Siste selmerking for i år

Forskerne Kit M. Kovacs og Christian Lydersen fra Norsk Polarinstitutt har skrevet feltrapport fra årets ringselforskning i regi av instituttets senter for is, klima og økosystemer (ICE).

Meridian

Charmain Hamilton og Lars Boehme ombord på basebåten vår, "Meridian". Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Ringsel

Ringsel får pålimt en satellittsender før den settes fri. Uten noen form for bedøvelse ligger ringselene helt rolige mens limeprosessen pågår. Senderen faller av når selen skifter pels. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Storkobbene er i likhet med ringselene rolige når senderene limes fast til hårene på ryggen.

Storkobbene er i likhet med ringselene rolige når senderene limes fast til hårene på ryggen. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

En ung narhvalhann frigjøres fra garnet innerst i Raudvika i Kongsfjorden. Denne arten har aldri blitt registrert i dette området

En ung narhvalhann frigjøres fra garnet innerst i Raudvika i Kongsfjorden. Denne arten har aldri tidligere blitt registrert i dette området. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Fire ringsel på en dag er ikke dagligkost i denne bransjen, skriver artikkelforfatterne.

Fire ringsel på en dag er ikke dagligkost i denne bransjen, skriver artikkelforfatterne. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

samson

Vi fikk nytt gjensyn med selen "Samson" som var en stor hannsel som veide 100 kg da han ble merket i fjor. Dette er svært mye til å være en ringsel og i år hadde han lagt på seg et par kg til og veide 103. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Samson

"Samson" svømmer av gårde med en GPS-CTD sender på ryggen sier vi farvel for denne gang. Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Ringsel og ICE – andre og siste feltrapport 2012

Så da er vi på vei tilbake til Longyearbyen etter nok et vellykket tokt som er det siste feltarbeidet for dette prosjektet. Vi har ligget for anker i Farmhamna i natt og skal videre inn til Longyearbyen i dag hvis været tillater det. Det var sterk kuling og liten storm i går og det blåser fortsatt friskt rundt ørene i dag så det blir nok ingen kosetur denne siste biten.

Vi plukket opp de to nye toktdeltakerne i Ny Ålesund for et par uker siden. Det var Lars Boehme som er oseanograf fra Sea Mammal Research Unit i Skottland og Charmain Hamilton som er student hos oss med Rolf Ims ved Universitetet i Tromsø som formell veileder.

Etter å ha fått disse to ombord satte vi straks i gang med selfangingen i Kongsfjorden. Det er ikke særlig tett med ringsel her om sommeren, men vi fikk noen stykker etter hvert. Vi bruker ikke noen form for bedøvelsesmidler når vi limer sendere på ringsel. De ligger stort sett helt rolige, mens prosessen pågår uten noen form for aggressiv atferd. Som ifjor hadde vi også med sendere til å sette på voksne storkobber, og vi fanget også et par slike.

Storkobbene er også stort sett helt rolige og vi bruker derfor heller ikke her noen form for dop for å kunne håndtere dyrene på en trygg måte. Litt merkelig at begge disse artene oppfører seg så passivt, mens andre selarter vi jobber med biter og sloss det de er gode for når vi håndterer dem. Kanskje har det sammenheng med at den eneste virkelige trusselen for disse dyrene er isbjørn og der har de svært lite å stille opp med i form av forsvar bortsett fra å stikke unna, slik at de ikke har utviklet noe voldspreget forsvarsapparat.

Når man setter et garn i havet for å fange ringsel har man jo ingen garanti for at det som fanges er det man er ute etter. Vi får flere ganger ringsel som er for små eller fortsatt er i hårfellingen, eller vi kan få andre arter. Her om dagen gikk det en narhval i garnet innerst i Kongsfjorden. Vi så ingenting før garnet bare ble dradd ned under vann og etter ens stund kom det opp en halvstor hval. Dette var en ung narhvalhann med en 50 cm lang tann og første gang denne arten er funnet i dette området. Den var antakelig sammen med flere artsfrender, men mye bølger og vind gjorde at vi ikke så flere.

Slike dyr lager jo et totalt kaos av garnene da de må kuttes ut og de ligger heller ikke stille mens dette gjøres. Uansett, dette er ikke noe vi ønsker å få i garna, og da vi senere på dagen fikk ei steinkobbe (igjen feil art), ingen ringsel var og se, breis overalt, samt at en rev kom over der vi satt og pisset på sakene våre, ble vi enige om å prøve lykken et annet sted. Et par av ringselene vi merket ifjor dro sørover til St. Jonsfjorden rett sør for Kongsfjorden, så vi satte kursen dit. Dette skulle vise seg å være et smart trekk, og første dagen fikk vi 4 store fine ringseler som er rekord for dagsfangst på dette prosjektet.

Ekstra morsomt var det at en av selene vi fanget var nettopp en av de to som stakk hit fra Kongsfjorden ifjor. Alle selene vi merker får plastmerker med ID-nummer i baksveivene som de har resten av livet, og dette var da "Samson" som var en stor hannsel som veide 100 kg sist den ble fanget. Dette er svært mye til å være en ringsel og i år hadde han lagt på seg et par kg til og veide 103. Det skal bli interessant å sammenlikne vandringene for denne karen for disse to årene. Ikke bare var Samson stor og feit; han var også utrolig lat. Etter at vi var ferdige med å lime på senderen hadde han en 6-8 m med strand å kravle over før han kunne komme seg ut i sjøen. Dette virket som en helt håpløst tøff oppgave for denne fettklumpen, så vi måtte ta tak i fram- og baksveivene og bære latsabben ned i fjæra.

Dagen etter vi fikk disse fire ringselene fanget vi den siste vi trengte og fikk da satt ut den siste senderen. Så da er årets prosjekt over med åtte sendere satt ut på ringsel på Nordaustlandet og 10 her på vest-Spitsbergen samt et par på storkobber, og med bildet av Samson som svømmer av gårde med en GPS-CTD sender på ryggen sier vi farvel for denne gang.

Hilsen
Kit og Christian

Les første feltrapport fra ringselforskninga sommeren 2012