Forskere på vei til Bouvetøya

Polarforskere er nå på vei for å gjennoppta forskning og overvåkning på verdens mest isolerte øy.

Forskerteamet

FORSKERGRUPPA Forskerne fotografert i Cape Town i Sør-Afrika rett før avreise med båt til Bouvetøya for en uke siden. I kveld ventes de å være fremme på øya. Rudi Menkveld (t.v.), Heidi Ahonen, Andrew Lowther, Chris Oosthuizen og Greg Hofmeyr.   Foto: Norsk Polarinstitutt

Stasjonen

NYSTASJONEN Den nye forskningsstasjonenen ble satt opp i januar i år, etter at den forrige raste ut i havet. Nystasjonen er konstruert for å tåle dårlig vær. Foto: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt

feltarbeid

FELTARBEID Sist forskere var på Bouvetøya var i 2008, men da bodde de i telt. Selene har en tendens til forsøke å komme seg inn i teltene, men den nye feltstasjonen vil gjøre det vanskelig for ubudne gjester å trenge seg inn.  Foto: Martin Biuw / Norsk Polarinstitutt

Norvegia

DE FØRSTE PÅ BOUVETØYA Den 1. desember 1927 gikk den norske «Norvegia»-ekspedisjonen i land på Bouvetøya, plantet det norske flagget og erklærte øya for norsk territorium.  Foto: Norsk Polarinstitutt

PINGU

STUDERER OG OVERVÅKER DYRELIVET Siden midt på 1990-tallet har Norsk Polarinstitutt forsket og overvåket sel, pingviner og andre fuglearter på Bouvetøya.  Foto: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt

pELSSEL

PELSSEL Øya er bebodd av omlag 70. 000 pelssel. Foto: Bjørn Frode Amundsen / Norsk Polarinstitutt

Den norske øya Bouvetøya ligger mellom Sør-Afrika og Antarktis og er det stedet på kloden som ligger lengst unna sivilisasjonen i alle retninger.

I flere perioder har Norsk Polarinstitutt hatt forskningsstasjon på den værharde øya i Sørishavet, men disse er etter tur blåst i stykker eller blitt tatt av ras.

Forrige stasjon raste ut i havet

Etter at den forrige forskningsstasjonen raste ut i havet i 2007 har forskningen fra Bouvetøya stått stille. Men i januar i år ble en ny og godt rustet stasjon satt opp og dermed kan forskningen og overvåkningen starte opp igjen.

Nå er fem forskere fra Norsk Polarinstitutt og Sør-Afrika på vei til Bouvetøya. I to måneder fremover skal den nye forskningsstasjonen være base når de skal studere og overvåke pelssel, elefantseler og pingviner.

Forskning og overvåkning

Forskerne deltar i et internasjonalt overvåkingsprogram for det antarktiske marine økosystemet (CEMP) som studerer næringsstrategier hos og utbredelse av pelssel og pingvinbestandene på øya.

De skal også studere dyptdykkende elefantseler i forskningsprosjektet MEOP. Disse selene skal utstyres med satellittsendere som samler inn data om dyrenes posisjon og dykkeatferd. Senderne samler også informasjon om oseanografiske forhold fra farvann som er vanskelig tilgjengelige. Dataene sendes via satellitt hver gang selene er oppe i overflaten og puster. Informasjonen blir umiddelbart brukt til blant annet værvarsling og modellering av klima og havstrømmer og gir samtidig innsikt i hvordan disse selartene lever sine liv i havet.

Siden midt på 1990-tallet har Norsk Polarinstitutt forsket og overvåket sel, pingviner og andre fuglearter på Bouvetøya. Øya er bebodd av omlag 70. 000 pelssel. Bestandsutviklingen av sel og pingviner gir også et godt bilde på krillbestanden, som er en viktig del av det antarktiske økosystemet.

Beskytter mot dårlig vær og innpåslitne seler

Sist forskere fra Norsk Polarinstitutt besøkte Bouvetøya var i 2008, men da bodde de under primitive forhold i telt. Den nye stasjonen gjør det sikrere å oppbevare vitenskapelige instrumenter, annet utstyr og mat, og sørger for at det lange oppholdet på øya blir mer behagelig for feltarbeiderne. Bouvetøya er kjent for mye støy fra selene, og dårlig lukt ettersom det ligger mye avføring etter dyrene på strendene. Selene er heller ikke av det beskjedne slaget og forsøker gjerne både å bite og komme inn i teltene.

 Våre folk er tøffe, men å bo flere måneder i telt med mye vind og kaldt, vått og dårlig vær er slitsomt i lengden. I tillegg er det tusenvis av seler på stranda som kan både bite, ødelegge og ta seg inn i teltene. Det nye bygget blir en beskyttelse mot både dårlig vær og dyrelivet, og gjør feltoppholdet mye bedre, sier seniorforsker og seksjonsleder, Kit Kovacs, ved Norsk Polarinstitutt.

Vind- og solkraft

Stasjonen er moderne utstyrt med kamera og meteorologiske sensorer som hele året sender data via satellitt. Energiforsyningen er basert på vindkraft som gjør det mulig å drive måleutstyr, også i de lange periodene når stasjonen er ubetjent. Stasjonen er selvforsynt på energi med vind- og solkraft, og dimensjonert for å stå på øya i 20 år. Men vind og stadige skred vil sannsynlig smelte grunnen og gjøre den mindre stabil på sikt.

87 år i norsk eie

Forskningen og overvåkningen på Bouvetøya har rot helt siden «Norvegia»-ekspedisjonen gikk i land den 1. desember 1927, plantet det norske flagget og erklærte øya for norsk territorium. Dette var også den første dokumenterte ilandstigningen på øya noensinne. Ekspedisjonen foretok vitenskapelige observasjoner og kartlegging, og i havet rundt øya ble det foretatt oseanografiske målinger. En liten hytte der ekspedisjonsdeltakerne kunne søke ly i ble bygd på et av de få ilandstigningsstedene.

Nå, 87 år senere, skal en ny og moderne stasjonen videreføre forsknings- og forvaltningsarbeidet på og i området rundt Bouvetøya.