Jakten på polarskutenes hemmelige liv

Nå er det fritt fram for alle interesserte i å søke svar på eldre skuters liv og virke i skipsregisteret «Kjell Kjær's Historical Register of Arctic Vessels».

Mann poserer foran blåhval.

PÅ FELTARBEID Jakten på polarskutenes historier har ført Kjell Kjær rundt i verden. På bildet er han i Jan Mayen og som seg hør og bør der i traktene, i nærheten av en blåhval. Foto: Privat

Folkemengde beskuer bygging av båtkopi.

POLARSKIPET BELGICA Åpningen av byggingen av replika av polarskipet «Belgica». Foto: Kjell Kjær

Artikkel i tidsskriftet Polar Record som omhandler polarskuta Fox.

MYSERIET MED FOX Jakten på historien om polarskuta «Fox» endte opp som en artikkel i tidsskriftet Polar Record, som utgis av Universitetet i Cambridge.

Kjell Kjær foran fangsthytte.

I GRØNLAND Kjell Kjær framfor Moskusheimen på Øst-Grønland, fangsthytta til blant annet den norske overvintreren Henry Rudi. Foto: Privat

Magnus Sefland og Kjell Kjær sitter rundt et bord med papirer.

HISTORIESAMLERE Magnus Sefland og Kjell Kjær (t.h.) ble kjent med hverandre gjennom felles interesse for fartøy og ishavet. Sefland har også laget et skipsarkiv og som han nylig ga til Polarinstituttet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Skipsregisteret er tilgjengelig i den søkbare databasen: Register over ishavsskuter. Det er Kjell Kjær fra Vannøya i Karlsøy som har samlet innholdet og solgt hele registeret til Norsk Polarinstitutt. Her finnes opplysninger om ca 1450 norske og utenlandske skip, alle bygget før 1940, og som har seilt nordover langs norskekysten og på havene i Arktis siden 1700-tallet. Registeret inneholder fakta som navn på skipene, navneendring, eiere, byggeår, ombygging, verksted, verft, størrelse, mannskap, skippere, fiskeriregistrering og forlis eller kondemnering med referanser til kilder.

Jakten på «Fox»

Det har tatt mange år å bygge opp registeret. Giveren selv forteller at utgangspunktet for samlinga er hans særegne interesse for gamle skip, kombinert med en tykk boksamling om polarhistorie og utlendingers reiser til Nord-Norge. De som kom sjøveien.

Jeg leste Otto Torell's bok «Spitsbergen 1861». Torell skrev at han ønsket seg polarskipet «Fox» som ekspedisjonsfartøy, men skuta var opptatt. Jeg visste at «Fox» var det skipet som dette året var opptatt med å legge telegrafkabelen mellom Europa og Nord-Amerika via Grønland, og at «Fox» noen år tidligere hadde vært ekspedisjonsfartøyet i søket etter den bortkomne Franklin-ekspedisjonen, forteller Kjær.

Franklin-ekspedisjonen ble sendt ut av det britiske admiralitetet i 1845 for å utforske de siste ukjente delene av Nordvestpassasjen. Den besto av 129 marinepersonell fordelt på to fartøy, og var ledet av kommandør sir John Franklin. Ekspedisjonen forsvant, og i de påfølgende årene ble det sendt ut flere ekspedisjoner for å finne ut hva som hadde skjedd. Mysteriet med Franklin-ekspedisjonen endte for Kjær sin del med at han begynte å undersøke hva som skjedde med «Fox».

– Jeg ville finne ut hvor «Fox» endte opp, og hvor den opprinnelig kom fra. Jeg begynte å leite, og oppdaget at ved å leite fikk jeg større forståelse for arktisk historie.

Skipshistorier fra hele verden

På samme tid som Kjær var oppslukt med å finne svarene om «Fox» ble han ansatt i Norsk Hydro med ansvaret for medisinske gasser. Jobben førte han rundt omkring i Norge, Europa og USA. Når han hadde opparbeidet seg noen fridager oppsøkte han arkiv for å leite etter «Fox» og andre polarskuter. I San Fransisco flyttet han nesten inn på J. Porter Shaw Library som har verdens største arkiv og boksamling om hvalfangst. I København oppsøkte han Riksarkivet og i Florø Fiskerimuseet.

