Mindre havis – mer miljøgifter i isbjørn

 Tynne isbjørner lagrer mer miljøgifter i kroppen enn tykke og mer velfødte bjørner. Ny forskning viser for første gang sammenheng mellom tilgang på havis, isbjørnens tykkelse og miljøgifter.

Isbjørn

Isavhengig

Lite eller mye havis er avgjørende for tykkelsen på isbjørn, som igjen gir utslag på nivåer av miljøgifter i kroppen. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Heli Routti

Studerte fettlagring og miljøgifter

Miljøgiftforsker Heli Routti er førsteforfatter av studien som viser sammenheng mellom fettlagring og miljøgifter. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Sabrina Tartu

Studerte havis og miljøgifter

Miljøgiftforsker Sabrina Tartu er førsteforfatter av studien som viser sammenheng mellom havis og miljøgifter. Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt

isbjørn

Viktig energikilde

Fett er den viktigste kilden til energi i isbjørnkroppen, men miljøgifter kan påvirke fettlagring hos isbjørn og på den måten settes dyrene under ytterligere press. Dette bildet viser en bedøvet isbjørnbinne med unger, tatt i forbindelse med feltarbeidet som ligger til grunn for forskningen. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Heli Routti

Fettprøver

Heli Routti under feltarbeid på Svalbard. Her har hun nylig tatt fettprøve av en isbjørnbinne. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

isbjørnunger

Favorittføden sel

Når isbjørnfamilien forlater hiet i mars eller april veier ungene omtrent 10 kilo, og gradvis starter de med å ta til seg annen næring, som selkjøtt. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Isjbørn

Feltarbeid

112 isbjørnbinner ble undersøkt for miljøgifter på Svalbard. Dette bildet er tatt i forbindelse med feltarbeidet. Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt

Binne med unge

Leveområdene trues

Endringer i isbjørnens leveområder skjer raskt, og innen 20-30 år kan Polhavet være isfritt. Det får alvorlige følger for isbjørnen som finner det meste av sin føde på isen, og bruker isen for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

..

Forstyrrer evnen til å lagre fett

Dersom den globale oppvarmingen fortsetter i samme tempo som vi er vitne til i dag vil den største trusselen for isbjørn fremover bli smeltende havis - og miljøgifter, fordi giftstoffene forstyrrer evnen til å lagre fett. Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt

,,

Stockholmkonvensjonen

Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter skal avvikle eller begrense bruken av skadelige persistente organiske forurensninger i industri og jordbruk. - Vi ser at det har nyttet med forbud mot produksjon og bruk av gamle miljøgifter som PCB og klorerte sprøytemidler side disse stoffene har avtatt i naturmiljøet de siste årene, sier Heli Routti. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

De høye konsentrasjonene av miljøgifter utgjør en trussel mot isbjørnens helse og gjør dem sårbare for klimaforandringer, fastslår to nye isbjørnstudier, ført i pennen av forskere fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner.

Mister leveområder

Havisen i Arktis smelter nå mer om sommeren enn den legger på seg igjen om vinteren. Situasjonen er så dramatisk at det er mulig vi har et isfritt Polhav innen 20-30 år.

Isbjørn er avhengig av havisen for å jakte, finne mat og fø opp ungene sine, men stadig mindre is gjør at de mister store leve- og jaktområder.

Resultatet kan bli sult og i verste fall død. Men problemene stopper ikke der.

Fettløselige miljøgifter mobiliseres

Når de isfire periodene med matmangel blir lengre forventes det i større grad at isbjørner må ta i bruk fettreserver for å overleve, og dermed mobiliseres fettløselige miljøgifter i blodbanen der de kan gjøre stor skade. Viktige organer som lever, blod og hjerne blir slik utsatt for giftstoffene.

Svalbardbjørner – blant de mest forurensede i Arktis

Miljøgiftene hører ikke naturlig til i polarområdene. De bringes nordover med luft- og havstrømmer fra industri og jordbruk lengre sør på kloden. Effekter av giftstoffene er de senere årene påvist i flere dyr høyt oppe i næringskjedene i Arktis.

Isbjørn er øverst i næringskjeden, og den spiser helst sel, som også troner høyt i næringskjeden. I tillegg foretrekker den å spise fettet på selen hvor giftstoffene samler seg.

I dag er isbjørn i Barentshavet blant de mest forurensede bjørner i Arktis.

Presses fra flere hold

I de nye studiene vises det for første gang sammenheng mellom tilgang på havis, tykkelse på isbjørn og nivåer av miljøgifter i kroppen.

Forskerne finner at når det er lite havis og isbjørnen er på sitt tynneste så har de høyere nivåer av miljøgifter i kroppen enn når det er gode isforhold. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Science of Total Environment, og forsker Sabrina Tartu fra Polarinstituttet er hovedforfatter av artikkelen.

