Feltrapport fra ringselforskninga

Forskerne Kit M. Kovacs og Christian Lydersen fra Norsk Polarinstitutt har skrevet feltrapport fra årets ringselforskning i regi av instituttets senter for is, klima og økosystemer ICE.

Kit, Hans og Christian i styrhuset på «Meridian».

Kit, Hans og Christian i styrhuset på «Meridian». Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

To ringsel fra Wahlenbergfjorden

To ringsel fra Wahlenbergfjorden på Svalbard med nylig påsatt satellittsender klare til å jobbe i forskningens tjeneste ett års tid. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Isbjørn

Vi hadde en skikkelig storkar av en isbjørn som lå og sov på en grønn fin flekk og ruslet ned i fjæra for å snuse på oss da vi lå der med gummibåtene. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Forskerne fikk isbjørnbesøk.

Forskerne fikk isbjørnbesøk. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

En annen noe magrere bjørn kom til garnstedet vårt et par ganger og ble begge ganger bedt om å forsvinne noe han med klart kroppsspråk viste oss hva han synes om.

En annen noe magrere bjørn kom til garnstedet vårt et par ganger og ble begge ganger bedt om å forsvinne noe han med klart kroppsspråk viste oss hva han synes om. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Hvalross

En årskalv av hvalross i fjæra inne i Palanderbukta i nærheten av den faste liggeplassen i området. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Hvaler

En finnhval er oppe og blåser rett ved skutesiden (venstre), og en vågehval glefser i seg store mengder mat og sjøvann i overflata. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Ringsel og ICE – første feltrapport 2012

Da har vi akkurat ankommet Ny Ålesund etter nesten tre uker på Nordaustlandet hvor vi har unnagjort første del av årets ICE-ringsel feltarbeid. Her skal vi plukke opp to nye toktdeltakere som skal være med på resten av turen. Dette er den siste av tre feltsesonger for dette prosjektet hvor vi i hovedsak instrumenterer ringsel med svært avanserte satellittsendere for å studere deres forhold til is utenom kaste og hårfellingsperioden. Senderne måler hvor dypt og lenge selene dykker, forteller hvor de er i verden og samler inn oseanografiske og andre biologiske data fra vannmassene de dykker gjennom. For mere info om dette se feltrapporter fra 2010 og 2011.

I 2010 var vi på Nordaustlandet og instrumenterte ringsel og disse vandret over enorme avstander, mens de vi fanget i Kongsfjorden ifjor stort sett holdt seg lokalt hele perioden senderne satt på. Derfor ville vi i år instrumentere ringsel på begge disse stedene samtidig for blant annet å kunne sjekke om de svært forskjellige vandingsmønstrene kunne være en mellomårs-variasjon.

Som i de to forrige årene brukte vi seilbåten Meridian som base med Hans Lund som skipper og på denne første delen var det bare Kit og Christian som var med i tillegg da en planlagt deltaker måtte trekke seg i siste liten. Vi seilte fra Longyearbyen den 25 juli og var inne i Wahlenbergfjorden på Nordaustlandet der vi ønsket å jobbe 4 dager senere. På denne tiden av året fanger vi ringsel ved å sette ut garn fra fjæra og sitte og passe på disse hele dagen. Største problemene er å holde de rene for is fra breene i området, samt jage unna dyr man ikke ønsker i garnene som f. eks. hvithval og isbjørn og tildels andre selarter. Dette er i grunnen en gørr kjedelig jobb og i en periode hadde vi fire dager på rad med fine forhold hvor ikke en eneste ringsel var i nærheten av garnene våre. Men så plutselig kommer det en og annen sel igjen og det kjedelige er glemt. I løpet av 10 dager hadde vi fanget de 8 ringselene vi hadde sendere til. I tillegg fikk vi noen som var for små til å instrumenteres og noen som ennå var i hårfellingen og ikke brukbare til å lime instrumenter på. På bildet under er et par av de heldige ringselene som var store nok til å bli utstyrt med disse høyteknologiske prydgjenstandene.

Da vi var på Nordaustlandet og fanget ringsel i 2010 var vi mye plaget med isbjørn som blandet seg opp i det vi drev med. Denne gangen hadde vi mye mindre med disse dyrene å gjøre og hadde ingen farlige situasjoner. Vi hadde en skikkelig storkar som lå og sov på en grønn fin flekk og ruslet ned i fjæra for å snuse på oss da vi lå der med gummibåtene våre. Han hadde ikke vasket seg på lenge som jo ikke er særlig viktig da det er mange måneder til neste paringstid, og gjespet hele tiden for å vise at han ikke synes at vi og gummibåtene våre var noe særlig spesielt.

En annen noe magrere bjørn kom til garnstedet vårt et par ganger og ble begge ganger bedt om å forsvinne, noe han med klart kroppsspråk viste oss hva han synes om.

Så etter fullført første del av ringseltoktet satte vi kursen mot Ny Ålesund. På veien ut av Wahlenbergfjorden ar vi innom Palanderbukta hvor det brukte å være en liggeplass for hvalrosser. Her var det tidligere bare voksne hanner, men her som flere og flere steder er det blitt mer og mer innslag av unger, ungdyr og hunner, noe som tyder på at det går bare bra med denne bestanden.

Vi hadde også hørt tildels mange rapporter om observasjoner av blåhval i områdene nord i Hinlopen og i åpningen av Woodfjorden. Vi er ute etter skinnprøver fra disse til et større prosjekt på genetikk hos denne hvalarten, så vi leitet litt etter denne hvalarten på returen uten hell. Vi så mye annen hval og hadde finnhvaler helt ved båtsiden ved flere anledninger som jo er en fantastisk opplevelse hver gang.

Så nå ligger vi til kai i Ny Ålesund og venter på fly med de to siste toktdeltakerne. Her er det tett tåke, så flyene er utsatt inntil videre, men venting er vi jo blitt flinke til i dette feltarbeidet så det går nok bra.

Hilsen
Kit og Christian