Om fugleforskning og forsøpling

Universitetssenteret på Svalbard, UNIS, feiret 20 år i helga og inviterte til foredrag og Åpen dag.

To jenter hygger seg med isbjørn- og seldukker under Åpen dag hos Norsk Polarinstitutts lokaler på UNIS. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Kommunikasjonsrådgiver Ann Kristin Balto i samtale med en besøkende på Polarinstituttets stand. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Mange var interessert i å snakke med Polarinstituttets ansatte under Åpen dag. Det  ble også mulighet til å se en ny film om bruk av lyslogger på lomvi og polarlomvi. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Internasjonal direktør og leder av Svalbardkontoret, Kim Holmén, i samtale med en besøkende. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

I Nordsjøen er havhest  en av sjøfuglartene som er mest berørt av plastforurensning, og det er antatt av havhestene forveksler plastpartiklene med mat siden formen på partiklene ligner på deres naturlige bytte. Under Åpen dag fikk folk høre med om havhestens problemer. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt

Små lyslogger festes til fuglene føtter og dermed kan forskerne bl.a få vite om bevegelsesmønstre til artene som studeres. Foto: Erlend Lorentzen / Norsk Polarinstitutt

Nettstedet polarhistorie.no var viet plass under Polarinstituttets stand. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Store og små hygget seg under Åpen dag. Her fra en av labbene ved UNIS. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Under Åpen dag fikk ansatte, studenter og samarbeidspartnere vise frem sitt arbeid til besøkende på UNIS.

Norsk Polarinstitutt i Longyearbyen har i en årrekke samarbeidet med UNIS-miljøet og holder til i UNIS-bygget, og i helgen var instituttet invitert til å vise frem sitt arbeid under jubileumet.

Polarinstituttet valgte å vektlegge vår forskning og bruk av lyslogger på sjøfugler, og tematikken rundt forsøpling av havene som skader naturmiljøet i Arktis. I forbindelse med jubileet holdt også Polarinstituttets internasjonale direktør og leder av Svalbardkontoret, Kim Holmén, et klimaforedrag på UNIS.

Lysloggstudie

På Polarinstituttets stand fikk besøkende høre om instituttets bruk av lyslogger på sjøfugler og som gir sjelden innsikt i blant annet saltinnhold, temperatur og bevegelsesmønstre til artene som merkes.

Den ferske rapporten ”Winter Distribution of guillemots (Uria spp.) in the Barents Sea” – som avslører trekkruter og overvintringsområder for de utrydningstruede sjøfuglene lomvi og polarlomvi ved hjelp av disse ørsmå lysloggene, ble delt ut til interesserte.

Et hav av søppel

Polarinstituttet viste også frem en utstoppet havhest, i tillegg til flere bilder av dyr og fugler som er skadet av forsøpling fra havene.

Hvert år går flere millioner tonn søppel går rett i havet. Det meste er plast som flyter som enorme søppelfyllinger like under havoverflaten. Søppelet stammer fra ulike aktiviteter på land og til havs, og fanges opp i de gigantiske strømvirvlene midt i de store havene eller føres med havstrømmer nordover. Plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i naturen i hundrevis av år og skade både dyr og mennesker.

I Nordsjøen er havhest  en av sjøfuglartene som er mest berørt av plastforurensning. Det er antatt av havhestene forveksler plastpartiklene med mat siden formen på partiklene ligner på deres naturlige bytte. Siden oppstart av kampanjen «Save the North Sea» i 2004 har havhest vært brukt som en indikatorart for marin forsøpling. I Nordsjøen er det antatt at 95 prosent av havhestene har plast i magene. Det er estimert at i gjennomsnitt finnes 26 plastpartikler per fugl og at dette utgjør 0,28 gram plast per fugl. I en undersøkelse av havhester fra Svalbard helt tilbake til 1984, fant man plast i magene hos 30 prosent av fuglene.

Høsten 2013 gjennomføres en ny undersøkelse på Shetland, Island og Svalbard for å klarlegge plastproblemet.Det skal også undersøkes hvordan sjøfuglens organer påvirkes av de miljøgifter som en finner i plast.

Polarhistorie

De som stoppet opp ved Polarinstituttets stand fikk også høre om nettsiden polarhistorie.no, som instituttet driver, i tillegg til at de fikk tips om polarhistoriske bøker.