Et nytt regime for livet i arktiske havområder

Det arktiske økosystemet er på vei mot et nytt regime. Det viser en fersk rapport fra Arktisk Råd.

Rapporten

Rapporten finner du her

Rapporten som ble lagt fram for Børge Brende og de andre utenriksministrene i Arktisk råd i Alaska i forrige uke viser noen generelle trender:

• Tilgang på næring blir dårligere for mange arktiske arter,

• Noen arktiske arter forflytter seg nordover for å få bedre forhold når Arktis varmes opp.

• Sørlige arter kommer inn i arktiske havområder.

Rapporten, State of the Arctic Marine Biodiversity (SAMBR), er utgitt av Circumpolar Biodiversity Program (CBMP) og Arktisk råds Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF). Den omtaler hele økosystemet fra flora og fauna, til fisk, sjøfugl og marine pattedyr, til ulike bunndyr.  Rapporten er basert på data fra overvåkning og forskning, og gir anbefalninger om ny fremtidig overvåkning.

Flere forskere og miljørådgivere ved Norsk Polarinstitutt har bidratt til rapporten, sammen med over 60 andre internasjonale eksperter.

- Havisen er et viktig arktisk leveområde for en mengde forskjellige arter, og mange av disse vet vi lite om. Svært mange forskjellige organismer lever i og under havisen, inkludert mikrober, encellede alger og små flercellede dyr. Næringskjedene i havet blir direkte eller indirekte understøttet av over 2000 arter av små alger og dyr som er tilknyttet isen, men de er ofte ikke mulig å oppfatte av det nakne øye, sier seniorforsker Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt.

Pan-arktisk fordeling av havis-biota er her sammenstilt for første gang for arktiske marine områder, når det gjelder bakterier og archaea, eurkaryoter (inkludert isalger), meiofauna (små dyr i havisen) og makrofauna (isamfipoder).

Endringer i dietten

- Mengden av isamfipoder rundt Svalbard har blitt redusert siden 1980-tallet, og dette faller sammen med smelting av havisen. Flerårsisen har i stor grad forsvunnet og blitt erstattet av førsteårsis og flere områder med åpent vann. Dette vil forårsake endringer i algesamfunn med en påfølgende effekt på det is-assosierte økosystemet. Sesongen for førsteårsisen blir kortere og det blir mer snø på isen, noe som kan redusere vekstsesongen for isalger og få uante konsekvenser for det biologiske mangfoldet, legger han til.

Forskere ved Norsk Polarinstitutt har dokumentert merkbare endringer i dietten for arter ved Svalbard, hvor de går over fra arktiske byttedyr til atlantiske byttedyr. Det er lettere for mobile arter som lever i åpent vann å dra nordover, slik som polartorsk, sjøfugl og marine pattedyr sammenlignet med de artene som er stedbundet til sokkelområdene og land.

- Endringene er raskest for fisk, fugl og sjøpattedyr fordi å fly og å svømme gjør det enklere å flytte på seg. Likevel forblir de assosiert med kystområdene eller andre produktive områder, sier seksjonsleder Kit M. Kovacs ved Norsk Polarinstitutt.

- Ringsel er et eksempel på hvordan noen arktiske arter – i et varmere Arktis – kan endre sine leveområder og dra nordover for å komme inn i is-forhold som de foretrekker, hvor de kan beite på fauna som finnes i isen. Vi ser større endringer og lengre utflukter for ringselene. De tar turer mye lenger mot nord for å komme til iskanten om sommeren. Vi ser også et økt antall og større variasjon av sørlige arter, som blåhval, spekkhoggere og flere delfinarter, som beveger seg inn i arktiske farvann, sier hun.

Trendene tilsier at arter som er avhengig av havis for reproduksjon, hvile eller mattilgang vil oppleve at deres områder innskrenkes. På Svalbard har leveområdet krympet for voksne ringsel, og isbjørnene har gitt opp å jakte ringsel om sommeren og høsten og jakter i stedet på arter på land – selv om de fortsatt aktivt jakter sel om våren når isen er der.

Press på arktiske marine arter

Mange arter må reise lenger og bruke mer energi for å finne mat, noe som fører til bekymring om deres helse og potensielle effekter på populasjonene. Mengden av ismåke, en veldig isavhengig art, har gått ned samtidig som deres matområder i havisen har blitt redusert.

Arktiske marine arter og økosystemer presses fra endringer i deres fysiske, kjemiske og biologiske miljø. I hele Arktis er det blitt funnet smittsomme sykdommer i mange av disse artene, selv om det bare er dokumentert noen få tilfeller av dette på Svalbard.

Dagens overvåkning av det biologiske mangfoldet er ikke tilstrekkelig til å beskrive status og trender for mange av de komponentene som rapporten tar for seg, men den viser øyeblikksbilder for hver av dem. Rådene som blir gitt for å forbedre overvåkningen er blant annet bedre koordinering og standardisering av metoder. Det må også bli større oppmerksomhet rundt å fylle hull der vi i dag mangler kunnskap.

Fakta:


CAFF (Consertvation of Arctic and Fauna) er Arktisk Råds gruppe for biodiversitet. CAFFs oppgave er å bidra til bevaring av arktisk mangfold, og formidle sine funn til politiske beslutningstakere.

CBMP (Circumpolar Biodiversity Monitoring Program - marine) er ett av hovedprogrammene i CAFF, og dte viktigste overvåkningsprogrammet på biologisk mangfold i Arktis.