Svalbardrein og klimaendringer

Klimamodeller forutsier at Svalbard i fremtiden vil bli både varmere og våtere. I denne artikkelen fokuserer jeg på hvordan klimaendringene vil påvirke bestandene av svalbardrein.

VINTERFØDEN ER UTFORDRENDE Snø og is er barrierer for plantespisende dyr og påvirker mattilgangen gjennom vinteren. Foto: Nicolas Lecomte

Åshild Ønvik Pedersen

STUDERTE BESTANDSVARIASJONEN Åshild Ønvik Pedersen arbeider med klimaendringers påvirkning på svalbardrein. Foto: Ole Magnus Rapp

OVERVÅKES Svalbardreinen overvåkes fordi den er en nøkkelart i det terrestriske økosystemet og fordi den regnes for å være følsom for klimaendringe Foto: Ronny Aanes / Norsk Polarinstitutt

Av forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt

Svalbardreinen lever i ytterkanten av villreinens utbredelsesområde og den finnes bare på Svalbard. Den er naturlig tilpasset et skiftende arktisk klima med ekstreme værforhold.

Svalbardreinen lever i et høyarktisk naturmiljø tilnærmet fritt for predatorer og med meget begrenset jakt. Dette har gitt forskerne en unik mulighet til å studere mekanismene bak bestandsvariasjonene hos svalbardreinen. Generelt er det to faktorer som bestemmer variasjonen i antall dyr mellom år; tetthetsavhengighet (f.eks. konkurranse om mat) og klimavariasjon. Tetthetsavhengighet er sammenhengen mellom antall dyr per arealenhet og livshistorieparametre som fødsels- og dødsrater og alder ved kjønnsmodning. Dersom vekstraten i år t er avhengig av antall rein i dette året eller det foregående året t-1 er bestandsdynamikken tetthetsavhengig. På Svalbard er det observert direkte tetthetsavhengig dynamikk der høy tetthet i år t vil gi en lav vekstrate i bestanden i år t+1 ¹, mens i noen delbestander er denne sammenhengen svakere eller fraværende. Effekten av tetthet og klima opptrer oftest i en kombinasjon og dersom ugunstige klimaforhold sammenfaller med høye tettheter i bestanden vil dødeligheten bli større enn om de samme klimaforholdene inntraff under lave tettheter.

Framtidas klima

Dyr og planter i de høyarktiske økosystemene utsettes for store klimaendringer på både kort og lang sikt 4. På Svalbard forventes det en temperaturøkning på ca. 3 °C i sørvest og opp til 8 °C i nordøst fram til perioden 2071-2100, sammenliknet med 1961-1990. Økningen i temperatur forventes større om vinteren enn om sommeren, og allerede siden 1970 har det vært en klar tendens til økende temperaturer på Svalbard. Våren vil ankomme tidligere og vekstsesongens lengde vil øke. Likeledes forventes nedbøren å øke med 10-40 % på Svalbard og den største økningen blir om vinteren. Det forventes flere dager med mye nedbør som kommer som store snøfall eller regn.

Klimaets fire påvirkningsveier

Reinsdyr responderer raskt på endringer i naturmiljøet og betraktes som nøkkelindikatorer for miljøforandringer i de subarktiske og arktiske tundraøkosystemene. Klimaendringene vil påvirke svalbardreinen på flere måter og varierer med årstid. I Framsenterets arbeid med å etablere et Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra (KOAT) på Svalbard er det satt fokus på fire mulige påvirkningsveier fra klimaendringene på svalbardreinen.

Snø og is

Snø og is er barrierer for plantespisende dyr og påvirker mattilgangen gjennom vinteren. Næringsplantenes kvalitet og kvantitet er på sitt laveste vinterstid, og hardpakket snø og isdannelse på bakken kan i perioder forhindre tilgangen på mat for svalbardreinen. Slike forhold kan ha stor direkte påvirkning på populasjonsdynamikken og føre til økt dødelighet og redusert bestandsvekst. Store snømengde og ising på bakken vil føre til alvorlige konsekvenser for svalbardreinen. Studier fra Ny-Ålesund på Svalbard har f. eks. vist at i vintre med mye snø var vekstraten lavere i bestanden enn i vintre med lite snø. Dette kan skyldes av kalver har en lavere overlevelse siden graving og søk etter mat er energikrevende og krever mer bevegelse. Hyppigere og mer langvarige mildværesperioder om vinteren vil føre til større sannsynlighet for dannelse av bakkeis som låser beitene med påfølgende dødelighet og kollaps i bestandene. Ising om vinteren kan også føre til forflyttninger av reinsdyr til områder som er mindre påvirket av isingen (f.eks. høyereliggende områder).

