STATSBUDSJETTET Nytt isgående forskningsfartøy

STATSBUDSJETTET Regjeringen bevilger midler til et nytt, nasjonalt isgående forskningsfartøy, eid av Norsk Polarinstitutt, driftet av Havforskningsinstituttet og med Universitetet i Tromsø som største bruker.

Skisse av det nye fartøyet

Det nye isgående forskningsfartøyet blir en viktig videreføring av stolte norske forskningstradisjoner i Arktis.  Illustrasjon: Rolls Royce Marine (RRM)

Tre menn poserer

Rektor Jarle Aarbakke, Universitetet i Tromsø, direktør Jan-Gunnar Winter, Polarinstituttet og Tore Nepstad skal samarbeide nært om det nye isgående forskningsfartøyet som skal være ferdig i slutten av 2015. Foto: Kari Østervold Toft / Havforskningsinstituttet

Mann driver forskning foran skip i havis

Norsk Polarinstitutts nåværende forskningsskip RV Lance i isen i Arktis. Om få år byttes skipet ut med et helt nytt isgående forskningsfartøy. Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

Fiskeri-og kystedepartmentet har bevilget nytt isgående forskningsfartøy til 1,4 milliarder kroner. Det nye isgående forskningsfartøyet blir en viktig videreføring av stolte norske forskningstradisjoner i Arktis. I dag mangler vi vesentlig kunnskap om det nordlige Barentshavet og polhavet, og denne investeringen vil i vesentlig grad bidra til å øke mulighetene for å tilegne oss kunnskap om havområdene i nord og i Antarktis.

Beslutningsgrunnlaget for forvaltning av naturressurser og miljø i disse områdene er mangelfulle i dag. Polarområdene har til nå vært vanskelig tilgjengelig, selv om sommeren. Derfor mangler vi viktig kunnskap om både om økosystemene og det fysiske naturmiljøet.

En stadig raskere issmelting i Arktis vil forårsake store endringer i økosystemene i is og vann, og vi trenger mer kunnskap så raskt som mulig for å forstå hvordan raske endringer kan ha innvirkning på klima og ressurser. Med lite data og kunnskap om tilstanden fram til nå, er det vanskelig å forstå og/eller forutse endringer i økosystemene og lage strategier for hvordan vi håndterer dette. Mange av de biologiske ressursene vi forvalter er direkte og indirekte knyttet til havisen. Med sin vekslende tilstedeværelse gjennom året skaper den grunnlag for liv for en rekke arter. Dette er også grunnlaget for våre rike fiskeressurser.

Norge ønsker å bevare det biologiske mangfoldet i polarområdene, men mangfoldet er lite utforsket. Vi trenger mer kunnskap om ikke-kommersielle arter, og om hvordan organismene overlever i slike ekstreme omgivelser. I dette ligger også muligheten for å utnytte nye arter til beste for mennesket, enten via nytt genetisk materiale eller som biomasse (marin bioprospektering).

I tillegg har Norge betydelige forskningsinteresser knyttet til det fysiske naturmiljø. Det er store hull i kunnskapen om dybde- og bunnforhold i havområder som er helt eller delvis dekket av is. Videre trengs bedre kunnskap om lagene under havbunnen. Disse kan representere naturlige prehistoriske klima- og bioproduksjonsarkiv; geofarer som for eks. ras, (klima)gass- og væskeutslipp; og energikilder (konvensjonell olje og gass, gasshydrater, geotermisk varme).

Det er store næringsinteresser knyttet til fiskeri, petroleum, bergarter, mineraler og skipsfart i nordlige farvann. Det nye isgående fartøyet vil spille en avgjørende rolle for å skaffe ny kunnskap om disse områdene. Alle disse elementene, i tillegg til skisserte oppgaver i Forvaltningsplanen for Barentshavet, vil kreve en økt forskningsinnsats, tilstedeværelse og overvåking av våre nordområder. Det nye isgående forskningsfartøyet vil styrke Norges posisjon som ledende nasjon når det gjelder kunnskapsoppbygging i disse områdene, ved i vesentlig grad bidra til å øke vår tilgang til de isdekte delene av Arktis og vår helårlige tilstedeværelse her.