Mastergrad om krykkje

Martin Kristiansen har skrevet masteroppgave om energiforbruk og beitestrategier hos sjøfuglen krykkje.

Krykkjer ved isfjell

KRYKKJE VED ISFJELL  Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Martin Kristiansen i småbåt

MARTIN KRISTIANSEN Kristiansen fotografert under feltarbeid på Svalbard i forbindelse med masterstudiet.  Foto: Norsk Polarinstitutt

Flokk med krykkje flyr over kjølvannet til en båt

KRYKKJE Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

I studien «Can energy expenditure of free-ranging kittiwakes be estimated by body acceleration?» festet Kristiansen nyutviklete små akselerasjonsdataloggere på krykkjer for å beregne samlet kroppsakselerasjon (ODBA). Han estimerte også daglig energiforbruk (DEE) med den velprøvde dobbeltmerket vannmetoden (DLW) og undersøkte korrelasjon mellom metodene.

Veiledere var Geir Wing Gabrielsen og Jorg Welcker fra Norsk Polarinstitutt, og Erling S. Nordøy fra Universitetet i Tromsø. 

Her er Kristiansens egen beskrivelse av masterstudiet: 

«Hvilke energiforbruk og beitestrategier dyr benytter er grunnleggende spørsmål i biologien og i forvaltning av bestander og økosystemer. Presise beregninger av energiforbruk er viktig for å forstå hvor vellykkete livssykluser dyr har, beregne energibudsjetter for hele bestander og dyrenes roller i økosystemer. To metoder har vært de mest brukte når man har beregnet daglig energiforbruk (DEE) hos ville dyr: henholdsvis dobbeltmerket vann-metoden (DLW) og hjertefrekvensmetoden. En tredje metode som gjør mindre inngrep i dyrs oppførsel og fysiologi er bruk av små dataloggere med akselerometre intregert. Utvikling av mindre dataloggere har gjort det mulig å bruke denne metoden på stadig mindre ville dyr. Men bruken av metoden må testes og kontrolleres på artene den skal brukes på. Krykkje er en tallrik art som det er gjort mange fysiologiske undersøkelser av i felt. Dette gjør den til en god art for å teste nye metoder for å beregne energiforbruk hos ville dyr.

I studien ble små dataloggere med akselerometre festet på åtte hekkende krykjer i Kongsfjorden, Svalbard. Akselerasjonsdata i tre akser ble logget kontinuerlig over tre døgn. Fra dataen ble det så regnet ut samlet kroppsakselerasjon (ODBA) for hvert enkelt individ. For å undersøke metodens styrke som et alternativ for å estimere energiforbruk ble fuglenes daglige energiforbruk estimert med den velprøvde metoden dobbeltmerket vann. Som kontrol på evt effekt av loggerene på fuglenes energiforbruk ble det på en annen gruppe på tolv fugler kun benyttet dobbeltmerket vann.

Med DLW-metoden estimerte vi energiforbruket for fuglene med og uten loggere til å være henholdvis 1147 kJ/day (±217 SD) og 974kJ/day (±219 SD). Det ble ikke påvisst noen effekt av loggerene på fuglenes energiforbruk (t18 = 1.733, p = 0.1). Det ble heller ikke funnet noen korrelasjon mellom beregnet ODBA og estimert DEE (r=-0.174, t6=-0.432, p=0.681) hos fuglene. Det begrensete datasettet inneholdt et individ som hadde verdier som avek kraftig fra de andre ividivdene, men var ikke et tydelig nok avik til å kunne utelukkes fra beregningene. Men beregninger uten dette individet styrket en mulig korrelasjon mellom ODBA og DEE og det ble funnet at loggerene hadde en signifikant effekt på energiforbruket hos fuglene.

Dette studiet kunne ikke gi et klart svar på om det er en korrelasjon mellom DEE og ODBA hos krykkjer. En mulighet er at bevegelse ikke utgjør en stor nok del av det totale energiforbruket hos krykkjer til å kunne estimerers ut fra ODBA. Det var også problemer knyttet til analysene av DLW-prøvene som ikke lot seg forklare. Uansett de metodiske utfordringene i dette studiet viser akselerometri og lovende resultater for å beregne aktivitet og energiforbruk hos ville sjøfugler.»