Ga fra seg historisk skipsregister

Magnus Sefland (70) har samla fakta om norske ishavsskuter i flere tiår. Nå selger han hele samlinga til Norsk Polarinstitutt.

 Bibliotekar Ivar Stokkeland tar imot arkivet fra Magnus Sefland

VIKTIGE KILDER Bibliotekar Ivar Stokkeland (t.v.) tok gladelig i mot arkivet til Magnus Sefland. Samlinga er en kjærkommen tilvekst til informasjonskilder om den polare historien vår. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Magnus Sefland poserer foran de åtte permene med detaljert skipsimformasjon

PERMER MED HISTORIE De åtte permene utgjør detaljert informasjon om ishavsfartøyene og er fra nå arkivert på bibioteket hos Norsk Polarinstitutt. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Magnus Sefland holder opp et fotografi av en begravelse på Polarbjørn

STERKE HISTORIER I fartøysamlinga finnes flere gripende historier. Sefland viser her et bilde av mannskapet på skipet Polarbjørn som foretok en begravelse til sjøs etter at styrmannen omkom i en dynamittepisode ombord. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Magnus Sefland og Ivar Stokkeland blar i skipsperm.

DETALJER I arkivene finnes detaljer om skipene, og også om hvordan skipene endte sine dager. Vi kan bl.a. lese om de kjente historiske orkanene som herjet på Vestisen i 1917, 1939 og 1952 og som forårsaket flere forlis og tap av menneskeliv. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Magus Sefland og Kjell Kjær siter rundt et bord men papirer.

ILDSJELER Magnus Sefland og Kjell Kjær (t.h.) ble kjent med hverandre gjennom felles interesse for fartøy og ishavet. Skipsregisteret til Kjell Kjær har Polarinstituttet tidligere overtatt. Og nå suppleres dette med samlinga til Sefland. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Magus Sefland

LEVERTE ARKIVET SELV - Jeg synes det er bedre at jeg selv gir dette fra meg, enn at andre som ikke har samme kjennskap til samlinga skal ta seg av det etter min tid, sier Sefland som kjørte helt fra Gjøvik og til Tromsø for å overrekke arkivet til Polarinstituttet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Åtte permer fylt med alskens informasjon om norske ishavsskuter ble nylig levert til biblioteket hos Norsk Polarinstitutt.

Giveren er skipsentusiasten Magnus Sefland fra Sunnmøre. I 35 år har han samla opplysninger, håndskrevne notater, avisartikler, bilder og øvrig detaljer som til sammen utgjør et register over norske og til dels utenlandske ishavsskuter fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Resultatet er et unikt registreringsskjema over hvert fartøy.

Unik ishavshistorie

Registret inneholder fakta som navn, navneskifte, eiere, byggeår og ombygging, verksted, verft, størrelse i fot, vekt, mannskap, skippere, fiskeriregistrering, eventuelle forlis og hvor skipet endte opp, forteller Sefland.

Sefland har kjørt hele veien fra Gjøvik hvor han nå er bosatt, for å egenhendig gi fra seg heile samlinga med opplysninger om ishavsfartøy til Polarinstituttet. Tanken er at andre skal finne nytte i informasjonen som finnes i samlinga, og at han selv skulle være den som ga dette fra seg.

Jeg begynner å trekke på årene, og da jeg ble 70 år i vår tenkte jeg at nå var det på tide å levere fra meg stoffet. Temaet begynte å bli uttømt og det var ikke så mye mer informasjon å finne. Og jeg synes det er bedre at jeg selv gir dette fra meg, enn at andre som ikke har samme kjennskap til samlinga skal ta seg av det etter min tid, sier Sefland.

Publikum etterlyser svar

På Polarinstituttet var gleden stor over nyervervelsen til arkivet. Tidvis får instituttet spørsmål om ishavsskuter, uten alltid å klare å finne svar på det folk lurer på.

Langs kysten har mange familier opp gjennom årene hatt tett tilknytning til selfangst og til ishavet, men det kan være vanskelig å finne konkrete opplysninger om de ulike skutene sin historie. Det finnes ulike arkiv, men ikke alle disse har vært tilgjengelige. Men heldigvis finnes det ildsjeler som har brukt mye tid på å grave i arkiv og andre kilder for å finne ut av ishavsskutene sin historie, sier bibliotekar Ivar Stokkeland med klar adresse til Sefland.

