Isbjørn tyr til fugleegg

Mindre havis tvinger isbjørn på land for finne mat. Der forsyner de seg av fugleeggene.

Isbjørn

EGGPLYNDRING Isbjørnens eggplyndring er eksempel på hvordan klimaendringer kan endre økosystemet i Arktis. Foto: Jouke Prop, Arctic Centre, University of Groningen.

Isbjørn

SPISER SEL Sel er fortsatt viktigste byttedyr for isbjørn på Svalbard, men mindre havis i Arktis gjør det stadig vanskeligere for dem å jakte på sel. Foto: Magnus Andersen / Norsk Polarinstitutt

Hvitkinngås

ISBJØRNMAT Fugleforskere har overvåket ærfugl, hvitkinngås og polarmåker på Svalbard og observert at isbjørn spiser av fugleggene. Her er hvitkinngås på reir fotografert i Kongsfjorden. Foto: Tore Nordstad / Norsk Polarinstitutt

Geir WG

ÆRFUGLREIR OG FORSKER Fugleforsker Geir Wing Gabrielsen ved et ærfuglreir under feltarbeid i Kongsfjorden på Svalbard. Foto: Norsk Polarinstitutt

Polarmåke

POLARMÅKE Polarmåke slippes fri etter merking under feltarbeid. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Tradisjonelt er ringsel, storkobbe og grønlandssel de viktigste byttedyrene for isbjørn på Svalbard, men mindre havis i Arktis gjør at isbjørn i større grad nå enn tidligere søker mot land for å finne mat.

På landjorda finnes det ikke sel å jakte på og det går derfor hardt utover sjøfuglene, viser ny forskning fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner.

Problem for bakkehekkende fugler

Isbjørn observeres på land langt oftere i dag enn hva som var tilfellet for noen ti-år tilbake. Dette sammenfaller med temperaturøkningen og mindre havis i Arktis.

På Svalbard observeres isbjørn stadig oftere på vestsiden av Spitsbergen, bl.a. i Ny-Ålesund/Kongsfjordområdet. Isbjørnens inntok i dette området er i første omgang et problem for bakkehekkende fugler som hvitkinngås, ærfugl og polarmåke. Der forsyner de seg grovt av fugleeggene.

Isbjørnene spiser et stort antall egg fra ærfugl, hvitkinngås og polarmåker på holmene i Kongsfjorden. Vi ser også at noen av bjørnene kommer tilbake til Kongsfjorden år etter år, sier fugleforsker Geir Wing Gabrielsen hos Norsk Polarinstitutt.

Det er fugle- og isbjørnforskere fra Norsk Polarinstitutt, i smarbeid med forskere fra NINA - Norsk institutt for naturforskning og flere andre institusjoner, som står bak studien som nylig ble publisert i tidsskiftet «Frontiers in Ecology and Evolution». Det slås fast at funnene stemmer overens med forskning gjort på samme tema i Canada.

Effekter av klimaendringer

Studiet er et resultat av mange års overvåking av flere fuglepopulasjoner (ærfugl, hvitkinngås og polarmåker) i Kongsfjordområdet på Svalbard og sommerobservasjoner av isbjørn siden 1970-tallet og frem til i dag på fire ulike steder på Svalbard og en lokasjon på Øst-Grønland.

Overvåkingen av fuglebestandene og isbjørn på Svalbard hjelper forskerne til å forstå effektene av klimaendringene i Arktis.

Bestanden av hvitkinngås og polarmåker er økende i Kongsfjorden, mens ærfuglbestanden er stabil.

– Så langt har vi ikke dokumentert noen nedgang av bestandene av disse tre artene i Kongsfjord og som kan indikere at isbjørnene ikke påvirker fuglebestandene i Kongsfjordområdet, sier Wing Gabrielsen

Rammer økosystemet

Ved Nordenskiöldkysten på Svalbard viste direkte observasjoner av fuglereir og isbjørners atferd, fra 2004 og fram til i dag, at opptil 90 prosent av alle eggene var spist av isbjørn.

Isbjørnens eggplyndring er et veldig godt eksempel på hvordan klimaendringer kan endre økosystemet i Arktis, sier prosjektleder/forsker Børge Moe fra NINA.

 Det blir en kaskade av effekter fra global oppvarming, via mindre sjøis i Arktis, dårligere tilgjengelighet av sel for isbjørn, og dårlig reproduksjon for fugler. Et annet interessant funn i studien er at isbjørnene synes å ha tilpasset seg. De lærer at eggene i fuglekoloniene er en ressurs, og de har framskyndet ankomstdato i fuglekoloniene over det siste tiåret for å rekke rugetiden og få tilgang til mest mulig egg, forteller Moe.

Spesialiserer seg på fugleegg

Forskere har studert sjøfugler på Svalbard i mange år. I 2004 så de for første gang isbjørn gå fra rede til rede og jafse i seg egg.

Noen isbjørner ser ut som de spesialiserer seg på fugleegg som de kan spise i store mengder om sommeren. I et måltid kan det gå med 20 kilo egg per bjørn. Gode og mette sover de i 12 til 16 timer, før de begynner å fråtse i egg på nytt. De kan også jakte sjøfugl, selv i bratte klippeområder.

Forventer tap av leveområder

Isbjørnen har vært selve symbolet på global oppvarming. Forskerne forventer at tapet av leveområder for isbjørnen vil være størst i de sørlige delene av Nordpolbassenget, og at bestanden vil gå ned med 30-70 prosent i kommende femtiårsperiode.

Tidligere forskning viser at isbjørn har fått redusert utbredelse, lavere reproduksjon og kroppsvekt som følge av lange perioder uten is. Isbjørn i Hudson Bay i Canada har økt inntaket av mat fra land, som gjess, egg og bær, noe som gir nedsatt allmenntilstand og dermed lavere ungeproduksjon.

Verdens isbjørnbestand teller i alt 20 000 - 25 000 dyr, noe ujevnt fordelt over hele Arktis. Sporing med satellittsendere viser at det er en felles norsk-russisk bestand rundt Svalbard og i Barentshavet. Tellinger av denne bestanden i 2004 anslo antallet isbjørner til nesten 3000. Det er planlagt ny telling av den felles norsk-russiske bestanden i august 2015.

---

Video: Førsteforfatter av rapporten, Jouke Proup, filmet en isbjørnunge som ikke var fullt så heldig på sin jakt etter egg.

Forskningen på isbjørn og sjøfuglene er blant annet finansiert av Svalbard Miljøfond og Framsenteret.