Plyndrer reirene til ærfugl og hvitkinngås

Isbjørn, polarmåke, tyvjo og storjo forsyner seg grovt av egg og unger til ærfugl og hvitkinngås i holmene rundt Ny-Ålesund på Svalbard. Reirplyndringen utgjørt et stort press for de utsatte fuglene.

..

Trekker mot land

I takt med varmere klima og mindre havis blir det vanskeligere for isbjørn å jakte på favorittføden sel, og de tyr i større grad til land for å finne annen føde, som fugleegg og fugleunger. Denne isbjørnen er fotografert på en holme i Kongsfjorden. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

..

Forandringer over tid

Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen har med egne øyner sett hvordan dyre- og fuglelivet i Kongsfjorden har endret seg siden 1980-tallet. Her er han avbildet under feltarbeid i sommer, for anledningen med en ærfugl i hendene. Foto: Ingrid Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

..

Oppsøker fuglereir

Isbjørn og polarmåke forsyner seg begge av egg og unger til ærfugl og hvitkinngåsa. Foto: Martin Kristiansen / Norsk Polarinstitutt

Hvitkinngås på reir

Lett bytte

Hvitkinngås hekker på bakken, og er et lett bytte for både isbjørn og andre fuglearter. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Rester av reir etter plyndring

Rester av reir etter plyndring

Rester av et ærfuglreir etter at isbjørn har forsynt seg. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Tyvjo spiser ærfuglegg.

Tyvjo på jakt

Tyvjo spiser ærfuglegg i Kongsfjorden.
Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Ærfugl på reir

Ærfugl

Ærfugl på reir. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Storjo er blant fugleartene som forsyner seg av egg og unger til ærfugl og gjess.

Storjo

Storjo jakter både på unger og voksne ærfugler og gjess. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Sommeren er høysesong for sjøfugleforskere som arbeider i området rundt forskningslandsbyen Ny-Ålesund på vestsiden av Svalbard. I år teller de ærfugl og gjess på de mange holmene i Kongsfjorden like ved.

Men tallet på fugleunger som vil leve opp etter årets hekkesesong blir betydelig mindre enn tidligere år, fordi mengder av egg og unger er spist opp av andre arter.

Går fra reir til reir

Så langt i sommer har seks ulike isbjørner oppsøkt holmene i fjorden. Bjørnene går fra reir til reir mens de forsyner seg grovt av både egg og unger til ærfugl og hvitkinngås. På en holme ble cirka 80 ærfuglreir plyndret av isbjørn, noe som utgjør omlag 300 egg på tre-fire dager.

Men plyndringen stopper ikke med isbjørnens inntog i reirene, både polarmåke, tyvjo og storjo tar for seg av egg og unger. Storjoen spiser i tillegg voksne fugler. Og trenden ser ikke ut til å avta.

- Når vi i tillegg registrerer en økning i antallet hekkende storjo og polarmåker i fjorden så legger dette et stort press på bestandene av ærfugl og gjess i området, sier seniorforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt.

Øyenvitne til endringene

Gabrielsen tilbringer store deler av somrene på feltarbeid på holmer og fuglefjell rundt forskningslandsbyen. Det har han gjort siden 1980-tallet, og på disse årene har han merket store endringer i dyr- og fuglelivet. I dag observerer han flere isbjørn på land enn hva som var tilfellet for noen år tilbake.

Endringene sammenfaller med den globale temperaturøkningen og havisreduksjon i Arktis.

Tradisjonelt er det ringsel, storkobbe og grønlandssel som er de viktigste byttedyrene for isbjørn på Svalbard. Men mindre havis og vanskeligere jaktforhold gjør at isbjørn i større grad tyr til annen føde enn sel, som fugleegg og fugleunger.

Verst for bakkehekkende fugler

De første observasjonene av isbjørn som spiste fugleegg på Svalbard ble gjort i 2004. Etter hvert er det registrert flere lignende tilfeller, spesielt på vestsiden av Spitsbergen, i Ny-Ålesund og Kongsfjordområdet.

