Nye navn klare for kartet

Anonyme breer og fjell i Antarktis får endelig navn.

Anders Skoglund

Oppdaget navnløse områder

Anders Skoglund er opphavsmannen til 29 av de nye stedsnavnene i Antarktis. Alle navnene får plass på det første norske oversiktskartet over Dronning Maud Land som snart skal se dagens lys.  Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Veståsen og Utkantberga

Veståsen og Utkantberga

Veståsen og Utkantberga er to av de nye stedsnavene som Skoglund laget. Veståsen ligger lengst vest, mens Utkantberga er fjellene lengst ut i Dronning Maud Land.   Kart: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt

FØRSTE NORSKE FANGSTSKUTE TIL ANTARKTIS

FØRSTE NORSKE FANGSTSKUTE

Bibliotekar og medlem av navnekomiteen, Ivar Stokkeland hos Polarinstituttet, med en kopi fra Sandefjords Blad anno 1892 av den norske skuta «Jason», som i 1893 kom inn til kysten av Den antarktiske halvøya. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Dronning Maud Land

Dronning Maud Land

Dronning Maud Land utgjør en sjettedel av Antarktiskontinentet, og er nesten syv ganger større enn Norge. Området har fått navnet sitt etter dronning Maud av Norge (1869–1938). Kart: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt

Skigarden

Skigarden

Flere av navnene i Dronning Maud Land har norske navn, slik som fjellrekka Skigarden i Fimbulheimen, som ligger rundt 70 km øst for den norske forskningsstasjonen Troll. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

TROLL

TROLL

Troll-stasjonen er lokalisert om lag 235 km fra kysten, i Jutulsessen i Dronning Maud Land.  Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Ved Polarinstituttet ferdigstiller nå topograf Anders Skoglund det som skal bli det første norske oversiktskartet over Dronning Maud Land. Det er et nitidig arbeid som også omfatter å plassere stedsnavn på kartet. Underveis har Skoglund kommet over flere navnløse isbreer, fjellområder og kystformasjoner. Disse anonyme stedene var av såpass stor utstrekning at de burde være navngitt, og helst så raskt som mulig for å rekke å bli med i det nye kartet.

Leter etter egenskaper i naturen

Topografen gikk dermed i gang med å lage navneforslag, som han sendte inn til komiteen som fastsetter navnene i de norske polarområdene. Forslagene var basert på landskapets utseende, beliggenheten og eksisterende navn i omgivelsene rundt. 29 av Skoglunds 38 navneforslag ble godkjent.

Av navnene som ble godkjent var blant annet

- Utkantberga, en fjellgruppe lengst vest og ut mot havet.
- Femtekollen, den siste av fem iskoller som ligger som perler på en snor ved kysten sentralt i Dronning Maud Land.
- Svartbreen, etter Svartisen, en av fastlands-Norges største isbreer.
- Tordenbreen, som ligger i Thorshammerhallet.
- Kamelryggen, islagt rygg som ligger ved Kupol Verbljud, russisk navn på iskolle. Verbljud betyr Kamel.

Men hvorfor har ikke disse stedene fått navn tidligere?

– Det handler mye om at vi har moderne kartverktøy og bedre utvalg av satellittbilder og vitenskapelige datasett enn tidligere, noe som gjør det lettere å identifisere og skille ut landskaper som er tydelige nok til å få egne navn. I tillegg skyldes navnløsheten at det i enkelte områder har vært lav eller ingen menneskelig aktivitet, sier Skoglund.

Oppkalte kongelige og skipsfolk

I dag er 1583 godkjente navn i Dronning Maud Land, i tillegg til disse 29 navnene fra Anders Skoglund og syv øvrige nye stedsnavn som også skal inn i nykartet. Men navnehistorien i Antarktis er mye kortere enn i de nordlige polarområdene. Den starter med hvalfangeren «Jason» av Sandefjord som i 1893 kom med skipet inn til kysten av Den antarktiske halvøya, og folk ga navn til det de først så. De oppkalte gjerne også kongelige, skippere og kjente hvalfangere. De første registrerte navnene er Oscar II Coast og Foyn Coast (etter den kjente hvalfangeren Sven Foyn), deretter båten Jason Peninsula og skipperen C. A. Larsen (Larsen Iceshelf) som også ble æret med stedsnavn.

Det var den norske hvalfangstnæringen som både teknisk og økonomisk stod bak kartleggingen og navnsettingen i Antarktis. Næringa pressa også på politisk sånn at Norge etter hvert annekterte områdene i sør: først Bouvetøya i 1928, så Peter I Øy i 1929, og til slutt Dronning Maud Land i 1939, forteller leder av navnekomiteen, kartograf Oddveig Øien Ørvoll fra Norsk Polarinstitutt.

Strategisk navnesetting

Da Norge annekterte Dronning Maud Land i 1939 ble området også gitt det første offisielle navnet i den norske sektoren av Antarktis. De neste årene kom flere navn til etter hvert som utenlandske og norske oppdagere og ekspedisjoner utforsket og kartla dette som inntil da var et uutforsket område.

Noen av de tidligste navnene stammer fra den tyske Schwabenland-ekspedisjonen som i 1939 kartla store områder av Dronning Maud Land fra lufta og satte navn på fjell og fjellrekker. Men dette ble senere problematisk.

Det skulle vise seg vanskelig å nøyaktig identifisere mange av navneobjektene. Men myndighetene var bekymret for å underkjenne for mye av den tyske navnsettinga siden dette kunne få negative følger for den norske navnsettinga andre steder. Vi ser også eksempler på at andre land har akseptert flere tyske navn enn det Norge har: I området som vi kaller Jutulsessen, der forskningsstasjonen Troll ligger, har USA og Russland vedtatt å bruke det tyske navnet Bundermann Ketten og USA har i tillegg oversatt navnet til Bundermann Range, sier Øien Ørvoll.

Heimefrontfjella og Sør-Rondane

I årene 1949-1960 gjennomførte Polarinstituttet to store kartleggingssekspedisjoner i Dronning Maud Land, Maudheim-ekspedisjonen og Norway Station-ekspedisjonen, som begge resulterte i nye detaljerte kart og mange nye stedsnavn.

Det ble Norsk Polarinstitutt, i kraft av sin forvaltningsmyndighet i de norske bilandene i Antarktis, som fastsatte stedsnavnene gjennom instituttets navnekomite. Slik gikk det til at isbreer og fjell i Dronning Maud Land nå også fikk tydelige referanser til Norge i navnsettingen, slik som Heimefrontfjella og Sør-Rondane.

Men Antarktistraktaten slår fast at ingen nasjoner eier Antarktis, og mange land deltar i det vitenskapelige arbeidet på kontinentet. Dette samarbeidet omfatter også navnesaker. Stedsnavnene i Dronning Maud Land er derfor både nasjonale og internasjonale. For eksempel: Når British Antarctic Survey trykker kart som omfatter Dronning Maud Land (altså «norsk sektor»), skriver de «Kronprins Olav Kyst» og «Maudheimvidda».