Videre finner vi at miljøgifter kan påvirke fettlagring hos isbjørn og på den måten settes isbjørn under ytterligere press, sier forsker Heli Routti, som er førsteforfatter av den andre studien, publisert i Environmental Science & Technology.

Det er tidligere gjort studier som påviser høye konsentrasjoner av miljøgifter i fett og blod hos isbjørn, og at dette har innvirkning på bjørnens hormonnivå og immunsystem.

Fettløselige miljøgifter

Det er miljøgifter som PCB, klorerte pesticider og bromerte flammehemmere som forskerne fra Polarinstituttet nå finner i isbjørn.

Felles for disse stoffene er at de er tungt nedbrytbare miljøgifter som lagres i fettet og øker i konsentrasjon oppover i næringskjeden.

Fett som energi og isolasjon

Fett er den viktigste kilden til energi i isbjørnkroppen. Det utskiller også hormoner som styrer om dyret føler seg sulten eller ikke. Hos arktiske dyr fungerer fett i tillegg som isolasjon mot kulde.

På våren og forsommeren, og når selen ligger på isen og er et lettere bytte for isbjørn, kan de spise så mye at kroppen består av halvparten rent fett.

Isbjørner trenger disse store fettlagrene for å opprettholde lange perioder uten mat. For eksempel kan gravide binner ha fasteperiode på åtte måneder, fra den isfrie sensommeren og til de kommer ut fra hi seint i mars eller april, opplyser Routti.

Overfører miljøgifter til ungene

Forskningen til Heli Routti og Sabrina Tartu baserer seg på prøver fra isbjørnbinner fordi det er hunnene som reproduserer. 112 isbjørnbinner ble undersøkt. 

En drektig binne vil senhøstes grave ut et hi i snøen som hun oppholder seg omtrent fire måneder i. Binna føder rundt nyttår. Det vanligste er å få to unger i kullet. De nyfødte isbjørnungene er veldig småe og veier bare omkring en halv kilo ved fødselen.

De første månendene er isbjørnmelk den eneste næringen til ungene. Melken er svært rik på fett, og bjørnungene vokser raskt inne i det lune hiet. Men den livsviktige melken inneholder giftstoffer.

Når isbjørnunger dier overføres miljøgifter fra moren og til dem, sier Routti.

Når familien forlater hiet i mars eller april veier ungene omtrent 10 kilo, og de små starter gradvis å ta til seg annen næring, som selkjøtt.

Dårligere isår - mer miljøgifter

Forskerne bak studiene oppdaget at varierende isforhold var avgjørende for hvor utsatt isbjørn var for miljøgifter. Når det var godt med is var det lettere å jakte på sel og spise seg opp, mens når det var lite is sultet bjørnene i større grad og tæret på sitt eget fettlager.

I 2011 og 2012 var det mer havis på vinterstid og da fant vi lavere nivåer av miljøgifter i isbjørn enn i 2012-13 som var et dårligere isår, opplyser Routti.

Forbud nytter

Heli Routti frykter at dersom den globale oppvarmingen fortsetter i samme tempo som vi er vitne til i dag vil den største trusselen for isbjørn fremover bli smeltende havis, og miljøgifter, fordi giftstoffene forstyrrer evnen til å lagre fett.

Men det finnes håp. Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter har mål om å avvikle eller begrense bruken av skadelige persistente organiske forurensninger i industri og jordbruk. 

Gjennom videre overvåkning, kartlegging og effektstudier av miljøgifter i Arktis kan forskere og myndigheter fremme forslag om forbud av miljøgifter i de internasjonale forhandlingene.

Vi ser at det har nyttet med forbud mot produksjon og bruk av gamle miljøgifter som PCB og klorerte sprøytemidler siden disse stoffene har avtatt i naturmiljøet de siste årene, sier Heli Routti.

----

Miljøovervåking for Svalbard og Jan Mayen, MOSJ, er en del av den statlige miljøovervåkingen i Norge. En viktig funksjon er å gi et grunnlag for å vurdere om de politiske målene som er satt for miljøutviklingen i nordområdene nås, her kan du bl.a. lese om indikatoren Miljøgifter i isbjørn.  

Referanse

Heli Routti m.fl: Environmental Chemicals Modulate Polar Bear (Ursus maritimus) Peroxisome Proliferator-Activated Receptor Gamma (PPARG) and Adipogenesis in Vitro in Environmental Science Technology, 2016, 50 (19), pp 10708–10720.

Sabrina Tartu m.fl: Sea ice-associated decline in body condition leads to increased concentrations of lipophilic pollutants in polar bears (Ursus maritimus) from Svalbard, Norway, in Science of The Total Environment. Volume 576, January 2017, pp 409–419.