Miljøprotokollen – 25 år

Miljøprotokollen til Antarktistraktaten er 25 år i dag. Det ble markert av samtlige 38 land som har undertegnet protokollen.

Birgit Njåstad holder Miljøprotokollen til Antarktistraktaten

Miljøprotokollen

Seksjonsleder for miljørådgivning, Birgit Njåstad, med en versjon av Miljøprotokollen i hånden. Njåstad har vært en sentral person i Polarinstituttets arbeid med miljøsaker i Antarktis og Miljøprotokollen har vært et viktig dokument i over to tiår. Frem til i sommer var Njåstad viseformann i Miljøkomiteen under Antarktistraktaten. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Liten gruppe pingviner på land i Antarktis, isfjell på havet i bakgrunnen

Urørt natur

I Antarktis finnes noen av de siste store urørte naturområdene i verden og en rekke dyrearter lever kun der, slik som de fleste pingvinartene. Foto: Birgit Njåstad / Norsk Polarinstitutt

Steinformasjon

Strenge miljøkrav

Protokollen stiller strenge miljøkrav til all menneskelig aktivitet i traktatområdet og forbyr mineralutnyttelser. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

På en feltstasjon i Antarktis er en iskjerne akkurat boret ut, og ligger i borets hulrom. I bakgrunnen en person som opererer boret.

Internasjonalt samarbeid

Norge har over flere tiår vært en aktiv og betydelig nasjon i det internasjonale samarbeidet i Antarktis, dette bildet er tatt i forbindelse med en forskningsekspedisjon Norsk Polarinstitutt deltok på i 2008. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Den 4. oktober 1991 ble Miljøprotokollen undertegnet i Madrid og så langt har 38 land sluttet seg til avtalen.

I Norge er det Norsk Polarinstitutt som er forvaltningsmyndighet etter regelverket som er hjemlet i miljøprotokollen for Antarktis, og i anledning 25-årsjubileet var det markering ved instituttet i Tromsø. Seksjonsleder for miljørådgivning, Birgit Njåstad, foreleste om miljøprotokollens historie, etterfulgt med spørsmål fra tilhørere og kake.

Antarktis er viet fred og forskning

Miljøprotokollen har sin opprinnelse i Antarktistraktaten, som trådte i kraft 1961 og som setter de rettslige rammene for all virksomhet og miljøvern i Antarktis. Traktaten er undertegnet av 50 land, inklusiv Norge, som alle har forpliktet seg til å kun bruke Antarktis til forskning og fredelige formål.

38 land har i tillegg undertegnet Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten. Norge spilte en aktiv rolle ved utarbeidinga av miljøprotokollen, forteller seksjonsleder Birgit Njåstad.

Som et land med sterke interesser i Antarktis har Norge en særlig interesse av og et spesielt ansvar for hvordan miljøet best kan tas vare på og derfor ble det fra norsk side lagt vekt på å sikre et forpliktende og omfattende miljøvern i Antarktis.

Norge har over flere tiår vært en aktiv og betydelig nasjon i det internasjonale samarbeidet i Antarktis. Miljøhensynet var sentralt da Norge bygget ut Trollstasjonen og flystripen Troll Airfield i Dronning Maud Land.

Forbyr mineralutvinning

Under traktaten er det etablert et samarbeidssystem med årlige møter, Antarctic Treaty Consultative Meeting (ATCM). I tillegg er det opprettet en egen miljøkomité i forbindelse med miljøprotokollen – The Committee for Environmental Protection (CEP) – som gir råd og anbefalinger til ATCM på miljøområdet. Norges delegasjon til ATCM ledes av Utenriksdepartementet. Klima- og miljødepartementet og Norsk Polarinstitutt deltar i ATCM-delegasjonen og representerer Norge i Miljøkomiteen.

Siden miljøprotokollen trådte i kraft i 1998 har den bidratt til at det er gjennomført en rekke tiltak for å beskytte de store miljøverdiene i Antarktis. Protokollen stiller strenge miljøkrav til all menneskelig aktivitet i traktatområdet og forbyr mineralutnyttelse i 50 år.

Under årets traktatmøte i Santiago, Chile, fastholdt Norge, sammen med de øvrige landene, intensjonen om forbud mot mineralleting – og utvinning i Antarktis også etter 2048.

Forbudet kan bare oppheves dersom de konsultative partene i Antarktistraktaten blir enige om det, opplyser Njåstad.

Overvåker miljø og økosystem

I Antarktis finnes noen av de siste store urørte naturområdene i verden og en rekke dyrearter lever kun der. Økosystemene på land og i ferskvann består av få plante- og dyrearter, mens det biologiske mangfoldet i Sørishavet er rikt og spenner fra mikrober til sel og hval. Samtidig er planter, dyr, økosystemer og kulturminner under stadig større press fra ferdsel, miljøgifter og klimaendringer. Det er eksempelvis funnet høye nivåer av langtransporterte insekts- og plantevernmidler i rovfuglen sørjo i Dronning Maud Land. Likedan åpner varmere hav for at nye arter kan etablere seg og true stedegne arter. Flere turister og nye forskningsstasjoner gir økt ferdsel. Vern av miljøet og økosystemet i Antarktis er og blir viktig.

Det er ikke en veldig høy menneskelig aktivitet i Antarktis i forhold til arealet, men samlet sett er all aktivitet, klimaendringer og miljøgifter grunner nok til å holde øye med de samlede miljøkonsekvensene i Antarktis, sier Njåstad.

Til 25-årsjubileet er det laget en brosjyre om miljøprotokollen (PDF 0,6 MB), utgitt på engelsk, fransk, russisk og spansk.