Fugletelling på Jan Mayen

Hver sommer trekker tusenvis av sjøfugler til Jan Mayen for å hekke. Fuglekoloniene er eldorado for nysgjerrige fugleforskere som kan boltre seg i fugleriket.

Lomvi

Fangst av lomvi på Skrinnodden. Foto: Norsk Polarinstitutt

Polarlomvi med egg.

Polarlomvi med egg. Foto: Norsk Polarinstitutt

Flått i fjærdrakten på en polarlomvi.

Flått i fjærdrakten på en polarlomvi. Foto: Norsk Polarinstitutt

Erlend Lorentzen ser etter egg og unger blant voksne polarlomvi på Skrinnodden.

Erlend Lorentzen ser etter egg og unger blant voksne polarlomvi på Skrinnodden. Foto: Norsk Polarinstitutt

Reir

Ola Nordsteien registrerer et storjoreir ved Sørbremorena, mens reireieren følger med fra lufta. Foto: Norsk Polarinstitutt

I sommer har Erlend Lorentzen og Ola Nordsteien fra Norsk Polarinstitutt oppholdt seg på Jan Mayen for å telle og registrere sjøfugler i regi av det nasjonale overvåkningsprogrammet for sjøfugl – SEAPOP.

Feltarbeidet var vellykket, men forskerne ble overrasket over at polarlomvi og lomvi var befengt med relativt store mengder flått.

Flått stresser fuglene

– Flåtten er en parasitt som suger blod fra fuglene, og den legger trolig egg i bergsprekker nær kolonien, opplyser Erlend Lorentzen. 

 – Det er mysterium hvordan flåtten overlever vinteren på Jan-Mayen, legger han til.

Tidligere i sommer gjorde fugleforskere flere flåttobservasjoner på Svalbard. De kan ikke forklare hvorfor man nå ser en økning i antall flått hos sjøfugler i Arktis, men de tror at flått påvirker helsen til fuglene negativt.

Vi tror de blir stresset. Flåtten påvirker energibruken deres. Fuglene bruker mye energi på dette i en periode hvor de skulle bruke all energi på å ruge egg og fø opp unger. Vi vet også at flåtten sprer sykdom blant fuglene, sa fugleforsker Geir Wing Gabrielsen hos Norsk Polarinstitutt.

Årets fugletall

Feltarbeidet i sommer har bestått i å telle havhest og to arter av alkefugl (lomvi og polarlomvi) i prøvefelter på ulike steder på øya. Fuglene har blitt talt på avstand ved hjelp av kikkert, og gjennomsnittstallet for hvert felt utgjør årets tall for det aktuelle feltet.

Overvåkningen startet så sent som i 2010, og det er derfor for tidlig å bruke årets fugletelling til å si noe om den generelle utviklingen i koloniene på Jan Mayen. Til dette arbeidet trengs det lengre dataserier.

Studerte hekkesuksess

En annen viktig del av feltarbeidet i sommer var å samle data om hekkesuksess for alkefugl, havhest, måkefugl og storjo. For feltarbeiderne var dette tidvis en krevende oppgave og mye vandring i terrenget, særlig for å finne reir til storjo og måker.

På Skrinnodden har arbeidet for en stor del bestått i å fange og ringmerke lomvi og polarlomvi. Det ble også sett etter fugler som har blitt merket tidligere, og fra og med neste år kan disse dataene benyttes til å beregne årlig sannsynlighet for overlevelse hos de voksne fuglene.

De store mengder av ny data som ble samlet inn i sommer om sjøfuglene på Jan Mayen er sendt til Tromsø der de skal analyseres utover høsten, og resultater fra dette arbeidet vil bli kjent etterhvert som forskerne får studert datasettene nøyere.