Nye breframstøt på Austfonna?

Høsten 2012 startet det som kanskje kan bli århundrets største breframstøt på Svalbard, surgen av den såkalte Basin-3, den største brearmen av Austfonna. Siden da har breen rykket fram med opptil 5 km, samtidig som den har kalvet store mengder is ut i Barentshavet. Men hvor kommer all denne isen fra?

Svaret er at de indre delene av breen har bygget seg møysommelig opp over lang tid, sannsynligvis i mer enn hundre år, og at framstøtet er en naturlig måte å kvitte seg med dette overskuddsmaterialet.

På brespråket kalles dette for en surge.

Bare siden 2004, da Polarinstituttet og Universitetet i Oslo startet å gjøre målinger der, hadde toppen av breen vokst med over 5 meter. Summerer man det over 10 ganger så lang tid og et areal større enn Mjøsa, så blir det enorme mengder is å ta av.

Proppen som har holdt all denne isen på plass har vært en brefront som er fastfrossen til bakken. Den måtte til slutt briste, og smeltevann sørger nå for å smøre underlaget slik at friksjonen minskes ytterligere.

Det er ingenting som tyder på at Austfonna vil gå tilbake i hvilemodus enda. Heller tvert imot, for nå viser det seg at surgen har spredt seg vestover til to nye områder på en mindre nabobre.

At en så kraftfull surge kan påvirke sine omgivelser er ikke så overraskende, men det spesielle i dette tilfellet er at de to nye surgeområdene befinner seg på den andre siden av en fjellrygg under isen, og at hvert område er separert av breis som er nesten stillestående. Kan det da finnes en fysisk sammenheng mellom de tre surgeområdene?

Dette er noe som det nå forskes på, og du kan dømme selv ut fra disse satellittbildene (eller i nettkartet TopoSvalbard), og videoen som viser nær daglige radarbilder av området over de siste fem årene.

To satellittbilder av isbreen Austfonna på Svalbard, med grafikk på toppen som viser isbreens hastighet og framstøt.

Figuren til venstre er et satellittbilde fra 18. september 2015 (Landsat). Figuren til høyre viser brehastighet avledet fra bildekorrelasjon mot et annet satellittbilde, fra 1. august 2015. De tre surge-områdene (S1–S3) kjennetegnes av synlige bresprekker og høye hastigheter. Fronten av S1 har rykket fram med flere kilometer (fargede linjer), mens S2 og S3 enda er i startfasen. Foto: NASA / ImGRAFT

Tidsserie av radarbilder som viser utviklingen av surgen på Austfonna fra 2011 til 2016. Bildene er tatt av RADARSAT-2 (2011–2014) og Sentinel-1 (2015–2016). RADARSAT-2-bilder er levert av NSC/KSAT under den Norsk-Kanadiske RADARSAT-avtalen av 2013 © MacDonald, Dettwiler and Associates. Sentinel-1-bilder © Sentinel-1 Copernicus Data. Video: Jack Kohler, Max König og Geir Moholdt / Norsk Polarinstitutt, Thorben Dunse / Universitetet i Oslo