Flere og lengre varmeperioder i Polhavet

Lange og mange varmeperioder preger Polhavet på vinteren i mye større grad nå enn for bare få tiår siden. Varmen gjør at kraftige stormer inntar regionen og hindrer havisen fra å vokse.

Forskere i arbeid på isen

Forskere i arbeid på isen

Forskere i arbeid på isen under N-ICE2015-toktet i Polhavet vinteren, våren og forsommeren 2015. Nå foreligger forskning fra toktet som viser store endringer i lengde og hyppighet til varmeperiodene på vinterstid i Polhavet. Foto: Fred Lamo / Norsk Polarinstitutt

..

Deltok på forskningstoktet

Førsteforfatter Robert Graham deltok selv på toktet i Polhavet. Nå er han ute med ferske resultater fra forskningen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Målte temperaturer

Betydelig varmere

Varmeperiodene på vinteren har økt fra fire til ti siden 1980, og disse periodene varer i gjennomsnitt 12 timer lengre, viser forskningen. Bildet er fra N-ICE2015. Foto: Fred Lamo / Norsk Polarinstitutt

storm

Lance i snøstorm

Forskningsskipet Lance i snøstorm under innfrysningstoktet, denne konkrete stormen brakte temperaturer nær 0 grader i januar 2015. Foto: Mats Granskog / Norsk Polarinstitutt

Isbjørnland

Isbjørnland

Forskningen foregikk i "isbjørnland". Foto: Fred Lamo / Norsk Polarinstitutt

..

Mørketidsbilde av Lance

Forskningsskipet RV Lance frøst fast i isen nord for Svalbard i januar 2015 og til den smeltet utover våren. Dette bildet er tatt i mørketida, i første del av toktperioden. Foto: Paul Dodd / Norsk Polarinstitutt

Siden 1980-tallet har de varme periodene i Arktis blitt over dobbelt så mange og de varer betydelig lengre, viser ny forskning som har sammenstilt vintertemperaturer i luften fra 1950 og frem til 2017.

Varmeperiodene på vinteren har økt fra fire til ti siden 1980, og disse periodene varer i gjennomsnitt 12 timer lengre, forteller forsker Robert Graham fra Norsk Polarinstitutt. Han er hovedforfatter av studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters, og som er ført i pennen av forskere fra Polarinstituttet og samarbeidende institusjoner.

Historisk høye temperaturer

I desember 2015 ble det målt hele +2,2 grader over isdekket i Arktis. Dette er den høyeste temperaturen som noensinne er målt i regionen mellom desember og mars.

– Vi ser at varmeperiodene skjer oftere enn før og de varer over lengre perioder, sier Graham.

Målinger som ligger til grunn for studien ble blant annet utført i forbindelse med prosjektet N-ICE2015, da skipet RV Lance fulgte isen sørover fra den frøs til nord for Svalbard i januar 2015 og til den smeltet utover våren. Gjennom hele vinteren, våren og forsommeren samlet forskere fra over ti land data fra polhavet, polisen og atmosfæren.

Fra -30 til 0 grader på to dager

Varmeperioder i Polhavet er ingen ny oppdagelse. Så tidlig som i 1896, under Nansens Fram-ekspedisjon, registrerte deltakerne varmeperioder på vinteren. Men hyppigheten og lengden på disse periodene var langt fra så høye som i dag. Det kan eksemplifiseres med ferske tall fra N-ICE2015-toktet som målte temperaturer som økte fra – 30 til nesten 0 grader på to dager i februar.

Mindre havis påvirker den globale oppvarmingen

Forskningen til Graham og kollegene bygger opp bevisene for at Arktis blir stadig varmere. Oppvarmingen i Arktis skjer omtrent dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet. Denne betydelige regionale oppvarmingen fører til stadig mindre havis, smelting av isbreer og innlandsisen på Grønland.

I løpet av vinteren 2015-2016 var temperaturene i Arktis nesten 2 grader varmere enn de tidligere rekordene. Havisen hadde også et rekordlavt utbredelse i mars 2017.

– Siden havisen vokser og tykner til når det er høst og vinter, vil varmere vintertemperaturer hindre at isen vokser og ekspanderer, noe som gjør at den globale oppvarmingen i Arktis går raskere, forteller Graham.

Flere kraftige stormer i Polhavet

Når det blir flere varmeperioder i Polhavet, blir det også flere stormer.

– I de senere årene kan man se at hver varmeperiode kan assosieres med kraftige stormer i regionen. Disse stormene blåser varm vind fra sør, for det meste luft fra Atlanteren, og inn i Polhavet.

Videre har varmeperioder og stormer den samme effekten. Jo flere stormer, jo flere varmeperioder, noe som igjen fører til flere dager med temperaturer over -10 grader, og dermed blir gjennomsnittstemperaturen varmere.

Brekker opp isen

Så langt sier ikke forskningen noe om hva som forårsaker de sterke stormene i Polhavet, men nyere studier viser at redusert isdekke og værforandringer som følge av klimaforandringer kan gi flere stormer.

Det som derimot er sikkert er at den økte hyppigheten og lengden av varmeperiodene påvirker isdekket i Polhavet, og at stormene bidrar til å redusere dannelse og utbredelse av havis.

– Stormene som bringer varm luft hindrer ikke bare at ny is dannes, men kan også brekke opp isdekket, forteller Graham.

Det neste steget for Graham og kollegene er å forstå hva som forårsaker at det er oftere sterke stormer i Polhavet.


Relevante lenker (filmer fra N-ICE2015-toktet):


https://www.youtube.com/watch?v=M2p6FrAtBcI

https://www.instagram.com/p/BQVOV8shGDB/?taken-by=oceanseaicenpi