– Jeg hadde vel historiene om noen hundre fartøyer i Arktis da jeg oppsøkte en gammel kjenning, Odd Harald Johannessen, som var bibliotekar på Universitetsbiblioteket og spurte om hvordan jeg kunne lage et godt system som var enkelt å finne fram i. Han hadde løsningen: Lag en database og vær svært nøye med referansene, forteller Kjær.

Databasen ble laget på Næringsakademiet i Oslo som eksamensoppgave for en gruppe studenter som skulle bli dataingeniører.

Men hvordan gikk det med «Fox»?

Jeg var fast leser av magasinet Polar Record som utgis av Universitet i Cambridge, og leste med interesse artiklene om polarfartøy skrevet av Angus Erskine. Jeg tok kontakt med Erskine. Han drev et lite reisebyrå som arrangerte «ekstremreiser», alt fra fotosafari til jungelen i tropene til innlandsisen på Grønland. Han visste mye om «Fox», og sammen skrev vi historien om skuta som altså viste seg at grunnstøtte på Vest-Grønland i 1912, ble kondemnert og lagt ut som bølgebryter ved innløpet til Qeqertarsuaq i Godhavn. På den tida pågikk det en krangel om hvem som eide skuta, forsikringsselskapet eller havnefogden i Qeqertarsuaq. Slik lå den til den forsvant i en orkan i 1940.

Samlinga som havnet i Norge

Etter hvert som Kjærs skipsregister ble kjent blant kretser med særlig interesse for polarskuter, ble han kontaktet av en amerikansk institusjon som ønsket å overta databasen. Kjær fortalte bibliotekar Ivar Stokkeland hos Norsk Polarinstitutt om interessen fra USA. Stokkeland på sin side spurte om å få låne en kopi av basen en ukes tid, og det hele endte med at Polarinstituttet overtok databasen og samlinga havnet i norske hender. Siden ble Polarinstituttet og Kjær enige om at basen skulle hete «Kjell Kjær's Historical Register of Arctic Vessels».

Men selv om basen er overlevert til Polarinstituttet, så fortsetter Kjær å samle på de gode historiene om skipene og oppdaterer databasen etter hvert som nye opplysninger tikker inn.

– Jeg skal få lov til å fortsette å arbeide med basen så lenge jeg lever.

Oppslagsverk for Hvermansen

Oppdatering av databasen foregår nå online, takket være innsats av Polarinstituttets databaseekspert Conrad Helgeland som har overført databasen fra en gammel Access-versjon til dagens moderne plattform, som ligger søkbar ute for alle.

Bibliotekar Stokkeland er fornøyd med overtakelsen av registeret, innholdet i databasen og muligheten for at folk kan gjøre egne søk der. Instituttet får jevnlig spørsmål fra folk om skip som har ferdes i de norske polarområdene. De vil vite om alt fra navn på mannskapet til hvor skipene endte opp. Etterkommere av ekspedisjonsdeltakere og skipsmannskap tar kontakt for å nøste opp i slektas historie, og flere søker svar på detaljer om selve fartøyene. Stokkeland finne mange svar i databasen, men det er en stor fordel at han også kan henvise interesserte til å søke selv i basen.

Databasen er et verdifullt oppslagsverk for mange. For Polarinstituttet er databasen spesielt viktig for mye polarhistorie foregikk nettopp om bord på skipene og derfor er detaljer om fartøyene også viktig, sier Stokkeland.

Gravet frem unik sosial historie

Kjell Kjær har selv hatt nytte av å søke i sin egen database, på sin jakt etter svar om polarskutenes liv og virke.

Jeg oppdaget polarskipet «Belgica» i databasen, og skrev historien om fartøyet sin aktivitet i nordområdene i Polar Record. Artikkelen vakte uventede og hyggelige reaksjoner i Belgia, siden det er landets nasjonalfartøy. I dag bygges det en replika av skuta etter tegningene som jeg fant i arkivet til Framnes Mek. Vektsted i Sandefjord.

Byggingen av «Belgica» er et enestående prosjekt fordi skuta bygges som rehabilitering av stoffmisbrukere og folk som sitter i fengsel. Prosjektet er støttet økonomisk av EU og private sponsorer. De som jobber der får fagbrevbrev innen diverse håndverksfag om de holder ut. Skipsverftet, som ligger i byen Boom utenfor Antwerpen, blir jevnlig besøkt av turister som vil se byggingen av det kjente polarfartøyet. Turistene guides rundt i utstillingen av tidligere stoffmisbrukere som kan oppnå fagbrev innen reiseliv gjennom dette virke.