Planter og vekstsesong

Klimaoppvarmingen fører til tidligere vår og lengre vekstsesong. Disse endringene har direkte effekt på plantesamfunnene i form av økt plantevekst og endringer i plantesamfunnenes struktur og komposisjon. Slike endringer kan føre til bedre vekstbetingelser for svalbardreinen og kan trolig bufre eller motvirke negative effekter av regnfulle vintre. På Grønland er det gjort omfattende studier av tidspunktet for reproduksjon og fenologisk utvikling av viktige beiteplanter. Klimaoppvarmingen fører til tidligere utvikling av beiteplantene, mens tidspunktet for kalving endres lite og det oppstår dermed en ”mis-match” mellom beiteplanter av god kvalitet og kalvingstidspunkt. Reinsdyrenes evne til å tilpasse tidspunkt for kalving til endringer i plantens utvikling vil bli en viktig faktor for å bestemme framtidens bestandsstørrelse i arktiske områder.

Det pågår nå et stort internasjonalt forskningsprosjekt (REINCLIM; Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet; finansiert av Norges forskningsråd) som samler den økologiske kompetansen på svalbardrein for å studere klimaeffekter gjennom året på både bestander og enkeltindivider av svalbardrein.

Økende gåsebestander

Svalbardreinen er den største plantespiseren på Svalbard og den deler matfatet på tundraen med andre plantespisende arter; svalbardrypa som opptrer i lave tettheter og de trekkende gåseartene, hvitkinngås og kortnebbgås, som opptrer i store, økende bestander forårsaket av klimaoppvarmingen. Kortnebbgås spiser mange av de samme planteartene som svalbardreinen. Kortnebbgåsa fjerner planter med rot og mose og påvirker direkte vegetasjons sammensetning og struktur, og slike forhold kan føre til økt konkurranse om næringsressursene. Interaksjonen mellom plantespiserne i tundraøkosystemet på Svalbard er ikke tidligere studert, men pilotstudier er startet i regi av Framsenteret i Tromsø med Norsk Polarinstitutt som prosjektleder.

Nye parasitter

I et varmere sommerklima vil det være større sjanse for etablering av terrestriske mollusker (snegler) som fungerer som viktige intermediære vertsdyr for parasitter eller for at bremser etableres på Svalbard. Svalbardreinens fruktbarhet påvirkes negativt av parasittbelastning. Studier har vist at parasittbelastning sammen med ising om vinteren gav en sterk negativ effekt på sannsynligheten for at ei simle hadde kalv påfølgende vår.

Overvåking

Internasjonalt er villrein en prioritert art for overvåking av helsetilstanden til arktisk tundra fordi mange bestander er i nedgang som følge av menneskelig påvirkning 6. Svalbardreinen overvåkes fordi den er en nøkkelart i det terrestriske økosystemet og fordi den regnes for å være følsom for klimaendringer. Bestandene overvåkes i dag i Adventdalen, Brøggerhalvøya (Ny-Ålesund) og Reindalen. Overvåkingsdatene inngår i Norsk Polarinstitutt sin Miljø-overvåking for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) og de lengste tidsseriene startet på slutten av 70-tallet. Overvåkingsseriene sammen med mange økologiske forskningsprosjekt gir opphav til den kunnskapen og forståelsen vi har om bestandsdynamikken til svalbardreinen. Lange biologiske tidsserie har vist seg å være avgjørende for å forstå hvordan klimavariasjonen påvirker svalbardreinen. Spørsmålsdrevet adaptiv overvåking med fokus på bestander og de viktigste driverne av bestandsdynamikken blir viktig i fremtidens overvåking av svalbardrein.

Artikkelen er tidligere publisert i bladet "Villreinen".