Rekordmange gjess skaper problemer på tundraen

Kortnebbgåsa øker i antall på Svalbards tundra, og et varmere klima kan forsterke problemet for den sårbare vegetasjonen.

Hver vår ankommer tusenvis av kortnebbgjess Svalbards tundra.

På denne årstida er vegetasjonen begrenset, men røttene er næringsrike – og gjessene starter straks med en helt spesiell beiteteknikk der de graver og river opp planter fra rota.

Denne såkalte «grubbingen» gjør at store felter av vegetasjon blir borte eller ekstra utsatt for vær og vind som på sikt kan føre til vegetasjonsfrie områder.

De første tegnene etter intensiv vårbeite av kortnebbgjess er tett med huller i marka.

Dernest ser vi mye løs vegetasjon oppå bakken som blir til større plantefrie områder, og som igjen fører til små dammer og myrlignende terreng, forteller seniorforsker Ingunn Tombre ved Norsk institutt for naturforskning.

Hun er nylig hjemkommet fra feltarbeid på Svalbard og så med egne øyne ødeleggelsene til kortnebbgåsa.

I utgangspunktet er grubbing skadelig for vegetasjonen, men plantedekket har likevel en viss mulighet til å tette hullene etter en sesong, forteller Tombre.

– Men blir det mye grubbing ett år så vil skadene forsterkes om intensiteten fortsetter året etter, og vegetasjonen på tundraen kommer inn i en negativ trend.

Varmere klima gir bestandsøkning

De siste tiårene har klimaet i Arktis vært i hurtig endring, med økende temperaturer og mindre havis.

For enkelte arktiske arter, som isbjørn, noen selarter og sjøfugl og andre arter som lever på undersiden av isen, kan et varmere klima i verste fall bety utryddelse, mens høyere temperaturer også kan gi artsvariasjon og bestandsøkning. 

Kortnebbgåsa på sin side drar fordel av et varmere klima – fordi det gir utslag i bestandsvekst.

Et varmere klima med tidligere vår gir bedre hekkebetingelser, flere gåsepar etablerer reir og bestanden øker, forklarer Tombre.

I takt med et varmere klima har den svalbardhekkende bestanden av kortnebbgjess økt kraftig og er fordoblet i løpet av de siste 15 år. I dag teller kortnebbgåsbestanden på Svalbard cirka 80 000 individer.

Utvider leveområdene

Den kraftige bestandsøkningen gjør at gjessene tar i bruk nye leveområder på Svalbard, og dermed blir tundraen ytterligere eksponert for gåsebeite. Forskerne ser et landskap i endring.

– Vi finner spor etter grubbing på over fire ganger så store områder nå enn hva som var tilfelle for bare fem år siden, forteller forsker Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt.

Sammen med forskerkolleger har Pedersen brukt data fra to ulike år (2007 og 2012) for å undersøke endringer i gåsebeitingen på sentrale deler av Spitsbergen. I løpet av denne perioden økte kortnebbgåsbestanden fra 56 400 til 80 000 individer.

Den markante økningen i løpet av bare fem år understreker behovet for å overvåke den økende bestanden av kortnebbgås og beitepåvirkning på tundraen på Svalbard, understreker Ønvik Pedersen.

Tidlig vår

I studien undersøkte forskerne forekomst av grubbing langs 19 områder på Svalbard, alt fra dalbunner til polar ørken. De registrerte større omfang av grubbing i fuktige områder i lavlandet enn i mer tørre vegetasjoner høyere opp langs fjellsidene.

For de tørre habitatene fant forskerne høyere frekvens av denne beitetypen i områder der snøsmelting er forventet å skje tidligere.

En tidlig vår øker sjansen for mer grubbing og er ingen fordel for tundraens vegetasjon. I tillegg tar reetablering av vegetasjonen i tørre områder lengre tid enn i fuktigere områder, noe som gjør dem mer utsatt for ødeleggelse, forklarer Ønvik Pedersen.

Konflikter med landbruket 

I kjølvannet av bestandsøkningen av kortnebbgjess er det oppstått økende konflikter med landbruksinteresser i overvintringsområdene og på de norske vårrasteplassene.

Kortnebbgjessene på Svalbard utgjør en egen bestand som overvintrer i Danmark, Nederland og Belgia og trekker sørover fra Svalbard via Norge.

På grunn av de økende forvaltningsutfordringene er det utarbeidet forvaltningsplan for bestanden som gjelder for hele trekkruten, inkludert Svalbard.

Et av de overordnede målene med planen er å unngå en økning i beiteskader på Svalbardtundraen.

Jaktutfordringer

Forvaltningsplanen gir grunneiere og jegere i Norge en viktig rolle i forvaltningen, noe som gir fordeler og samtidig krever samarbeid og ansvarlighet.

På Svalbard og på fastlandet er kortnebbgåsa jaktbar på høsten, men jaktuttaket på Svalbard er så langt lavt.

Forvaltningsplanen stiller tydelige krav ved blant annet økt jaktuttak på gjessene for og nå et bestandsmål på omkring 60 000 individer som er satt for bestanden.

Forvaltningsplanen skal sørge for å holde landbrukskonfliktene på et akseptabelt nivå, unngå at skadene på den arktiske tundravegetasjonen stiger og sørge for at en rekreasjonsutnyttelse av bestanden skal tillates, sier Ingunn Tombre.