Mindre is tvinger isbjørn ut på nye jaktmarker

Isforholdene på Svalbard er i stor endring – noe som også påvirker kosten til isbjørn. Ny forskning viser at isbjørn spiser mer fugl og færre ringsel enn før. For enkelte fuglepopulasjoner er dette dårlig nytt.

EGGPLYNDRING

EGGPLYNDRING

En isbjørn forsyner seg av egg til bakkehekkende fugler. Dette er eksempel på hvordan klimaendringer kan endre økosystemet i Arktis. Foto: Jouke Prop / Arctic Centre, University of Groningen

Fra is til land

Fra is til land

Etter 2006 ble det betraktelig mindre i fastis på Svalbard og vanskeligere for isbjørn å få tak i favorittføden ringsel. Isbjørn ble stadig oftere å se på land der de jaktet etter alternativ mat. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstituttt

..

Ikke levedyktig kosthold

Foreløpig vet vi ikke om isbjørnen får i seg nok energi og næring ved å erstatte sel med fugler, men på lang sikt er ikke fugl et levedyktig alternativ i isbjørnens kosthold, tror førsteforfatter av det nye studiet, Charmain Hamilton. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Hvitkinngås

Bakkehekkende gjess

Hvitkinngås (bildet) opplever stadig oftere å bli oppsøkt av isbjørn. Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

..

I ro og fred på is fra isbreer

Ringseler hviler nå mer på is som er kalvet fra isbreer i stedet for havis. Disse plattformene flyter rundt i åpent vann og krever en helt annen jaktteknikk fra isbjørnenes side enn når selene ligger på landfast is. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

..

Lettvint bytte

Ærfugl med kyllinger. Egg og kyllinger er lettvint bytte for isbjørn som forsyner seg godt når de først har muligheten. I et måltid kan det gå med 20 kilo egg per bjørn. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Forskere fra Norsk Polarinstitutt og UiT Norges arktiske universitet har studert sporingsdata fra isbjørn og deres tradisjonelt viktigste bytte, ringsel. Undersøkelsene ble utført i kystområdene på Svalbard.

Jaktområder smelter bort

Etter 2006 ble det betraktelig mindre i fastis i dette området, og forskerne har sammenlignet arealbruken til isbjørn og ringsel før og etter at isforholdene endret seg.

Før endringene i isforholdene på Svalbard brukte ringsel og isbjørn mesteparten av tiden på å leve og jakte i nærheten av brefrontene om sommeren, forteller forsker og førsteforfatter av studiet, Charmain Hamilton fra Norsk Polarinstitutt.

– Dette er svært viktige leveområder for sel, men også et viktig jaktområde for isbjørn. Den landfaste isen som brukte å strekke seg ut i kystområdene til utpå sensommeren ga isbjørn en plattform de kunne jakte sel fra.

Men etter at isforholdene endret seg, enten ved at den smeltet tidligere på året eller ved at det ikke dannet seg is i det hele tatt, ble det vanskeligere for isbjørn å jakte sel i disse områdene og de ble da sjeldnere å se her.

Ringselen blir vanskeligere å jakte på

Ringselen derimot, brukte like mye tid ved brefrontene som før. Ringseler hviler nå mer på is som er kalvet fra isbreer i stedet for sjøis. Disse plattformene flyter rundt i åpent vann og krever en helt annen jaktteknikk fra isbjørnenes side enn når selene ligger på landfast is.

Ikke alle isbjørner behersker denne jaktteknikken og følgelig har mange bjørner begynt å bruke mer tid andre steder. De vandrer nå over større avstander og bruker mer tid i nærheten av kolonier av fugler, spesielt ærfugl og gjess, som hekker på bakken, viser det nye studiet. Der forsyner isbjørn seg av både voksne fugler, unger og egg.

Spiser 90 prosent av eggene

Hamilton forteller at isbjørn kan spise over 90 prosent av eggene i en slik fuglekoloni. Dette kan få betydelige konsekvenser for enkelte fuglepopulasjoner.

– Foreløpig vet vi ikke om isbjørnen får i seg nok energi og næring ved å erstatte sel med fugler, men på lang sikt er ikke fugl et levedyktig alternativ i isbjørnens kosthold.

Forskere på Svalbard har helt siden 2004 sett isbjørn gå fra rede til rede og jafse i seg egg. I et måltid kan det gå med 20 kilo egg per bjørn. Gode og mette sover bjørnene gjerne i 12 til 16 timer, før de begynner å fråtse i egg på nytt. De kan også jakte sjøfugl, selv i bratte klippeområder.

Mindre is påvirker samspillet mellom arter

Oppvarmingen av Arktis skjer tre ganger så fort som det globale gjennomsnittet, isforholdene endres raskt, og særlig gjelder dette for Svalbard-regionen. Endringene i isforholdene påvirker samspillet mellom isbjørner og ringsel, og dette har konsekvenser også for andre deler av det arktiske økosystemet.

Dette studiet viser hvorfor det er viktig å studere flere arter samtidig når man studerer klimaendringer. Isbjørnene lever ikke i et vakuum, mener Hamilton.

– Ved å forstå hvordan is-tilpassede arter, som ringsel og isbjørn, blir påvirket av klimaendringer, vil samfunnet bli bedre rustet i jobben med å bevare de forskjellige artene.

Ytterligere tap av leveområder vil forverre situasjonen

Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold fremover vil føre til at isbjørnbestanden blir redusert til en tredel av dagens antall i 2050. Trolig er sult den viktigste dødsårsaken hos isbjørn i dag. En tilleggsbelastning etter perioder med matmangel og forbrenning av fettreserver er at fettløselige miljøgifter kommer i blodbanen der de kan gjøre skade.

På Svalbard prioriteres nå forskning på miljøgifter, sykdom, demografi og effekter av klima. Mellom 50 og 100 isbjørn merkes eller gjenfanges hvert år. Fra disse tas det prøver for ulike analyser, og flere merkes med satellittsendere som forteller hvordan de vandrer gjennom året.

I de kommende år vil det være spesielt fokus på hvordan isforhold påvirker antallet reproduserende hunner og overlevelse av isbjørn i ulike aldre.

Studiet til Hamilton og kollegene ble nylig publisert i Journal of Animal Ecology.

Referanse:

Hamilton, C. D., Kovacs, K. M., Ims, R. A., Aars, J. and Lydersen, C. (2017). An Arctic predator-prey system in flux: climate change impacts on coastal space use by polar bears and ringed seals. J Anim Ecol. doi:10.1111/1365-2656.12685.