Isbjørnens inntog i fuglereirene er i første omgang et problem for bakkehekkende fugler som hvitkinngås og ærfugl.

- Ved Nordenskiöldkysten viste observasjoner i perioden 2004 fram til 2014 at opptil 90 prosent av alle eggene var spist av isbjørn, forteller Gabrielsen.

Spesialiserer seg på fugleegg

Noen isbjørner ser ut som de «spesialiserer» seg på fugleegg. På ett måltid kan det gå med 30-40 egg per bjørn.

Gode og mette sover bjørnene gjerne opp mot 16 timer, før de igjen begynner å fråtse i seg egg. Isbjørn kan også jakte på egg og unger fra andre sjøfuglarter som krykkje og polarmåke, selv i bratte klippeområder.

Gjengangere

Årets sjøfugletelling fra Kongsfjorden og fugleforskernes observasjoner underbygger forskningen fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner som i vår viste at isbjørn i noen områder av Svalbard spiser mer fugl og færre ringsel på sommeren.

Men også tidligere forskning fra 2015 viser den samme utviklingen.

Vi ser en økning i at isbjørn spiser egg fra ærfugl og hvitkinngås på holmene i Kongsfjorden. Det er også noen av de samme isbjørnene som kommer tilbake til Kongsfjorden år etter år, sa Geir Wing Gabrielsen den gangen (se nyhetsartikkel på våre nettisider)

Isbjørnens eggplyndring er et veldig godt eksempel på hvordan klimaendringer kan endre økosystemet i Arktis, sa prosjektleder/forsker Børge Moe fra NINA i den samme nyhetssaken.

Lever under klimapress

Men eggplyndringa på Svalbard er ikke unik. Isbjørn i Hudson Bay i Canada har de siste årene økt inntaket av mat fra land, som gjess, egg og bær.

Forskere forventer fremover at tapet av leveområder for isbjørnen vil være størst i de sørlige delene av Nordpolbassenget, og at bestanden kanskje går ned med 30-70 prosent i kommende femtiårsperiode.

Barentshavområdet har hatt det raskeste tapet av havis de siste ti år av alle 19 områder hvor isbjørnbestandene overvåkes. Jo mindre tilgang til havis, jo vanskeligere blir det for isbjørn å komme seg ut på isen for å jakte på sel. Det er derfor grunn til å anta at bestanden av isbjørn i Svalbardområdet vil reduseres i årene som kommer.

Overvåking av sjøfugler - viktig for å forstå effekter av klimaendringer

Lokalt kan isbjørnens plyndring av egg få konsekvenser for enkelte fuglebestander, men foreløpig finnes det ikke dokumentasjon som bekrefter dette.

Overvåkingen av fuglebestandene på Svalbard er et viktig bidrag for å forstå hvordan klimaendringer, mattilgang og miljøgifter påvirker fuglebestandene i Arktis.

---

Noen fakta om årets sjøfugltelling i Kongsfjorden:

  • De fugleartene som har inngått i kartleggingsarbeidet i Kongsfjorden i sommer er storjo, tyvjo, polarmåke, ærfugl, hvitkinngjess og kortnebbgjess.
  • Flere forskere og feltassistenter fra Polarinstituttet og samarbeidende institusjoner deltar i arbeidet. '
  • Feltarbeidet inkluderer innsamling av prøver til Miljøprøvebanken og til Screeningstudier for kartlegging av nye miljøgifter. I tillegg utfører Norsk institutt for naturforskning (NINA) studier av ærfugl, tyvjo, fjelljo og storjo, mens forskere fra Groningen Universitet studerer hvitkinngjess.
  • Årets telling viser at antallet hvitkinngjess er det samme i år som i 2016, mens ærfugl har en oppgang på cirka 25 prosent. Over de siste 10 årene har bestanden av hvitkinngjess økt, mens for ærfuglene er det nedgang.
  • Antallet hekkende par med polarmåke og storjo stiger i Kongsfjorden fra 2009/2010, fra henholdsvis seks til 20 par for storjo og fra 50 til 100 par for polarmåker.
  • Antall hekkende tyvjo i Kongsfjorden er cirka 30 par per i dag.