Ny database med fakta om steiner fra polare strøk

En grå stein kan inneholde mye god (natur)historie, sier geolog Per Inge Myhre.

Steinprøve under lupen

Eksklusiv stein under lupen

Geolog Synnøve Elvevold studerer den første steinprøven som skal inn i steinarkivet, en mørk gabbro, som viser seg å være den første steinen som er hentet fra Dronning Maud Land. Geologkollegene Tamer S. Abu-Alam og Per Inge Myhre bivåner det hele. Foto: Katrine Husum / Norsk Polarinstitutt

Skal i arkivet

Skal arkiveres

Per Inge Myhre med en gneiss fra Antarktis (den til høyre) og skifer fra Svalbard, som begge etterhvert også skal registreres i databasen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Steiner fra polarområdene

Polarsteiner

På kontoret til Per Inge Myhre er det en fin samling med steiner fra både Arktis og Antarktis. Steinene skal forbli på kontoret, men de skal registreres i det nye steinarkivet, de også. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Landskapene i Arktis og Antarktis er vidt forskjellig, men begge områdene inneholder rike forekomster av bergarter. Nå skal en nyutviklet database for første gang samle informasjon om steiner fra disse to polarområdene.

Den første steinen fra Dronning Maud Land

Steinen som fikk æren av å "åpne" steinarkivet var en mørk gabbro, hentet fra Dronning Maud Land. Akkurat denne steinen har en spesiell historie, opplyser prosjektleder for steindatabasen, geolog Per Inge Myhre, fra Norsk Polarinstitutt.

- Det er den første steinprøven fra Dronning Maud Land. Steinen ble samlet inn under Maudheim-ekspedisjonen i 1951.

Den norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjon 1949–1952 var den første virkelig internasjonale vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis. Ekspedisjonen foretok en rekke ulike vitenskapelige observasjoner, og utforsket og kartla store deler av det vestlige Dronning Maud land.

Et viktig polararkiv

Etter at ekspedisjonen var avsluttet har steinen vært huset i steinlageret til Polarinstituttet, sammen med hundrevis av andre steiner. Underveis har Myhre og geologikollegene mer og mindre ved en tilfeldighet kommet over nevnte stein.

Myhre har ikke oversikt over alle steinene som finnes i lageret, men databasen vil på sikt skaffe både han og kolleger denne tiltrengte oversikten. Målet er at databasen skal inneholde grundig og relevant informasjon om bergartene.

- Vi håper at arkivet kan bli et nyttig verktøy for forskere som trenger informasjon om bergarter fra de norske polarområdene, sier han.

Hvorfor er steinprøver viktig forskningsmateriale?

- Geologi handler om å forstå naturen og verden rundt oss, og steinprøvene er grunnlag for forskning og studier som kan fortelle om blant annet utviklingen av landområder.

Gamle, nye og fremtidige steiner

Kun fire steiner er arkivert i databasen så langt, men mange flere skal det bli. Felles for steinprøvene er at de er samlet inn under forskningsekspedisjoner i Arktis og Antarktis. Her finnes historisk innsamlede steiner og materiale fra de siste årene. I steinarkivet skal det også lagres steinprøver fra fremtidige ekspedisjoner. 

Og en stein er ikke bare en stein, minner geologen om. Steinene inneholder mye viktig naturhistorier, og noen historier som burde fortelles videre, har dessverre gått i glemmeboka. Databasen skal forsøke rydde opp i dette.  

- Det følger mange historier med steinene, og nå håper vi å få bedre oversikt over dem, sier geologen.

Miniquiz om stein

Myhre har selv en rikholdig samling med steiner på sitt kontor. Granitter, lava, gneiss, fossiler og mere til pryder et stort bord ved inngangsdøra. Mange av steinene har han overtatt etter sin tidligere kollega, geologen Winfried Dallmann. Myhre bruker steinene flittig i sitt daglige arbeid ved instituttet, han studerer dem i mikroskop og foretar ulike analyser.  

- Vet du forresten forskjellen på granitt og trilobitter?, spør geologen.

- Trilobitter er fossiler og har en gang vært levende organismer, mens granitt er stein, svarer han, før undertegnede rekker å avsløre manglende kunnskap eller imponere med viten, alt etter som. Og vil du lære mer om geologien fra våre polarområder, finner du informasjon på Polarinstituttets geologisider.

Steindatabasen er utviklet av overingeniør Siri Uldal fra Polarinstituttet.