På leit etter (stein)harde fakta om Svalbards natur

Hver sommer reiser geologene våre på feltarbeid til Svalbards villmark for å studere de særegne fjellformasjonene på øyriket. I år er målet fjellene rundt Kongsfjorden, hvor en historisk mega-fjellkjede og dagens isbre-landskap skal under lupen.

nn

Snart klar for årets feltarbeid

Geologene Synnøve Elvevold, Per Inge Myhre og Tamer Abu-Alam forbereder seg til årets feltarbeid som starter i neste uke. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

..

Feltområdet sommeren 2017

I dette området, på andre siden av Kongsfjorden fra Ny-Ålesund, skal geologene drive årets feltarbeid. Foto: Per Inge Myhre / Norsk Polarinstitutt

...

Kontorsteiner

Per Inge Myhre anslår at de vil samle med seg rundt 200 kilo med stein tilbake til steinarkivet. Her et utvalg av steiner som er utstilt på geologens kontor i Tromsø. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

I over to uker skal geologene fra Polarinstituttet vandre i dette landskapet på jakt etter «nye» steiner som kan gi bedre og kanskje nye svar om berggrunner.

Viktig arkiv

Steinene skal måles og fotograferes, og når forskerne er tilbake til kontorene i Tromsø skal steinene analyseres og arkiveres i steinarkivet ved Polarinstituttet.

Målet med arbeidet er forstå mer av Svalbards historie og se geologien der i en større, og gjerne global sammenheng.

Bergarter inneholder mye informasjon om jordens oppbygning og historie, og ved å studere dem får vi en bedre forståelse av utvikling, krefter og prosesser som former jorden i dag og fremover, sier geolog Per Inge Myhre.

Feltarbeid på Svalbard har gjennom årene avdekket rike forekomster av fossiler av marine reptiler i Svalbards svarte skiferbergarter og spor etter omtrent alle jordas geologiske perioder, 2-3 milliarder år tilbake i tid. Årets feltarbeid fokuserer på en periode (blant venner kalt Silur) da området var del av en gigantisk fjellkjede på størrelse med dagens Himalaya.

– Vi skal finne ut hvordan strukturer og bergarter fra denne fjellkjeden ser ut i dagens bre-landskap. Hypotesen er at det er sammenheng mellom posisjonen til brefontene og geologien.

- Fossilene har fått hard medfart

De lagdelte fjellene på Svalbard, med ras-urer og flate topper, består av tidligere tiders avsetninger i elver, myrer, strandsoner og havet.

Organismene, dyrene og plantene som levde i disse forhistoriske miljøene er oppbevart som fossiler inni de enkelte avsetningene.

– Våre bergarter har imidlertid blitt kraftig omveltet dypt nede i jordas indre, så fossilene har fått hard medfart, forteller Myhre. 

200 kilo stein i ryggsekkene

Hva årets feltarbeid vil konkludere med vet vi ikke ennå. Per Inge Myhre anslår at de vil samle om lag 200 kilo med stein, og det vil være både granitt, gneis, glimmerskifer og marmor blant disse. Han tror at også i år vil han la seg overraske.

Vi gjør som regel uventede funn under feltarbeidet. Noen litt mer rare observasjoner passer ikke alltid sammen med dagens kunnskap, så det skal bli spennende å løse slike mysterier. Det kan for eksempel være funn av mineraler vi ikke ventet å finne og ulike bergarter som vi har trodd ikke passet sammen.

Følg sommerens geologiske feltarbeidet på sosiale medier:

https://twitter.com/NPIgeology

https://www.instagram.com/npigeology/