltakere i internasjonale forskningsprogrammer. Ingen land unntatt Russland har slike baser ved Nordpolen i dag. Basen blir opprettet på et nytt sted hvert år siden isen i dette området består av drivende isflak. 

I år kom det forskere fra flere land til Barneo for å jobbe på isen denne ene måneden i året. Forskerne Sebastian Gerland og Jago Wallenschus fra Norsk Polarinstitutt var der i fire dager i april.

Vi satt opp automatisk måleutstyr, tok iskjerneprøver, undersøkte snøen og målte is og snøtykkelse, forteller Gerland.

Måler stråling

Gerland og Wallenschus var på Barneo i regi av det kinesisk-norske forskningsprosjektet AMORA, som utvikler måleutstyr for å bedre forstå hvordan solen påvirker global oppvarming. På Barneo tok de i bruk nyutviklet utstyr som måler stråling på isens overflate og under isen. Oppsettet for solstrålingsmålinger kalles Spectral Radiation Buoy (SRB). SRB blir supplert av et annet oppsett, IMB-bøye (Ice Mass Balance Buoy), som måler de viktigste fysiske egenskapene til snø og sjøis. Spesielt for denne typen bøyer er at all informasjon om isen umiddelbart blir sendt via satellitt til de deltagende forskningsinstitusjoner på fastlandet.

På tynn is

På Barneo arbeidet forskerne på førsteårsis og med temperaturer rundt -25–30 °C de første dagene og senere -13–20 °C. De observerte tynnere is i området enn hva som har vært vanlig tidligere. 

Flaket driftet sørover mens vi var der, fra ca 45 km til polen til ca 75 km til polen – i retning Framstredet. Førsteårsisen vi jobbet på var oftest i underkant av 1,50 m tykk. Før var det mer tykkere flerårsis i Arktis, også i området ved Nordpolen, forteller Gerland.

Samtidig med Polarinstituttets forskere var det ca. 20 forskere fra andre land som Frankrike, Tyskland, Russland og USA.

Løpende ny informasjon

Data fra både SRB- og IMB-bøyene tikker nå inn kontinuerlig via satellitt til forskningsinstitusjonene.

– Men den meste spennende perioden av datainsamlingen kommer først når snø og issmelting begynner i sommer, mens isen driver videre, fastslår Gerland.

Prosjektet AMORA har partner fra Norge (Norsk Polarinstitutt), Kina (Polar Research Institute of China, Dalian University), Finnland (Finsk Meteorologisk Institutt), USA (Cold Regions Research and Engineering Laboratory) og Tyskland (Alfred Wegener Institutt). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og ICE-senteret i Norsk Polarinstitutt. Ved siden av AMORA brukes resultater også i andre relaterte forskningsprosjekt: Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk (finansiert av Framsenteret), PRODEX CryoSat havis (finasiert av Norsk Romsenter og ESA), ACCESS (finansiert av EU), samt polarinstituttets interne langtidsovervåking av havis i Arktis.