Jakter på nye rypetall

Jaktdata viser andre trender enn overvåkingsdata for bestanden av svalbardrype. I et nytt prosjekt skal jaktstatistikken undersøkes nærmere for å finne årsakene bak de ulike tallene.

,,

Under lupen

Det nye rypeprosjektet foregår i nærområdet rundt Longyearbyen. Feltarbeidet startet opp i slutten av juli og varer frem til sist i august. Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

..

På feltarbeid

Sommerens rypetellere er fra venstre Marita A. Strømeng, Kine Hokholt Bjelland og Sidsel Grønvik. Frode T. Stefanussen var ikke til stede da bildet ble tatt og Eva Fuglei står bak kameraet.  Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

..

Eva Fuglei

Eva Fuglei er leder for det nye prosjektet om svalbardrypenes jaktstatistikk. Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt

,

Svalbardrype i sommerdrakt

Fjellrypene på Svalbard har blitt jaktet i flere hundre år, først av overvintrende fangstmenn og i dag av fastboende, et fåtalls fangstmenn og noen tilreisende. Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

Forsker Eva Fuglei fra Norsk Polarinstitutt er i gang med et nytt prosjekt som skal undersøke jaktstatistikken til svalbardryper og i den sammenheng skal stegg, rypehøner og kyllinger telles.

Feltarbeidet startet opp i slutten av juli og vil vare frem til sist i august, i nærområdet rundt Longyearbyen.

Tidspunktet for tellinga er ikke tilfeldig valgt fordi svalbardrypene parer seg i mai og eggleggingen starter i juni. Eggene, gjerne mellom 9-10 egg per høne, klekker i juni/juli og nå i overgangen juli/august kan vi finne høner med kyllinger.

Feltarbeid på Svalbard byr, som mange erfarer, på storslagne naturopplevelser, og Fuglei fikk festet til film når hønemor med kyllinger tuslet forbi henne. Se filmen her (skru på lyd så hører der kyllingene og hønemor).

Rypetelling i juli og august er magisk og særlig her på Svalbard siden rypene ikke har frykt for mennesker. Hønemor kom tuslende nedover mot meg med alle kyllingene sine og passerte rundt føttene mine. En stor opplevelse, forteller hun.

Lang jakthistorikk

Vi må langt tilbake i tid for å finne bakgrunnen til rypeprosjektet og hvorfor fuglene nå telles. Fjellrypene på Svalbard har blitt jaktet i flere hundre år, først av overvintrende fangstmenn og i dag av fastboende, et fåtalls fangstmenn og noen tilreisende.

Et eldre høstingseksperiment fra 1980-tallet dokumenterte et overskudd av ryper og dokumenterte således at det fantes overskuddsfugl å høste av på 1980-tallet. Jaktrapportering ble innført i 1997, og året etter ble jegerne i tillegg bedt om å innlevere en vinge fra hver rype frivillig. Dette gir to typer viktig informasjon av nyere dato om rypene.

– Vi får oversikt over antall felte ryper per år og andel ungfugl i bestanden som bestemmes fra de innleverte vingene.

Overvåker rypene

Jaktstatistikken fra 1997 til 2015 viser en negativ trend i både antall skutte ryper per år og andel ungfugl jaktet. I tillegg til jaktstatistikken finnes det en tredje informasjonskilde om svalbardrypene og det er data fra den årlige overvåkingen av bestanden. Denne overvåkingen har pågått siden 2000 etter standardiserte metoder, som ikke endres over tid, og viser at hekkebestanden av svalbardrype fra 2000 er forholdsvis stabil. 

– I løpet av april måned teller vi antall territorielle stegg fra faste lyttepunkter. Disse dataene gir en god indikasjon på årets hekkebestand. Overvåkingen har vist at hekkebestanden av svalbardrype fra 2000 er forholdsvis stabil og har variert fra 1 til 5 stegg per kvadratkilometer i overvåkingsområdene Adventdalen og Sassendalen med sidedaler, forteller Fuglei.

Fyller kunnskapshull

De motsatte trendene i dataene fra jaktstatistikken og overvåkingen har avdekket kunnskapshull som er viktig å fylle for at forvaltningen av svalbardrype skal kunne gjøres på en ansvarlig og bærekraftig måte.

Målet med prosjektet er å finne de underliggende årsakene til at jaktdataene viser andre trender enn overvåkingsdataene for bestanden av svalbardrype. Dette vil gjennomføres ved å validere vingedataene og å undersøke om de motstridende trendene skyldes endringer i jegernes atferd.

Vi ønsker å finne svar på om andelen ungfugl fra det innsamlede vingematerialet gjenspeiler andelen ungfugl vi registrerer i rypeflokkene i slutten av august, og om jegerne har endret jaktadferd siden jaktrapporteringen ble innført i 1997 og hvilke faktorer påvirker jegernes praksis og jaktuttak.

Jakter mer forsiktig nå enn før?

Tidligere studier av rypejegere i Norge har gitt kunnskap om endringer i jegeres atferd, preferanser for ulike forvaltningstiltak, samt holdninger til jaktrestriksjoner. 

– For rypejakten på Svalbard kan en mulighet være at det i dag jaktes mer forsiktig og at for eksempel hele kull ikke lenger felles ved jakthendelse, noe som vil gjøre at fellingstallet på ungfugl ikke vil reflektere produksjonen i bestanden. På fastlandsnorge har det skjedd store endringer blant rypejegerne som kan ha sammenheng med nedgangen i rypebestandene der og hvor høstingen nå skjer langt mer forsiktig enn tidligere. Kan dette ha farget holdningen til jakt hos jegere på Svalbard?, spør Fuglei.

Prosjektet skal søke å finne svar på dette og vi kommer tilbake med resultater når det er klart.

Det er Svalbard Miljøvernfond som finansierer prosjektet.