Havforsuring påvirker skalldannelse hos vingesneglen

Forskning viser at bløtdyret vingesnegle sliter med å danne skall. Årsaken kan være økt havforsuring.

Vingesnegle

Vingesnegl er en gruppe bløtdyr som svømmer i vannet ved hjelp av omdannede bein. De er næringsgrunnlag for arter som for eksempel sild, laks, hvaler og sjøfugl. Vingesneglen Limacina helicina har vært mye studert på grunn av dens økologiske funksjon som næringskilde for mange organismer, og fordi den har et kalkskall av aragonitt som er utsatt for nedbrytning ved redusert pH og aragonitt. Vingesneglene er frittsvømmenede i havet. De lever av plankton. De lar seg synke ved å holde foten («vingene») rett opp. De voksne er cirka 1 centimeter store, og lever rundt 1 år.  Foto: K.Kimoto, JAMSTEC

Kvinne

Havforsker Agneta Fransson ved Norsk Polarinstitutt Foto: Renate Alsén Øvergård, Norsk Polarinstitutt

En rekke forskere som jobber med vingesnegler har gjennomført en work-shop i England der de har sammenstilt sine forskningsresultater om arten.

Vi hadde behov for å samle observasjoner og resultat fra eksperimenter og modeller, for å kunne si noe om hvordan disse organismene kommer til å reagere på en endring i havmiljøet. Vi har derfor sammenstilt hva vi vet om vingesneglen og hva som stresser den. Vingesneglen er viktig i forskning fordi den er veldig følsom for havforsuring. Den har et skall av aragonitt, og dette gjør at den er følsom ved kalsifisering og havforsuring, forteller havforsker Agneta Fransson ved Norsk Polarinstitutt.

Viktig i næringskjeden

Skallbærende vingesnegler er bløtdyr og er en gruppe av snegler som lever fritt i havet. De er vanligvis under en centimeter lange, og skallet kan ha ulike former hos de enkelte arter. De unge vingesneglene kan være noen millimeter lang og kan være vanskelige å se.

Sneglens fot er todelt og ganske stor, den fungerer som «vinger» eller «svømmeføtter». Sneglen er ofte sort i farge og skallet er ofte fargeløst.

Vingesneglene er viktig for flere typer fisk, blant annet laks, men også hval og sjøfugl. I tillegg til å være viktige i næringskjeden i havet, fungerer de også som karboneksportører lengre ned i dypet.

Nå har forskerne laget et sammendrag av studiene som finnes om vingesneglen, men det gjenstår ennå mye forskning.

Vi vet at havforsuring påvirker skallet, og vi undersøker metoder og skall for å se om skallene på vingesneglen enten er skadet, eller ikke helt utviklet. Hvis skallene blir skadet kan dette innebære at sneglene får en ubalanse i kroppen og påvirker måten de svømmer på. Metabolismen blir også påvirket. Vingesneglene trenger mer energi og det fører til mer stress for organismen i miljøet, sier Fransson.

Påvirkes av smeltningen

Visse studier er utført i naturlige områder i USA og i Antarktis der skader på skall er observert.

Videre studerer vi og samler inn vingesnegl fra norske vann som i fjorder på Svalbard og Framstedet.

Disse skallene er sendt til Japan for analyse der de har metoder for å studere tykkelsen av skallet.

Det er tidligere utført studier i Kongsfjorden på Svalbard og vi ser at avsmeltninga påvirker kjemi i fjorden og til slutt organismen. Det kommer økt smeltevann fra breen, og ferskvann gir lavere metning av aragonitt som igjen påvirker organismene, forteller Fransson.

Den fysiske og kjemiske sammensetningen i havvann i flere fjorder på Svalbard er påvirket av smeltevann fra isbreer. Når dette ferskvannet ender opp i havet endrer det både saltinnhold og kjemi, samt at det påvirker biologiske prosesser. Kongsfjorden har flere store breer inne i fjorden som bidrar med smeltevann.

Gjenstår mye forskning

Fransson mener det ville vært interessant å se hvordan det er i regioner med naturlig havforsuring. Hun påpeker at det gjenstår ennå mye forskning.

Vår forståelse av vingesneglens biologi og livssyklus er langt fra komplett, og må bli bedre hvis vi ønsker å forstå hvordan de reagerer på andre stressfaktorer i deres miljø som ikke har med havforsuring å gjøre. Vi vet også lite om de unge vingesneglene, og hvordan de påvirkes. Kanskje viser det seg at de kan tilpasse seg havforsuring gjennom generasjoner.