På nett med miljøet i Barentshavet

Barentshavet bugner av fisk og bunndyr som sjøanemoner, svamper og sjøstjerner. Men hvordan kan vi ta best mulig vare på miljøet i dette frodige havområdet som er delt mellom Norge og Russland?

KUNNSKAPSBASE

KUNNSKAPSBASE

Barentsportalen skal øke kunnskapen om miljøsituasjonen i Barentshavet. Seniorrådgiver John Richard Hansen fra Norsk Polarinstitutt er prosjektleder for portalen som så dagens lys allerede i 2007, og som oppdateres løpende. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Snøkrabbe

Snøkrabbe

De første funnene av snøkrabbe i Barentshavet ble gjort i 1996 da russiske forskere fikk fem eksemplarer av arten som bifangst i trål på Gåsbanken vest av Novaja Semlja. Antallet registreringer av denne nye arten økte i de påfølgende årene. I Barentsportal.com kan du lese mer om historikken, utbredelsen og miljøstatusen av denne og en rekke andre marine arter. Foto: Havforskningsinstituttet

Utberedelse

Utbredelse av snøkrabbe

Mer enn 3050 arter lever i Barentshavets bunn, deriblant snøkrabbe som dette kartet viser utbredelse av. I denne artikkelen i barentsportal.com kan du lese mer inngående om bunndyrsamfunnet i Barentshavet. Kart: Havforskningsinstituttet

Unik kunnskap om havbunnsamfunn

Unik kunnskap om havbunnsamfunnet

Russerne har årelang og solid kunnskap om havbunnsamfunnet i Barentshavet. Forsker Lis Lindal Jørgensen ved Havforskningsinstituttet vektlegger barentsportalens rolle som brobygger mellom Norge og Russland på aktuelle miljøtemaer i Barentshavet.  Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

barentshavet

Barentshavet

Barentshavet er den delen av Nordishavet som ligger mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard. Dette bildet er tatt i forbindelse med et forskningstokt i havområdet. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt

Nettportalen barentsportal.com beskriver miljøstatus og utvikling for hele Barentshavet, og har mål om å øke kunnskapen og interessen for havområdet i nord.   

Portalen er et tett samarbeid mellom forskere og miljørådgivere i både Norge og Russland. Her legges det ut nye aktualiteter om miljøtilstanden for hele Barentshavet, utviklet og presentert av fagfolk på begge sider av landegrensa.

Skal tette kunnskapshull

Felles forståelse av økosystemet, klimaendringer og menneskelig påvirkning i Barentshavet er temaer som er sterkt vektlagt. Alt innholdet publiseres på engelsk og russisk, og målet er at flest mulig skal finne naturkunnskap om Barentshavet i portalen.

Vi ønsker å gi mer innsikt til folk om miljøsituasjonen for Barentshavet, enten det er studenter, myndigheter, forskere, politikere, media, eller andre som vil vite mer, sier seniorrådgiver John Richard Hansen fra Norsk Polarinstitutt.

Hansen er prosjektleder for portalen og inngår i redaksjonen sammen med russiske kolleger.

I portalen finnes informasjon over arbeid med miljøindikatorer som inngår eller som skal inngå i en felles norsk-russisk overvåking av Barentshavet. Hensikten er å påvise hull i den nåværende russiske og norske ressurs- og miljøovervåkingen, hvordan disse hullene kan tettes, og å sette i gang prosesser for utvikling av felles overvåkingsaktiviteter.

Røtter tilbake til forvaltningsplanen

Barentsportalen ble etablert allerede i 2007, som en plattform for tidenes første norsk-russisk miljøstatusrapport, og er siden oppdatert flere ganger. Men portalen har utspring helt tilbake til 2002. Det året la Bondevikregjeringen fram Stortingsmeldingen Rent og rikt hav som bebudet oppstarten av arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten.

Etableringen av en styringsgruppe, sammensatt av relevante sektormyndigheter med ansvar for miljøvern, fiskeri og kyst, olje og energi, og utenrikspolitikk, var et viktig grep. Mens næringsstruktur i Barentshavet var under endring vesentlig som følge av økt petroleumsvirksomhet, pågikk arbeidet som førte fram til den første norske helhetlige forvaltningsplanen i 2006, forteller Hansen.

Omfattende arbeid

Utvikling av forvaltningsplanen ble en tidkrevende øvelse. Det måtte bli slik fordi Stortingsmeldingen av 2002 identifiserte klare utfordringer til forvaltning av havets ressurser, det marine miljøet, risikoaspektene og de sosiale sidene. Tiden var inne for en nitid samordning av sektorene og innføring av begrepet økosystembasert forvaltning. Men forvaltningsplanen ble selvsagt ikke til ved forhandlingsbordet.

Det var nødvendig med omfattende grunnlagsutredninger av miljø og ressurs, og beskrivelse av næringer og samfunn. Dessuten var det påkrevet gjennomgripende utredninger om virkningene av petroleumsvirksomhet, fiskeri og havbruk, skipstrafikk og andre ytre påvirkninger, samt utredninger om miljøkvalitetsmål, arealvurderinger, forvaltningsmål og om kunnskapsbehov.

Barentsportalen som brobygger mellom nasjoner

Men siden Barentshavet er et felleshav mellom to nasjoner, der ressurser og viktige miljøutfordringer så å si flyter fritt, måtte også russiske myndigheter være godt informert om utvikling av planarbeidet i Norge. Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen ble opprettet og i kommisjonen har Norsk Polarinstitutt en sentral rolle i havsamarbeidet og i å bistå russiske myndigheter i utvikling av forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet. Det ble tidlig lagt vekt på å utvikle kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanen, og å formidle miljøkunnskapen i fellesskap – og slik ble barentsportal.com etablert.

En havbunn full av pløyemerker

Menneskelig aktivitet, som bunntråling fra fiskefartøy, klimaendringer med varmere hav og innovasjon av nye arter, påvirker livet i havet, og barentsportalen skal belyse disse utfordringene.

Havforskningsinstituttet har blant annet avdekket en havbunn full av pløyemerker etter trålspor på kryss og tvers, i tillegg til isfjell fra siste istid, store steiner og groper. Trålsporene tyder på en aktiv fiskeflåte som henter ut store mengder reker og fisk fra dette produktive havområdet som bugner av sjøanemoner, svamper, sjøstjerner, dyphavsreke, torsk, hyse, uer og flatfisk. Miljøsamarbeidet med russerne gjennom portalen er svært viktig for å få best mulig kunnskap om realitetene.

Det er nødvendig for oss å samarbeide tett med russerne om å sikre miljøet og bærekraftig utnyttelse av fellesressursene i Barentshavet. Russerne har forsket på og kartlagt bunnsamfunnet i Barentshavet mye lengre enn Norge, og sitter med solid kunnskap om arter som vi kan dra nytte av, sier forsker Lis Lindal Jørgensen ved Havforskningsinstituttet.

Fra russiske side deltar fagmiljøene PINRO og SEVMORGEO med innhold til portalen, og på norsk side Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt.