Kvinnene inntar polarområdene via jobben

Historien i forsker og glasiolog Elisabeth Isakssons fag er fullt av skjeggete menn, og helt fram til 1990-tallet ble kvinnelige forskere nektet adgang til baser på polområdene. Men noe har skjedd. I dag preges polarforskningen av høy kvinneandel, og Norsk Polarinstitutt er ingen unntak.

E. Isaksson

PÅ FELTARBEID I ANTARKTIS Forsker og seksjonsleder Elisabeth Isaksson med iskjerne i Antarktis. Foto: Helgard Anschuetz /Norsk Polarinstitutt

Ledelsen

KJØNNSBALANSE Toppledelsen ved Polarinstituttet består av forskningsdirektør Nalân Koç (t.v.), administrasjonsdirektør Geir Andersen, direktør for miljø-og kartavdelingen Ingrid Berthinussen, direktør Jan-Gunnar Winther, kommunikasjonsdirektør Gunn Sissel Jaklin, internasjonal direktør Kim Holmén og direktør for Operasjons- og logistikk John E. Guldahl. Foto: Stina Grønbech

S. Elvevold

LIKESTILLINGSKONSULENT Polarinstituttet har egen likestillingskonsulent, representert ved forsker og geolog Synnøve Elvevold.
Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt

Isbreforsker Elisabeth Isaksson fra Norsk Polarinstitutt har i årevis drevet feltbasert forskning i Antarktis og på Svalbard. I dag er hun seksjonsleder for Geologi og geofysikk ved instituttet. Hun har ofte fått spørsmål om hvor tøff man må være når hun har snakket om faget sitt, glasiologi, eller isbreforskning. Det er kanskje heller ikke så rart. Dette feltet har vært tregere enn de fleste andre fag med å likestille kvinnelige og mannlige forskere, det fremkommer i en artikkel om temaet der Isaksson nylig ble intervjuet.

  Fysisk styrke er ikke viktigst

I mars var Isaksson en av innlederne på en nettverkskonferanse i regi av Høgskolen i Narvik. Årets hovedtema var Kjønnsbalanse i forskning – tiltak for å bedre kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon. Isaksson snakket blant annet om hvordan andre kvaliteter enn fysisk styrke kan bli viktige når snøstormen røyner på og du er langt borte fra nære og kjære der hjemme.

  Amundsen, Nansen, Nordenskjöld .... de mannlige polarfarernes navn har ligget over meg helt siden jeg ble interessert i polarforskning på slutten 1980 tallet. Men
må du være stor og sterk for å drive polarforskning? Jeg bestemte meg for at det trengte man ikke, og jeg har siden den tid drevet feltbasert forskning i Antarktis
og på Svalbard. Gjennom årene har jeg sett at det er andre kvaliteter enn fysisk styrke som er viktig når snøstormen røyker og det er langt til nære og kjære der
hjemme, 
forteller Isaksson.

Flest kvinnelige polarforskere

Forskeren påpeker mannsdominansen innenfor isbreforskning. Fram til 1980 var det under 10 prosent kvinnelige forfattere av vitenskapelige publikasjoner, mens det nå er oppe i rundt 20 prosent. Innenfor øverige polarfag er kvinneantallene høyere. I 2013 var ni av ti nyutdannede polarforskere kvinner. Ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetssenteret på Svalbard, ble det i i perioden 2011-2013 avlagt 31 doktorgrader innen polare fag, 27 av disse nye polarforskerne var kvinner.

Dette er en helt klar trend de siste årene. Menn studerer teknologi og matematikk, kvinner velger biologi med vekt på klima og miljø, sa professor og dekan Edel
Elvevoll ved institutt for arktisk og marin biologi ved UiT, da hun i fjor ble intervjuet om temaet av Aftenposten

Høy kvinneandel ved Polarinstituttet

Hos Norsk Polarinstitutt har kjønnsbalansen hos forskerne vært relativt god i en rekke år. I forskningsledelsen er det i dag lik kjønnsbalanse. Forskningsdirektøren er kvinne, og to av de fem (ICE-senteret medregnet) forskningsseksjonene har kvinnelige ledere. I toppledelsen ved instituttet er kvinner også godt representert hvor tre av fem avdelingsdirektører er kvinner.

Likestillingskonsulent og forsker ved Polarinstituttet, Synnøve Elvevold, er glad for kjønnsbalansen på avdeling- og seksjonsledernivå ved instituttet.

Det er viktig med god kjønnsbalanse i lederposisjoner og instiuttet har vært gode på å rekruttere kvinnelige ledere, påpeker hun.

Lager handlingsplan for likestilling

Polarinstituttets rundt 160 ansatte er delt inn i fem avdelinger ledet av en avdelingsdirektør, underlagt direktøren. Det er derimot store forskjeller i kjønnsbalansen mellom enkelte avdelinger, for eksempel har Administrasjonsavdelingen flest kvinnelige ansatte mens Operasjons- og logistikkavdelingen består av flest menn. Kjønnsbalanse, samt et inkluderende arbeidsmiljø, er et satsingsområde for likestillingsarbeidet ved instituttet. Likestillingsgruppa arbeider nå med en ny revidert handlingsplan. Målet på sikt er å ha en god kjønnsbalanse på alle nivåer i instituttet.