Isbjørnen er befridd fra garnrester

Isbjørnen som de siste ukene har blitt observert med garnrester rundt halsen er nå befridd fra disse. Søppel og dyr som innvikles i taurester og garnbruk på land, i strandsonen og i sjøen er et økende problem i Arktis.

Isbjørn

TAU RUNDT HALSEN Norsk Polarinstitutt dro ut i formiddag med helikopter for å finne og bedøve isbjørnen, for så å befri den fra garnrestene. Foto: Håvard Hansen / Norsk Polarinstitutt

Isbjørn

BEDØVET Isbjørnen ble bedøvet før tauet ble fjernet. Det var myr og gjørme der bjørnen la seg ned, derav den litt skitne pelsen. Foto: Håvard Hansen / Norsk Polarinstitutt

Isbjørn

BEFRIDD Tauet er tatt bort fra halsen og isbjørnen er endelig befridd. Foto: Håvard Hansen / Norsk Polarinstitutt

Strender

SØPPEL PÅ SVALBARDS STRENDER Hvert år dør det alt fra reinsdyr til fugler på Svalbard på grunn av forsøpling, og det ryddes 150 kubikkmeter med søppel fra strendene. Foto: Halvard Pedersen

magesekk

PLASTFUNN I MAGESEKK Plastinnhold funnet i magesekk hos sjøfuglen havhest på Svalbard. Foto: Jan van Franeker / IMARES

havhest

HAVHEST Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard fant plast i magene til 90 prosent av havhestene som ble undersøkt i 2013. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Det var naturfotografen Svein Wik som tidligere i juli oppdaget en isbjørn med et nylontau rundt halsen i Woodfjorden på Svalbard. Han meldte straks i fra til Sysselmannen. Siden da har Sysselmannen vært på utkikk etter isbjørnen.

Ungbjørn

Tirsdag formiddag fikk Sysselmannen tips fra fangstfolkene på Austfjordnes om at de nylig hadde observert isbjørnen med garnrester rundt halsen i nærheten av Austfjordnes. Sysselmannen ba Norsk Polarinstitutt om å dra ut med helikopter for å finne og bedøve isbjørnen, for å befri den fra garnrestene.

Bjørnen ble raskt lokalisert fra helikopteret. Den ble bedøvet og garnrestene ble fjernet.

Polarinstituttets medarbeidere undersøkte bjørnen, og det viste seg at den hadde vært merket tidligere. Det var en tre år gammel hannbjørn i god kondisjon. Etter at bjørnen hadde våknet fra bedøvelsen, ble den observert i bevegelse fra stedet.

Dyr skades og dør av forsøpling

Hvert år dør det alt fra reinsdyr til fugler på Svalbard på grunn av forsøpling. Ifølge Svalbardposten blir det hvert år ryddet 150 kubikkmeter med søppel fra strendene på Svalbard.

Isbjørnen med garnrestene rundt halsen var en ungbjørn som vokser fort hvis den spiser godt og da kan tauet fort skade bjørnen.

Søppel forblir i naturen i hundrevis av år

Søppel og dyr som innvikles i taurester og garnbruk på land, i strandsonen og i sjøen er et økende problem i Arktis. Kaster vi noe på sjøen, driver det vekk eller synker til bunns. Men borte blir det ikke. Plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i naturen i hundrevis av år og skade både dyr og mennesker.

Det går flere millioner tonn søppel i havet hvert eneste år. En FN-rapport fra 2009 anslår 6,4 millioner tonn årlig - mer enn 17.000 tonn hver eneste dag. Andre anslag ligger opp mot det dobbelte. Søppelet stammer fra ulike aktiviteter på land og til havs, og fanges opp i de gigantiske strømvirvlene midt i de store havene eller føres med havstrømmer nordover.

Økologiske konsekvenser

De økologiske konsekvensene av søppel i havene er alvorlige. Dyr som ferdes langs strendene går seg fast og dør i taurester/garnrester. De kan også dø fordi de har spist plastbiter som flyter i sjøen. Et annet problem er at plast brytes ned til mikropartikler som tas opp i dyr/marine næringskjeder, og som kan overføres fra plankton til fisk – og ende hos dyr og mennesker som spiser fisk. Plast inneholder en rekke organiske miljøgifter som PCB, PAH, pestisider, phthalater, bromerte flammehemmere og bisphenol A, og undersøkelser viser at disse miljøgiftene kan overføres fra plast til marine organismer.

Det er antatt at marin forsøpling dreper mer enn en million sjøfugler per år, hundretusen sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder. På starten av 1980–tallet ble det beregnet at 50000 til 90000 pels-sel døde som resultat av marin forsøpling.

90 prosent av havhestene hadde søppel i magen

I Nordsjøen er havhest en av sjøfuglartene som er mest berørt av plastforurensning. Det er antatt av havhestene forveksler plastpartiklene med mat, siden formen på partiklene ligner på deres naturlige bytte.

Siden kampanjen «Save the North Sea» startet opp i 2004, har havhest vært brukt som en indikatorart for marin forsøpling. I Nordsjøen er det antatt at 95 prosent av havhestene har plast i magen.

I en undersøkelse av havhester fra Svalbard helt tilbake til 1984, fant  forskere plast i magene hos 30 prosent av fuglene. Men dette tallet bare øker. Sist høst gjorde Norsk Polarinstitutt en undersøkelse sammen med Sysselmannen på Svalbard, og da viste det seg at 90 prosent av fuglene hadde plastinnhold i magen.

I tillegg til å studere hvor mye plast fuglene har spist, skal det også undersøkes hvordan sjøfuglens organer påvirkes av de miljøgiftene som finner i plast.