– Polarinstituttet forvalter kunnskap om norsk polarhistorie og samlinga er en kjærkommen tilvekst til informasjonskilder om den polare historien vår, understreker Stokkeland.

Gjenspeiler samtida 

Sefland har brukt mye av sin fritid i voksen alder til å grave i norsk ishavsfartøys historie. Skipsinteressen ble vekket allerede da han som guttunge snek seg om bord på ishavsskuta Grande som lå til kai i Volda.

Jeg klatra opp i skipet og lekte der. Det var stas, mimrer Sefland.

Men Sefland satset ikke selv på et yrkesliv til sjøs, og tok i stedet hovedfag og ble lærer. Innimellom har han også arbeidet for ishavsmuseet Aarvak i Brandal. I dag er han pensjonist og følgelig med ishavsskuter som sin store hobby.

I Seflands arkiv kan man lese detaljer om skipene. Men vi kan også finne historier om fartøyene, alt fra tragiske til underfundige hendelser. Historiene gjenspeiler mye den tida skutene virket under, enten det var gullalderen for selfangst, krigen eller andre perioder.

Tragedien i Sørishavet

Historiene om fartøyene og livet ombord er mange og lange. Sefland har snakket med etterkommere av båteiere og mannskap, og gravet i et bredt utvalg av kilder.

Noen av historiene har gjort spesielt sterkt inntrykk på Sefland. Under Polaråret i 1957-58 deltok Norge med en treårig vitenskapelig ekspedisjon til Antarktis. Ekspedisjonen var organisert av Norsk Polarinstitutt og basen til overvintringsekspedisjonen ble plassert på Kronprinsesse Märtha Kyst i Dronning Maud Land og fikk navnet Norway Station. Selfangstskutene Polarbjørn og Polarsirkel ble hyret inn for å frakte ekspedisjonsdeltakere og utstyr til og fra Norge og Antarktis. Men for Polarbjørn ble overfarten den ene veien tragisk. I Sørishavet mistet skipet stuerten over bord ved et uhell under tung sjø, og rett etter omkom styrmannen i en dynamitteksplosjon om bord. Det var dårlig vær, umulig å snu, og mannskapet var sterkt preget av de tragiske hendelsene. Og begravelsen av styrmannen måtte skje til havs.

Dette er sannsynligvis blant de siste begravelsene av norske sjøfolk til havs, sier Sefland og viser frem bilde fra begravelsen.

Lurte tyskerne

Under andre verdenskrig var det flere av de norske båtbyggerne som trenerte byggeprosessen for at tyskerne ikke skulle få klørne i skipene. På den måten satte de kjepper i hjulene for tyskernes ønsker om å ta i bruk de norske fartøyene.

Det var flere som brukte bevisst lang tid på å bygge skipene fordi de ville unngå å ferdigsstille skipene sånn at tyskerne kunne ta dem i bruk.

Orkanene som tok liv

Uvær har ført til flere forlis, og i arkivet kan vi lese om orkaner som førte til tap av norske skip og mannskap til havs. I 1917, 1939 og 1952 var det kraftige orkaner i Vestisen i Arktis, og mange norske selfangstskuter befant seg i området. Skip forliste og flere titalls nordmenn omkom disse årene. I 1952 var det fem norske skip som forliste i Vestisen, to av skipene var fra Vestlandet, mens tre skip hadde sin opprinnelse i Nord-Norge, og til sammen omkom 79 mann. I 1939 omkom 46 nordmenn på havet i Vestisen og i 1917 var det 90 nordmenn som døde under selfangsten i det samme området.

Underveis i arbeidet etter svar om ishavsskutene, kom Sefland i kontakt med en annen ishavsentusiast, historiker Kjell Kjær fra Troms. De har bygd opp hvert sitt arkiv, som supplerer hverandre, og sammen publisert artikler i det velrenommerte forskingstidsskriftet "Polar record" om historiene til skutene Veslekari og Polarbjørn.

Digitalisert arkiv

Skipsregisteret til Kjell Kjær har Polarinstituttet tidligere overtatt. Norsk Polarinstitutt har nå overført dette skipsregisteret fra Access til en mer moderne dataplattform, slik at det ligger ute som en gratis tilgjengelig søkbar database: Register over ishavsskuter

Registeret til Sefland vil nok på sikt også bli overført til en søkbar database, men inntil videre befinner det seg i åtte fyldige permer i arkivet hos Polarinstituttets bibliotek – til glede for skipsinteresserte over hele landet.