Grønlands isbreer er mettet – smeltevannet renner ut i havet

Breer og iskapper langs kysten av Grønland klarer ikke lenger å lagre smeltevann. Resultatet blir at vannet renner ut i havet – og at havnivået stiger.

Isbre rundt innlandsisen

Mange tusen mindre isbreer og iskapper

Rundt den store innlandsisen på Grønland ligger det mange tusen mindre breer og iskapper. Det er snølagene i de øvre delene av disse små isbreene som de siste årene er blitt redusert og fortettet slik at de ikke lenger klarer å absorbere smeltevann og fryse til is. Resultatet blir at vannet renner ut i havet. Foto: Ole Christian Røren / Norsk Polarinstitutt

Geir Moholdt

Analyserte endringsmønsteret

Glasiolog Geir Moholdt er medforfatter i den nye studien som viser hvordan breisen rundt Grønland har endret seg siden 1960-tallet. Foto: Norsk Polarinstitutt

Avgir smeltevann

Avgir smeltevann

Satellittbildet viser breer og iskapper utenfor innlandsisen i Nord-Grønland. Det er disse breene som nå avgir mer smeltevann til havet.

 Rundt innlandsisen på Grønland finnes det flere tusen mindre breer og iskapper som ligger på en lavere høyde enn isen på innlandet. Det gjør at disse breene merker klimaendringer raskere enn den mye større innlandsisen.

En internasjonale forskergruppe har ved bruk av klimamodeller og høyoppløselige satellittdata analysert endringsmønsteret til alle disse breene siden 1960-tallet.

Isbreene klarer ikke abosorbere smeltevannet

De finner at breene har minket i hele perioden, og at massetapet har økt betydelig de siste to tiårene. Massetapet skyldes ikke bare økt smelting, men også at snølagene i de øvre delene av breene er blitt redusert og fortettet slik at de ikke lenger klarer å absorbere smeltevann på sommeren og fryse til is.

I stedet renner vannet ut i havet. Tilførselen av ferskvann til havet rundt Grønland er allerede så stort at det bidrar til global havnivåstigning. Sent på 1990-tallet var bidraget fra Grønlandsisen omkring 5 prosent, mens estimater fra 2005 viser at Grønland nå bidrar med 20 prosent av verdens havnivåstigning. Gjennomsnittlig havnivå har økt med omtrent 0,19 meter over perioden 1901–2010.

- Vendepunktet ble nådd allerede i 1997, og siden da har denne effekten blitt forsterket. Der smeltevann før rant ned i de dype snølagene og frøs til is ser vi nå at dette frysepotensialet i stor grad er brukt opp, og at vannet i stedet drenerer nedover på breen og videre ut i havet, sier glasiolog Geir Moholdt fra Norsk Polarinstitutt, som er medforfatter på studien som i dag ble publisert i tidsskriftet Nature Communications.

Står bedre til med innlandsisen

Funnene står i kontrast til innlandsisen som fortsatt aborberer smeltevann i de dype snølagene.

Enn så lenge begrenser dette avrenningen på varme somre når smeltingen når langt opp på innlandsisen, men i framtida kan det gi en betydelig tilleggseffekt også her, sier Moholdt.

14 prosent av ismassetapet

Moholdt har analysert breenes høydeendring fra satellitt for å validere resultatene av den klimatiske modellen, som er utviklet av Universitetet i Utrecht i Nederland.

- Modellresultatene stemmer godt overens med satellittdataene, og det gir oss økt tiltro til modellen og prosessforståelsen.

I sum er massetapet fra breer og iskapper 14 prosent av det totale tapet for Grønland, det til tross for at arealet bare er ca. fem prosent av innlandsisen.

Omtrent 10 prosent av jorda er dekket av isbreer, iskapper og innlandsis, hovedsakelig i polarområdene. Denne landbaserte isen har en betydelig rolle i det globale klimasystemet og er spesielt viktig når det gjelder regulering av havnivået. En tredjedel av dagens havnivåstigning skyldes massetap fra Grønland.

Referanse:

Noël, B., W. J. van de Berg, S. Lhermitte, B. Wouters, H. Machguth, I. Howat, M. Citterio, G. Moholdt, J. T. M. Lenaerts, M. R. van den Broeke: A tipping point in refreezing accelerates mass loss of Greenland's glaciers and ice caps, Nature Communications, 31st March 2017, doi:10.1038/NCOMMS14730.