Overvåker reinsdyr med telling og GPS-merking

Telling av reinsdyr og GPS-data gir forskerne mulighet til å studere hvordan dyrene påvirkes av stadig mildere vintrer og varme somrer.

..

Tundraliv i endring

Feltteamet gjorde funn av flere kadaver enn normalt, de observerte mange dyr som beitet tang og tare på stranda, ansamlinger av dyr i fuglefjell og store områder med innkapslede beiteplanter i is. Samlet sett vitner disse observasjoner om at vinteren er en «flaskehals» for reinsdyret. Foto: Bart Peeters

..

"Låste" vinterbeite

Reinsdyrene på vestkysten av Svalbard er svært utsatte for «låste» vinterbeiter. I milde, våte vintre kan det dannes tykke islag på tundraen som kapsler og gjør beiteplantene utilgjengelige. Foto: Malin Daase

..

Lange tradisjoner med telling

Svalbardrein på Brøggerhalvøya har vært overvåket siden 1978. Vinterens tellinger i det samme området viser en oppgang i bestanden sammenliknet med fjoråret. Foto: Åshild Ønvik Pedersen / Norsk Polarinstitutt

..

Merkes for å kunne identifiseres

De merkede dyrene utstyres med en klave med nummer og øremerker som gjør at dyret kan identifiseres så lenge det lever. Foto: Åshild Ønvik Pedersen / Norsk Polarinstitutt

..

Overvåkes bredt

I COAT integreres data fra de årlige tellingene og fangst-gjenfangst-programmet sammen med informasjon om de ulike bestandsdriverne som f.eks. tilgjengelig beite, snø og isforhold gjennom vinteren. Foto: Bart Peeters

Av forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt

På Brøggerhalvøya på Svalbard har reinsdyrene vært overvåket siden 1978. Vinterens tellinger i det samme området viser en oppgang i bestanden sammenliknet med fjoråret.

Varmerekorder

Svalbard har satt temperaturrekorder hver måned de siste seks årene. Temperaturøkningen har ført til hyppigere vinterregnvær, færre dager med arktisk kulde, tidligere vår/sommer og senere vinter enn før. Permafrosten tiner, havisen er redusert og fjordisen er borte. Både bestandstellinger og GPS-simler, gir viktige informasjon for å kunne forstå nettoeffekten av våte, milde vintre og varme somre på svalbardreinen.

Mange ubesvarte spørsmål

Reinsdyrene på vestkysten av Svalbard er svært utsatte for «låste» vinterbeiter. I milde, våte vintre kan det dannes tykke islag på tundraen som kapsler og gjør beiteplantene utilgjengelige. Tellingene viser at etter en slik vinter reduseres bestanden. I dag vet vi ganske mye om hvordan svalbardreinen svinger under piskeslagene fra de milde og regnfulle vintrene. Likevel, spørsmålene er mange: Hva skjer når hyppigheten og styrken av disse piskeslagene øker? Vil tålegrensen bli overskredet? Eller vil milde og kortere vintre og lengre, varmere somre gi en positiv kompensasjon? Overvåkingen av reinsdyrbestanden i disse kystnære områdene skal bidra til å gi svar.

Fant flere kadavre enn tidligere år

Feltarbeidet i april viste at mange kalver, etter rekordproduksjonen sommeren 2016, hadde overlevd vinteren så langt. Også mange av de voksne dyrene hadde en høy kroppsvekt. Likevel, vi gjorde funn av flere kadaver enn normalt, vi observerte mange dyr som beitet tang og tare på stranda, ansamlinger av dyr i fuglefjell og store områder med innkapslede beiteplanter i is. Samlet sett vitner disse observasjoner om at vinteren er en «flaskehals» for dette lille, kortvokste, stedegne reinsdyret.

30 GPS-simler

GPS-sendere på dyr er en vanlig metode for å studere dyrenes bruk av sine leveområder. Nylig satte vi på 30 GPS-sendere på voksne simler på Brøggerhalvøya, Sarsøyra og Kaffiøyra langs vestkysten av Svalbard.

Et merkeprogram, startet i 2014 med midler fra Svalbards miljøvernfond, skal sammen med bestandstellinger og målinger av bestandsdrivere (snø, is og beiteplanter) gi kunnskap om hvordan klimaendringer og samspillet mellom is på land (isdekte beiter) og is på hav (fravær av utvandringsmuligheter) påvirker reinens kondisjon, habitatbruk og utvandring.

De merkede dyrene utstyres med en klave med nummer og øremerker som gjør at dyret kan identifiseres så lenge det lever. Prosjektet er et samarbeid mellom flere nasjonale og internasjonale institusjoner og er tett koordinert med merkeprogrammet på Nordenskiöld Land.

Tangbeiter i «steinørken» eller på fjelltur?

De kystnære områdene på Svalbard er svært utsatt for «regn-på-snø» hendelser. På Brøggerhalvøya har f.eks. vintre med mye is på bakken ført til at reinsdyr endrer sin habitatbruk - dyrene bruker høyereliggende terreng, beiter tang og tare eller forflytter seg mellom områder.

Tidligere studier har beskrevet at opptil 20 % av bestanden i slike år kan ha tilhold i strandsonen. Da fjordisen fortsatt var tilstede kunne så mye som 35 % av simlebestanden trekke bort fra de dårlige områdene – en mulighet som ikke lenger er tilstede. Til nå har ingen av de merkede simlene flyttet seg mellom studielokalitetene.

I år hadde seks av de ti GPS-simlene tilhold på Kvadehuken som er en «steinørken» der det knapt finnes vegetasjon. Dyrene beiter i fjæra og på små, spredte områder med vegetasjon innimellom som kanskje ikke var dekket av is. På tross av islagene beitet usedvanlig mange dyr i lavlandet, noe som tyder på at den romlige utbredelse av is i landskapet var svært variabel. Kanskje så variabel at målepunktene for snø og is ikke greide å fange opp variasjonen i landskapet? Trolig har den milde vinteren også gjort at mange snøbare rygger og hauger med sparsom vegetasjon er lett tilgjengelig for reinen.

Fuglefjellene - de grønne «hot-spots»

Fuglefjellene er de grønne «hot-spots» for biologisk mangfold på Svalbard. I år som flere tidligere år hadde opptil en femtedel av bestanden på Brøggerhalvøya tilhold i et sørvendt fuglefjell. Her beiter de frodig, godt gjødslet vegetasjon. Dyrenes hyppige bruk av slike områder, sommer som vinter, vitner om den tette koplingen mellom økosystemet i havet og på land. Slike koplinger er viktig.

Reinsdyrovervåkning via COAT

COAT – «Klimaøkologiske observasjonssystemet for Arktisk tundra» har en egen overvåkingsmodul for svalbardrein. Her integreres data fra de årlige tellingene og fangst-gjenfangst-programmet sammen med informasjon om de ulike bestandsdriverne (f.eks. tilgjengelig beite, snø og isforhold gjennom vinteren).

COAT er et omfattende økosystembasert overvåkingssystem som bygger på, og utvider, den eksisterende naturovervåkningen på Svalbard. Systemet fokuserer på nøkkelarter i næringskjedene og hvordan deres funksjoner og innbyrdes relasjoner påvirkes av klimaendringene. Klimaet påvirker hvert av nivåene i næringskjedene direkte; fra rovdyr (f. eks. fjellrev) på toppen, planteetere i midten (f. eks. rein, rype og gjess) og til en rekke viktige beiteplanter på tundraen nederst i næringskjedene. Svalbardreinen er en sentral nøkkelart på tundraen og svært utsatt for de pågående klimaendringene og derfor viktig å overvåke.