Norsk-russisk samarbeid: Oppdatert miljøstatus for økosystemet i Barentshavet

Mer enn 50 eksperter fra ni russiske og 20 norske forvaltnings- og forskningsinstitusjoner har utarbeidet en rapport som skal styrke kunnskapsgrunnlaget for å utvikle en forvaltningsplan for den russiske delen av Barentshavet. Oppdateringen viser at havisen har minket, temperaturene til lands og til vanns har økt, det har blitt flere reker og de fleste kommersielle fiskebestandene har økt sin utbredelser nord- og østover.

Grønlandshval

Grønlandshvalen er, i likhet med de fleste av Barentshavets hvalarter, på norsk rødliste for arter. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Russiske Sevmorgeo og Norsk Polarinstitutt har i samarbeid med de norske og russiske havforskningsinstituttene ledet arbeidet. Målet for myndighetene er å sikre bærekraftig bruk av havets ressurser, slik at økosystemets bestanddeler, leveområder og funksjoner bevares for framtiden.

Den nye kunnskapen styrker også videreutviklingen av den norske forvaltningsplanen. I disse økosystembaserte planene skal ulike typer påvirkninger fra næringsvirksomhet i havet ses på i sammenheng. Denne type forvaltning forutsetter en utstrakt kunnskap om økosystemet, og om hvilke konsekvenser menneskeskapt påvirkning kan få. Rapporten, som bygger på data innhentet i 2013 og 2014, beskriver de viktigste komponentene i økosystemet og de vesentligste menneskelige aktivitetene og deres påvirkning på havområdene.

Oppdateringen viser flere interessante funn. Lufttemperaturen over Barentshavet forble høy i 2013, og gjennomsnittstemperaturen i havet i russisk del av Barentshavet i 2012 var den høyest observerte siden 1900. Det var flere antall dager med vind enn vanlig med mer enn 15 meter per sekund (m/s) i 2013, og havisen har minket de siste fire ti-årene, særlig om vinteren.

De fleste kommersielle fiskebestandene har økt sin utbredelse nordover og østover, og pelagiske fiskebestander har konsekvent hatt høy biomasse siden 2008. Årsklassen 2013 av lodde var høyere enn det langsiktige gjennomsnittet. Utbredelsen av torsk er utvidet og har aldri tidligere blitt registrert så langt nord i Barentshavet som i 2012 og 2013. Årsklassen 2013 av torsk var høy og gytebestanden rekordhøy. Rekebestanden i Barentshavet og Spitsbergen har generelt økt siden 1990-tallet og har flyttet mot nordvest de siste ti årene.

Perioden 1998–2012 viste klare endringer i forekomsten av nye fiskearter i Barentshavet. Kaldtvannsarter er redusert fra 2000 til 2010, men med en liten økning de siste fem årene. Det er generelt økende forekomster av sørlige varmekrevende fiskearter, selv om det siden 2008 har vært en nedgang.

Også for sjøfugl er det registrert endringer. I 2013 ble det observert 32 forskjellige arter av sjøfugl i Barentshavet med en generell nedgang i antall individer, særlig i de sørlige områdene. Samme år var det observert 12 arter marine pattedyr i Barentshavet. De fleste av Barentshavets hvalarter er nå rødlistarter.

Minkende sjøis gir problemer for flere arter av marine pattedyr, som ringsel, klappmyss, grønlandssel og isbjørn. Med minkende is åpnes også Barentshavet for økt menneskelig aktivitet og nye fraktruter. Dette gir bekymring for at nye arter kan bli innført i Barentshavet. Nord for polarsirkelen er det nå registrert seks ikke-stedegne arter som reproduserer og som har betydelig negative effekter på økosystemet. Kongekrabbe og snøkrabbe er blant disse.

Rapporten viser også at det ble registrert en reduksjon i drivstofforbruket per kg fisk fanget av den norske fiskeflåten de siste årene. Garnbåter og kystnære snurpere har lavest drivstofforbruk pr. kg fisk fanget.

Overvåking av miljøgifter bekrefter at Barentshavet er et rent havområde med relativt lave nivåer, med noen få unntak. Det er imidlertid mangel på langsiktige data, og kunnskapen – spesielt om stoffer som opphopes i næringskjeden – er begrenset.

Statusrapporten er utarbeidet i «Felles norsk-russisk miljøstatus for økosystemet i Barentshavet» som er et prosjekt under Norsk-russisk miljøvernkommisjon. Se rapporten og mer om arbeidet på www.barentsportal.com.