Antarktisforskning i "Nature"

Antarktisforskning i «Nature» med fokus på mer målrettet kunnskapsinnhenting og mindre menneskelig fotavtrykk.

Iskjerneboring i Antarktis

ISKJERNEBORING I ANTARKTIS Antarktis dekker omtrent en tiendedel av jordas overflate og inneholder nesten 90 % av all is og 70 % av ferskvannet på kloden. Klimaendringer her kan få store konsekvenser for det globale klima. Bildet er tatt under den norsk-amerikanske Antarktistraversen under Det internasjonale Polaråret 2007–2008. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Iskoller

SNØSJAKT Forskere arbeider i en snøsjakt i forbindelse med klimaprosjektet ICE-iskoller som studerer iskollene på isbremmens overflate langs brekanten i Antarktis. Målet er å finne ut om, og i så fall hvordan, disse «øyene» påvirker hvor raskt isen beveger seg mot havet, noe som igjen kan få betydning for smelting av is og om havet stiger eller ikke. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt

Adeliepingviner

ADELIEPINGVINER Adeliepingvinen holder til langs hele kysten i Antarktis, inkludert på selve Antarktika og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og øyene utenfor. Tidvis (utenom hekkesesongen) kan den også være en sjelden gjest i de sørligste områdene av Sør-Amerika, Australia og New Zealand. Det finnes omkring 5 millioner adeliepingviner i Antarktis. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt

Antarktiskontinentet var lenge oppfattet som et stabilt klimasystem med enkle økosystemer. Forskningen har vist at dette bildet ikke stemmer. Det finnes arter som har overlevd tidligere istider, og isen minker raskt.

Gjennom en ny artikkel i det kjente tidsskriftet «Nature» ber verdens Antarktisforskere om at det globale samfunnet tar ansvar.

Felles visjon for forskningen

Jenny Baeseman fra Climate and Cryosphere (CliC) Project Office / Norsk Polarinstitutt og Jan-Gunnar Winther fra Norsk Polarinstitutt er medforfattere på artikkelen.

I april i år møttes 75 forskere og beslutningstakere fra 22 land for å diskutere prioriteringer for antarktisforskning for de neste to tiår. Møtet ble arrangert av Den vitenskapelige komité for Antarktisforskning (SCAR). For første gang er det blitt enighet om en felles visjon for forskningen i Antarktis, som er summert opp i «Nature»-artikkelen. Dette er dermed første gang det gis et samlet, målrettet signal til de som skal finansiere forskningen på kontinentet.

Sentrum for klimaendringer

Antarktis dekker omtrent en tiendedel av jordas overflate og inneholder nesten 90 % av all is og 70 % av ferskvannet på kloden. Klimaendringer her kan få store konsekvenser for det globale klima.

SCAR-konferansens deltakere formulerte seks prioriterte områder hvor det er spesielt viktig å skaffe mer kunnskap:

  • Definere hvordan atmosfæren over Antarktis og Sørishavet påvirker det globale klimaet
  • Forstå hvordan, hvor og hvorfor innlandsisen iskappene mister masse
  • Avdekke Antarktis' sin historie (geologisk kunnskap)
  • Finne ut hvordan livet i Antarktis utviklet seg og har overlevd
  • Observere verdensrommet og universet (Antarktis' sitt kalde og tørre klima gjør at det ytre rom kan observeres bedre enn andre steder)
  • Avdekke og avbøte menneskelig påvirkning

Viktig med internasjonalt samarbeid

Forskerne peker på at internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen gang tidligere. Kunnskapen om dette unike kontinentet er ennå svært mangelfull, og det menneskelige presset øker. I følge artikkelen har turismen blitt tredoblet de siste ti år, og det er nå over 34 000 turister som besøker Antarktis.

Artikkelen finnes i august-utgaven av tidsskriftet «Nature».