Om fremtiden til norske sjøfugler i et endret klima

Hvordan ser fremtiden ut for de norske sjøfuglene, spør forskere og inviterer til seminar i regi av sjøfuglprogrammet SEAPOP.

..

Feltarbeid på Bjørnøya

Sjøfuglforsker Hallvard Strøm fotografert under feltarbeid på Bjørnøya i 2016. I bakgrunnen ser vi lomvier. Foto: Vidar Teigen

--
polarmåke

Blir færre

Fugleforsker slipper løs en polarmåke som har fått påsatt lyslogger. Bestanden av polarmåke og polarlomvi har de siste årene gått tilbake på Svalbard og i Barentshavet. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Storjo

Inntar Svalbard

Den mer sørlige sjøfuglarten storjo har de siste årene økt i antall på Svalbard og i Barentshavet. Her ser vi et eksemplar av arten med utspente vinger. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Polarlomvi på fuglefjell

Polarlomvi på fuglefjell

En fjerdedel av alle hekkende sjøfugl i Europa hekker i norske områder og Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Dette bilder viser polarlomvi på Bjørnøya. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt

Det er et alvorlig bakteppe for SEAPOP-seminaret som foregår i Bergen i april. Nye tall viser hekkesvikt og tilbakegang for flere sjøfuglbestander. Hele 16 av de 28 marine sjøfuglartene som opptrer i norske farvann står på rødlista over utrydningstruede arter. Problemet er størst i koloniene langs Norskehavet, men også lenger nord er hekkesuksess og bestandsutvikling dårligere enn på mange år.

På Svalbard og i Barentshavet går bestanden av polarmåke og polarlomvi tilbake, mens sørlige arter som havsule og storjo øker kraftig. På fastlandet er situasjonen særlig bekymringsfullt for lomvi og krykkje.

Leter etter årsaker

Men sjøgfuglforskning er ikke bare en dyster beretning om sjøfugler i krise. Det handler like mye om innsatsen som legges ned for å avdekke årsakene bak, og om hvordan trenden kan snus.

Når det nå skjer store endringer i sjøfuglsamfunnet er det viktig å forstå og forklare hva som skjer, og ikke minst si noe om hva vi kan forvente oss i årene som kommer, sier sjøfuglforsker og en av koordinatorene for seminaret, Hallvard Strøm, fra Norsk Polarinstitutt.

Årets SEAPOP-seminar har fokus på virkninger som klima, næringstilgang, habitat, predasjon og miljøgifter har på sjøfuglbestandene. Forskere fra flere norske fagmiljøer, herunder NINA, Polarinstituttet, Havforskningsinstituttet og NIVA, presenterer ny forskning og debatterer temaene som tas opp.

Sjøfuglnasjonen Norge - internasjonalt ansvar for god forvaltning 

En fjerdedel av alle hekkende sjøfugl i Europa hekker i norske områder og Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Om sommeren huser Barentshavet omlag 20 millioner sjøfugl. På Svalbard og Jan Mayen hekker mer enn tre millioner par, og omtrent to millioner par hekker langs kysten av fastlandet.

De store fuglekoloniene gjør Norge til en viktig sjøfuglnasjon med et betydelig internasjonalt ansvar for å forvalte sjøfuglbestandene.

Bruker kunnskap fra SEAPOP til planer, analyser og konsekvensutredninger

SEAPOP (avledet av den engelske termen for sjøfuglbestander; seabird populations) er det hittil største løftet for langsiktig overvåking og kartlegging av sjøfugl i norske farvann. Programmet startet opp i 2005 og skal kartlegge og overvåke sjøfuglbestandene langs Norskekysten, på Svalbard og i tilhørende havområder. SEAPOP retter seg spesielt mot innhenting av data som gjør det mulig å modellere effekter av menneskets inngrep og skille disse fra det som primært skyldes naturlig variasjon.

Siden oppstarten har SEAPOP avdekket store endringer i det norske sjøfuglsamfunnet, blant annet gjennom sporingsstudier, miljøgiftstudier og langsiktig overvåking. Kunnskapen som samles inn brukes blant annet til å utarbeide forvaltningsplaner for havområdene, miljørisikoanalyser og konsekvensutredninger for oljeutvinning.

Relevante lenker