Naturmiljøet på Svalbard blir dramatisk endret

Svalbard står på terskelen til et helt nytt klima som får dramatiske endringer for dyr og natur.

Fjellrev

DRAMATISK Verken folk eller natur har blitt utsatt for større og raskere klimaendringer i moderne tid enn hva vi nå og i nær fremtid vil oppleve i Arktis. Fjellrevtispe med valper fotografert på Svalbard. Foto: Fredrik Broms / Norsk Polarinstitutt

Rype og rein

BAKKEN FRYSER TIL IS Økosystemet vil endres i fremtiden. Det blir mildere vintre med regn på snø som dannes til is på bakken – og som igjen skaper problemer for mattilgangen for både svalbardrein og svalbardrype. Foto: Nicolas Lecomte / Norsk Polarinstitutt

NYE ARTER Utvikling mot et varmere Arktis vil forvente at typisk polare arter erstattes av atlantiske arter. Vi ser allerede nå nye arter i området rundt Svalbard. Høsten 2013 ble det for første gang fisket makrell og torsk i Isfjorden på Svalbard. Foto: Torstein Lilleeng

BLIR FÆRRE Isbjørn er blant dyrene som er avhengig av havis for å jakte på sel og for å overleve. Mindre havis vil bli dramatisk for isbjørnens livsvilkår. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

Polarlomvi

HALVERT BESTAND Bestanden av polarlomvi, den mest tallrike sjøfuglen i Barentshavet, har blitt halvert på 20 år. Foto: Sebastien Descamps / Norsk Polarinstitutt

ALLE LEDD BERØRES Marinebiolog dykker etter isavhengige alger og plankton under den arktiske isen. Utviklingen mot et varmere Arktis vil forvente endringer i alle ledd av økosystemet. Arter som er sterkt knyttet til isen, for eksempel isalger som vokser under og i isen, vil reduseres. Foto: Peter Leopold / Norsk Polarinstitutt

Havisforskning

ISDEKKET FORSVINNER Isdekket i Barentshavet har praktisk talt forsvunnet på sommeren, og er blitt redusert med 40 prosent på vinteren. Her er havisforsker i arbeid på isen i Framstredet. Forskningsskipet RV Lance i bakgrunnen. Foto: Paul Dodd / Norsk Polarinstitutt

Verken folk eller natur har blitt utsatt for større og raskere klimaendringer i moderne tid enn hva vi nå og i nær fremtid vil oppleve i Arktis.

Oppsiktsvekkende funn

Det er MOSJ (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen) som i dag legger frem to rapporter med oppsiktsvekkende funn for Svalbards natur og dyreliv.

Den gjennomsnittlige årstemperaturen i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som i resten av verden de siste tiårene. I Barentshavet har temperaturen økt med 1-2 grader de siste 30 årene. Isdekket i Barentshavet har i samme periode praktisk talt forsvunnet på sommeren, og er blitt redusert med 40 prosent på vinteren. Arktis er slik sett et unikt laboratorium for å forstå konsekvensene av de globale klimaendringene.

Nye livsvilkår

Reduksjon av både havisen og isbreene i Arktis fører til ny vegetasjon og endring i livsvilkårene for dyrelivet. De neste tiårene vil Svalbard få somre med lengre vekstperioder. I år 2100 kan sørspissen av Svalbard ha samme vekstsesong som København har i dag.

Endringene i økosystemet blir store med mer vegetasjon, mildere vintre med regn på snø, som dannes til is og skaper problemer for mattilgangen for både svalbardrein og svalbardrype, sier seniorrådgiver Ellen Øseth ved Norsk Polarinstitutt.

Nye arter

Utvikling mot et varmere Arktis vil forvente endringer i alle ledd av økosystemet. Smelting av havisen kan føre til at arter sterkt knyttet til havis vil bli redusert. Typisk polare arter erstattes av atlantiske arter.

Store fiskebestander av lodde, sild, makrell og torsk flytter nordover og vil på sikt erstatte det arktiske økosystemet. På lang sikt vil kombinasjonen av nytt klima og nye arter gi uforutsigbare effekter, sier Øseth.

Stor nedgang

Arter som er sterkt knyttet til isen, for eksempel isalger som vokser under og i isen, seler som trenger is for å føde unger, isbjørn som lever av sel, og flere isavhengige sjøfuglarter vil reduseres. I dag ser vi allerede stor nedgang hos flere isavhengige arter.

Bestanden av polarlomvi, den mest tallrike sjøfuglen i Barentshavet, har blitt halvert på 20 år. Vi ser også at klappmyssbestanden i Vestisen nå trues på grunn av manglende havis og økt jakt fra sultne isbjørner.

----

MOSJ-rapportene "An assessment of MOSJ – The state of the marine environment around Svalbard and Jan Mayen"  og "An assessment of MOSJ - The state of the terrestrial environment in Svalbard" er sammenfattet av forskere fra NINA - Norsk institutt for naturforskning, UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt.