Klimakrisen skjer raskere enn forskere spådde

Klimaendringene er allerede godt synlige på jordens økosystemer, og naturmiljøet i Arktis er ekstra utsatt, viser en ny studie publisert i Science i dag.  

Lever på isen

Lever på isen

Ringselene er svært knyttet til havis. De får ungene her, gjennomfører hårfellingen her og bruker is til å hvile på, og ses svært sjeldent liggende oppe på land. Mindre havis vil få dramatiske følger for bestandsutviklingen av ringsel.  Foto: Kit M. Kovacs og Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Kit

Dokumenterer klimaendringer

Marinbiolog og forsker, Kit M. Kovacs fra Norsk Polarinstitutt, er medforfatter i Science-studien som legger frem dokumentasjon på konkrete endringer i naturen som følge av varmere globalt klima.    Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt

Storkobbe

Mister yngleplassene

I noen av fjordene på vestsiden av Svalbard har det manglet havis i fødeperioden for storkobber og de har av den grunn brukt is som har kalvet av fra breene som fødsels- og dieplattform. Men dette er kortsiktige løsninger siden breene der generelt blir mindre som følge av global oppvarming. Foto: Kit M. Kovacs og Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Isbjørn

Mindre havis - mindre mat

Endringer i isbjørnens leveområder skjer raskt, og innen kort tid kan polhavet være isfritt på sommertid. Det kan få alvorlige følger for isbjørnen som finner det meste av sin føde på isen, og bruker isen for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder. Foto: Kit M. Kovacs og Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

– Arktis er helt i tet i et kappløp som vi ikke ønsker å vinne, sier marinbiolog og forsker Kit M. Kovacs ved Norsk Polarinstitutt. Hun er medforfatter i en studie som ble publisert i tidsskriftet Science i dag og som beviser at de siste årenes klimaendringer allerede har store effekter på klodens økosystemer.

Artikkelen har sammenstilt forskningen til 17 ledende forskere fra ulike fagfelt og land. Kovacs er den eneste norske bidragsyteren.  

Én grad varmere har satt spor

2015 markerte en milepæl i klimasammenheng. For første gang nådde kloden en økning i den globale middeltemperaturen på én grad i forhold til førindustriell tid. Men én ekstra grad har satt sine spor.

– Vi har nå bevis for at naturlige økosystemer er blitt kraftig påvirket, selv om oppvarmingen globalt er på cirka kun én grad, sier artikkelens hovedforfatter, økologen Brett Scheffers, fra avdeling for Dyreliv, økologi og bevaring ved Universitetet i Florida.

"Skjulte" endringer

I tillegg til de mer lett synlige endringer i naturen, som tidspunkter for blomstring og havisen som smelter bort, forekommer «skjulte» genetiske forandringer. Alt dette som en respons på klimaendringer på land og i havet, fortsetter Scheffers.

– Genene er i endring. Arters fysiologi og fysiske trekk, som kroppsstørrelse, forandrer seg. I tillegg endrer flere arter sine utbredelser.

– Klimaendringene foregår nå

Forskerne dokumenterer endringer i mer enn 80 % av de økologiske prosessene som danner grunnlaget for økosystemer – i havet, i ferskvann og på land. Oppdagelsene overrasket flere av forskerne.

– Enkelte forventet ikke endringer av denne størrelsesorden før om flere tiår, sier medforfatter James Watson ved Universitetet i Queensland i Australia.

Virkningene av klimaendringen merkes på alle økosystemer på jorda. Det gir ikke lenger mening å se på klimaendringer som kun en fremtidig bekymring, men noe som skjer nå, legger han til.

Frykter for fremtiden til isavhengige arter 

Men ingen steder på kloden skjer klimaendringene raskere enn i Arktis. Havis som smelter og jordsmonn som tiner, bidrar til å gjøre klimaendringene selvforsterkende. Dyr mister livsgrunnlag og leveområder.

Kit M. Kovacs har gjennom flere tiår med studier av marine pattedyr i Arktis vært vitne til hvordan de raske endringene de siste årene har påvirket leveområder og mattilgangen til flere isavhengige arter. Når isen minker blir levevilkårene dramatisk forverret for disse dyrene. Hun frykter for fremtiden til dyrene som lever tett med havisen, og noen arter er ekstra utsatte.

– Ringsel og grønlandshval er eksempler på dyr som trenger iskanten for å finne mat. I ringselen sitt tilfelle er isen i tillegg livsviktig som fødeområde.

Kjemper for føden

En av forklaringene på den raske issmeltingen i Arktis er at oppvarmingen her skjer to til fire ganger raskere enn andre steder på kloden. Havisen i Arktis har de siste årene smeltet mer på sommeren enn den har lagt på seg igjen om vinteren.

Temperaturøkning i havet fører til at arter forflytter seg for å finne mat. Det skaper problemer for dyrene som allerede lever i området.

Vi ser at både vågehval og torsk trekker lengre nord og tar opp konkurransen om matressursene med de lokale artene, sier Kovacs.

Isbjørn er en annen art som rammes av klimaendringene fordi når iskanten trekker seg lenger og lenger tilbake blir det vanskeligere for den å komme seg ut for å jakte på sel, som er favorittføden. Kovacs og hennes forskerkolleger ved Polarinstituttet ser tendenser til at isbjørn nå søker til alternative matkilder, som å forsyne seg av fugler og fugleegg i mangel på sel.

Trenger mer kunnskap

Science-studien peker på at klimaendringer også berører mennesker og vårt hverdagsliv, alt fra større omfang av skadedyr og utbrudd av sykdommer, til uforutsigbare endringer i fiskeriene og reduserte avlinger noen steder.

Forskerne er opptatte av at det trengs mer kunnskap om konsekvensene av klimaendringene på naturmiljøet. Hvordan arter tilpasser seg den nye tilværelsen er herunder et viktig satsingsområde. 

Hvis vi for eksempel forstår tilpasningskapasiteten hos ville dyr, vil de samme prinsippene kunne benyttes for gårdsdyr og arter i akvakultur, sier Scheffers.

– Klimautslippene må reduseres

Det er menneskeskapte CO2-utslipp som bidrar mest til den globale oppvarmingen, og derfor er CO2 ansett som den viktigste klimagassen å redusere utslippene av.

Klimaavtalen (Parisavtalen) trådte i kraft den 4. november i år, og gjelder for minst 55 land som alle står for mer enn 55 prosent av de globale klimagassutslippene. I avtalen forplikter landene seg til å lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte.

Videre er det et mål for klimaavtalen at den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader. Det står intet om hvor raskt utslippskutt skal skje, kun "så raskt som mulig".

Kit M. Kovacs mener det er mer viktig enn noen gang tidligere at politikere og myndigheter rundt om i verden tar klimaendringene på alvor - og setter inn konkrete klimatiltak som de gjennomfører.

– Myndighetene må jobbe for å redusere utslipp av klimagasser samtidig som de sørger for at landene forholder seg til de gjeldende klimaavtalene.