Årsmeldingen 2014

Årsmeldingen 2014 gir oversikt over Norsk Polarinstitutts aktiviteter, regnskap og publikasjoner fra fjoråret. Den finnes på norsk med et engelsk sammendrag, og fem populærvitenskapelige artikler er oversatt i sin helhet.

HVALROSSFlyfoto av hvalrosskoloni.

HVALROSS I 2014 ble hvalrosser talt på Svalbard. Bildet viser flyfoto av hvalrosskoloni. Foto: Norsk Polarinstitutt

De populærvitenskapelige artiklene i årsmeldingen for 2014 er:

Hvalrossbestanden øker på Svalbard

Jaktbare viltarter på Svalbard

Gamle og nye miljøgifter hos fjellrev

Vokser eller minker Fimbulisen?

Hav og havisobservasjoner i Framstredet

I forordet oppsummerer direktør Jan-Gunnar Winther høydepunkter fra instituttets aktiviteter:

"Året som er gått har på mange måter båret preg av forberedelser og forventninger. Instituttet har initiert et forskningsprosjekt som overgår det meste vi har gjort tidligere, både når det gjelder logistikk, forskning og internasjonalt samarbeid – for ikke å snakke om lokaliteten for forskningen. Prosjektet Norwegian Young Sea Ice Cruise 2015 (N-ICE 2015) går ut på å fryse vårt forskningsskip Lance inn i isen – på 83 grader nord, nordøst for Svalbard, med forskere fra ti nasjoner om bord. N-ICE2015 skal studere effektene av smeltende is på energiflyten mellom atmosfæren og havet, effektene på været, regionalt og globalt klima, økosystemer og isdynamikk. Det er en datainnsamling i is og mørke som vi aldri har gjort før. Den overordnede målsettingen for prosjektet er å samle inn data som kan forbedre dagens klimamodeller slik at framskrivninger av klimaet blir mer presis. Derfor har året 2014 vært preget både av testtokt og andre forberedelser til dette store prosjektet. Mye av denne innsatsen er også relevant som forberedelser for byggingen av Norges nye isgående forskningsskip, Kronprins Haakon, som vil være ferdig i 2017.

Instituttets arbeid med en beskrivelse av iskantsonen som kobler fysiske, oseanografiske og økologiske vurderinger på en måte som muliggjør en god forståelse og fremstilling av iskantsonen som et sårbart naturelement ble ferdigstilt våren 2014 i forbindelse med høring til 23. konsesjonsrunde. Iskantsonen er ikke bare er en fysisk størrelse, men også en sone med høy biologisk produksjon og dermed økt konsentrasjon av miljø- og naturressurser med forhøyet sårbarhet for påvirkning. Dette arbeidet er nå tatt i bruk som en del av vår rådgivningsfunksjon, og vil også inngå som faglig grunnlag i en melding til Stortinget våren 2015.

Også på feltet miljøgifter kan vi si at det har vært forberedelser. Et tema som seilte opp som spesielt forvaltningsmessig interessant å forske videre på, er plast i sjøfugl. Både fordi plasten representer et meget stort miljøproblem med dødelige konsekvenser for fugleliv og andre dyr i havet – som spiser plastpartiklene fordi de tror det er mat og dermed ikke får i seg næring – men også fordi den inneholder miljøgifter som i seg selv er skadelige.

Norsk Polarinstitutt tok sammen med Fylkesmannen i Troms, Universitetet i Tromsø og andre initiativet til Nord-Norges bidrag til Grunnlovsjubileet 2014. Med jekta «Anna Rogde» ble 23 havner i hele landet besøkt, og publikum og skoleelever invitert om bord – totalt 18 000 besøkende. Norsk Polarinstitutt presenterte plast i havet og klima/ havnivåstigning, som ble meget godt mottatt. Ungdomsrådene langs kysten ble oppfordret til å lage erklæringer for framtida. Hele 35 erklæringer er nå tilgjengelig digitalt hos Riksarkivet, og viser at ungdommene er svært bevisste når det gjelder miljøproblematikk og klimautfordringer.

I nord har det vært aktivt feltarbeid bl.a. ved Ny-Ålesund, og systemet for Miljøovervåkning for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) har blitt videreutviklet. MOSJ la fram to rapporter som viste at naturmiljøet på Svalbard er i dramatisk endring, med følger for dyrelivet. Instituttet har arbeidet variert, med alt fra målinger av miljøgifter i fugleegg til flytelling av hvalrossene på Svalbard og merking og prøvetaking av isbjørn.

På den andre siden av kloden sto Bouvetøya i fokus, da det ble satt opp en ny feltstasjon i januar. Den forrige ble ødelagt av skred og ras. Arbeidet med å overvåke sel, pingviner og andre fuglearter her er viktig, bla fordi bestandsutviklingen gir et bilde av krillbestanden, som er en viktig del av økosystemet. I sør forberedte vi oss også på å innføre nye og mer miljøvennlige logistikkløsninger knyttet til driften av stasjonen Troll i Dronning Maud Land, spesielt bruk av nye flytyper.

Nye nettsider gjør at kunnskapen Norsk Polarinstitutt genererer nå er mer tilgjengelig enn noen gang, med oppdaterte tekster og koblinger til vårt datasenter og publikasjoner. Året har også vært brukt til forberedelser av frigivelse av digitale karttjenester og kartdata som er fritt tilgjengelig fom 1. januar 2015.

Arbeidet innenfor Framsenteret har vært godt. Undertegnede har hatt lederansvaret, og Polarinstituttet leder flaggskipet Polhavet og har ledende roller i Havforsuring og Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord (MIKON). MIKON er et satsingsområde fra Klima- og miljødepartementet som vil bli interessant å bidra til framover. Det har enda ikke blitt tatt noen avgjørelse om andre byggetrinn på Framsenteret.

I sum går 2014 inn som et år med gode forberedelser, mange leveranser og store forventninger for instituttet og våre medarbeidere. Vår vitenskapelige kunnskapsproduksjon og rådgivning bidrar til helhetlig forvaltning av polarområdene i tråd med krav og føringer gitt gjennom tildelingsbrevet fra Klima- og miljødepartementet. Kunnskapen er aktivt tilført inn i en rekke prosesser, som arbeidet med helhetlig havforvaltning nasjonalt, det bilaterale miljøsamarbeidet med Russland, Arktisk råd og Antaktistraktaten. Vi ser fram til hva 2015 vil bringe med seg".

Årsmeldingen 2014 - Annual Report 2014

Se også våre tidligere årsmeldinger