Atlantifisering av Polhavet bidrar til ytterligere issmelting

Varmt vann fra Atlanterhavet påvirker isdekket lengre inn og øst i Polhavet enn hva som har vært tilfelle tidligere.

Nye isforhold

Nye isforhold

Trenden er tydelig: Det nye isregimet i vår del av Arktis består stadig mer av sommeris med smeltedammer og åpne råker. Dette bildet er fra området nord for Svalbard. Foto: Norsk Polarinstitutt

Havdata fra Svalbard

Havdata fra Svalbard

Havforsker Arild Sundfjord har brukt data fra havområder nord for Svalbard i studien og sammenstilt disse med data fra Laptevhavet, lengre øst i Polhavet. Her ser vi Sundfjord i arbeid på isen. Foto: Jenny Ross / Norsk Polarinstitutt

Mer smelting

Svekket havis

Atlantifiseringen av Polhavet fremstår som en ny kraftig driver av havissmelting, sammen med varmere lufttemperatur. Dette bildet viser havforskere i arbeid under tokt ved Svalbard. Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

isbjørn

Mindre havis truer arter

Stadig mindre havis får store alvorlige følger for mange dyr, alt fra små planktoniske organismer som trenger iskanten for overlevelse og isbjørnen som er avhengig av isen for å jakte og fø opp ungene sine. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Kart over havområdene i Arktis

Sirkulasjonen i Polhavet

Storskalasirkulasjonen rundt Polhavet. Figur: Paul Dodd / Norsk Polarinstitutt

Det viser ny forskning fra Polhavet, publisert i Science, og utført av forskere fra flere land.

Likestilles med atmosfærisk oppvarming

Det varme vannet er ikke godt nytt for isen i Polhavet, som de siste årene både er redusert i utbredelse og har blitt tynnere. I dag er tykk, robust flerårsis nærmest fraværende i Polhavet, og gjør at issystemet på mange vis er helt annerledes enn for bare 20 år siden.

Vi ser klare tendenser til at det atlantiske vannet nå er av like stor betydning for det minkende isdekket i Laptevhavet som oppvarmingen fra atmosfæren, sier havforsker og medforfatter av artikkelen, Arild Sundfjord, fra Norsk Polarinstitutt.

Lengre isfrie perioder

I Laptevhavet, som ligger nord for det sentrale Sibir, har forskerne satt ut målere som er festet i bunnen og som registrerer temperatur, saltinnhold og strømstyrke oppover mot overflaten. Det er disse målerne som nå gir forskerne de nye opplysningene om oppvarmingen av Polhavet.

Sundfjord har brukt data fra havområder nord for Svalbard, samlet inn etter 2012, og sammenstilt disse med dataene fra Laptevhavet, lengre øst i Polhavet.

– Det er selvfølgelig naturlige variasjoner fra år til år, men trenden har vært veldig tydelig ved at større områder av Polhavet blir isfrie i lengre perioder, sier Sundfjord.

Nesten 60 prosent av alt vannet som kommer inn i Polhavet kommer fra Atlanterhavet. Det øvrige vannet strømmer inn gjennom Beringstredet, og som ferskvann fra de store elvene i Russland og Canada.

Varmen nedenfra hindrer isfrysing

Framstredet, mellom Grønland og Svalbard, er den største transportåren av havvann til og fra polområdet. Varmt Atlanterhavsvann strømmer nordover langs vestkysten av Svalbard og kaldt vann strømmer mot sør langs kysten av Øst-Grønland, men også på østsiden av Svalbard og inn i Barentshavet.

Men det varme atlantiske vannet har ikke tidligere påvirket isdekket i vesentlig grad så langt øst og inn i Polhavet som Science-studien avdekker.

– Lagdelingen mellom ferskt overflatevann og det varme, salte atlanterhavsvannet under er svekket, og dermed kan mer av varmen blandes opp nedenfra og hindre isfrysing om vinteren, og akselerere smelting om sommeren, forklarer Sundfjord.

Mennesker, dyr og natur berøres

Hvis trenden med varmt atlantisk vann fortsetter til andre områder i Polhavet, vil vi kunne forvente ytterligere smelting i Polhavet i årene som kommer. En overflate av snødekket is tar bare opp 10-20 prosent av energien i solstrålene, mens isfritt vann tar opp mer enn 90 prosent av energien. Dette fører til oppvarming og økt fordamping, og er et eksempel på en selvforsterkende effekt: økende opptak av solenergi fører til akselererende nedsmelting av is, som igjen øker opptaket av solenergi.

Havisutviklinga i Polhavet har vært forutsagt av globale klimamodeller, men tempoet har vært raskere enn modellene forutså. Havisen i Polhavet har stor betydning for det globale klimasystemet og for klimaet på den nordlige halvkule.

Om klimaendringene fortsetter i samme tempo som vi har sett de siste årene vil både mennesker, dyr og natur bli berørt. Mange dyr vil få endrede livsvilkår, alt fra små planktoniske organismer som trenger iskanten for overlevelse til isbjørnen som er avhengig av isen for å jakte og fø opp ungene sine. Sørlige arter forventes å bevege seg nordover både på land og i havet, noe som får følger for flere av de artene som lever i Arktis, og som vil påvirke både økosystemer og fiskerinæringen, for å nevne noe.

----

Kilder: Norsk Polarinstitutt

Arild Sundfjords forskning er en del av Framsenterets forskingssamarbeid  "Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk"

Science-studiet er også omtalt i forskning.no

Referanse:
Polyakov, Sundfjord m.fl.: Greater role for Atlantic inflows on sea-ice loss in the Eurasian Basin of the Arctic Ocean. Science, april 2017, doi: 10.1126/science.aai8204.